Noen her som vil ha flere barn men mannen ikke vil?

[Anonym bruker]

Nå skal det sies at jeg har en baby på 10 uker. Men jeg VET at jeg vil ha flere barn om noen år. Jeg er selv enebarn og den eneste jeg ønsker meg gjennom hele min oppvekst var et søsken. Følte meg så ensom så vil gjerne gi gutten min et søsken.

Fødselen var jo selvsagt det mest fantastiske jeg noensinne har opplevd og jeg vil så gjerne oppleve det en gang til. Jeg blir så lei meg når han sier han ikke vil ha flere barn for jeg vil så gjerne oppleve å gå gravid og føde igjen..

 

Flere som er i samme situasjon? Hvordan takler dere det?

 

Må bare si at dette ikke er noe jeg går å tenker på hver dag hele dagen, men har det i bakhode hver gang noe nytt skjer med sønnen min. Litt sånn, dette var første og siste gang jeg opplever dette...

Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått sønnen min og elsker han utrolig høyt, men jeg syns det er så sårt å tenke på at jeg kanskje ikke får oppleve å ha en liten baby igjen...

 

Anonym poster: f0f4423e18cf77c8c03ce8dc4eff8591

[Anonym bruker]

jeg er dagsventende med jente nr 3 Hos oss er det omvent.....min mann snakker allerede om neste barn, som han mener bør komme kjapt, da jeg nå er 37år.

 

Jeg hadde en datter da jeg traff minn mann, og vi har nå isammen ei på 15mnd og ei til rett rundt hjørnet.

 

Min største drøm har alltid vert å få 2tette barn. Jeg forstår deg veldig godt. Kan hende din mann skifter mening litt etter vert, når barnet blir litt eldre, og han oppdager for alvår hvor fantastisk det er å være far

 

Anonym poster: 4c1e8e9f31a1b6afd034304f621dc0ec

[Mamma til tre gutter]

Trur nok dette endrer seg når han ser gleden med barn. Nå er jo babyen din så liten men når gutten din gjer mer av seg og prater, ler og leker så smelter nok det hjerte på far og ønsker seg flere barn.. Men ikkje mas men la det være et poeng tema.. Eg har alltid sagt eg skal ha tre barn, mannen var fornøyd med to.. Men nå har vi tre helt herlige gutter, eg kunne tenkt meg en til men tre holder nok og må nok høre på gubben her.. Men vi har da tre stk og er veldig fornøyd..

[Anonym bruker]

Her er det omvendt.

 

Mannen vil, men ikke jeg... Har to fra før.

 

Anonym poster: 91df8126b85c466b0d4ae53aceb19b06

[Anonym bruker]

Jeg har 1 barn og ønsker meg et til. Mannen vil ikke ha flere. Jeg har ventet i 5 år på hans velsignelse. Jeg klarer snart ikke se på ham mer. Dumt, men her blir det snart skilsmisse. Skjønner ikke hvorfor han heller vil skilles. Håper det går bedre for dere. Jeg ga beskjed tidlig i forholdet hvorfor jeg ønsket meg mer enn ett barn. Han sa det var greit.

 

Anonym poster: 151c64bb0d26af0fba8f3021c597b137

[Anonym bruker]

Vi har ett barn og jeg har ønsket meg fler (hvertfall ett til) i 3-4 år nå. Min samboer ønsker ikke fler og dette gnager på forholdet.

 

Han sa tidligere at han ønsket maks 2, men så langt synes han det er nok med det vi har. Jeg er evig takknemlig for det barnet vi har, men klarer ikke å forsone meg med at det ikke blir fler, så her går det også mot brudd. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal si det til han.

 

I deres tilfelle kan det jo hende mannen din ombestemmer seg når han får litt tid på seg.

 

Anonym poster: cd92311423078d59c69cf84418ff7ec1

[Elsker livet]

Vi var heldigvis enige om hvor mange barn vi skulle prøve på før vi giftet oss. Ikke slik at det var 100 % spikret, var lov å justere det litt. Nå har vi 4 som vi var enige om. Mannen min kunne godt tenkt seg 1-2 til, men jeg er lei av graviditet og syns jeg har gjort mitt. I så fall får det bli den dagen menn kan bli gravid.

 

 

Håper mannen din endrer mening etterhvert, jeg tror jeg hadde følt det som en stor sorg om min mann nektet meg flere enn ett barn.

[Elsker livet]

Ett argument for mer enn 1 barn er at det ene barnet krever mye mer av foreldrenes deltagelse og er mer arbeid alt i alt når det ikke har søsken. Jeg føler faktisk jeg får mer tid til meg selv nå som vi har 4 i forhold til 1.

[Gjest Sekretøsa]

Det der kan endre seg så raskt! Når jeg fikk min første skulle jeg aldri i livet ha flere. Makan til mas og bråk det var med den ungen som skreik og bar seg i 7 mnd (kolikk så det holdt). Så ble jeg gravid igjen gitt, og sa at 2, det holdt i massevis! Han viste seg å være tidenes roligste baby, og jeg nøt hvert sekund. Men nok var nok, vi var 4 og skulle ikke utvide.... 2 barn holdt, det var vi begge enige om!

 

Hilsen hun som nå er gravid med nr 3

[Anonym bruker]

Mannen ville ha 2, jeg ville ha 3. Nå er jeg gravid med nr 3. Han var veldig lett å få med på det da, var ikke så veldig bestemt på 2.

 

Jeg synes forøvrig det var enklere med 2 enn 1 barn. De leker sammen og underholder hverandre. Da vi bare hadde 1 barn hang han i beina våre hele tiden.

 

Tror allikevel aldri jeg kunne gått fra mannen min pga uenighet om barn. Jeg prioriterer først og fremst de barna jeg har og gjør det jeg kan for å skape et trygt og stabilt familieliv for dem. Ville aldri gjort eldste til skillsmissebarn pga egne ønsker om flere barn.

 

Anonym poster: 3398aee079b3d90d36dd0e231837f761

[Førstemann]

Min mann var som din. Når første var lita, var han fast bestemt på at 1 var mer enn nok. Etterhvert som hun vokste til og fikk behov for lekekamerater, ombestemte han seg. Han sier stadig at han er glad for det, jentene våre har stor glede av hverandre og leker godt sammen til tross for over 3 års aldersforskjell.

 

Nr 3 får nok bli med drømmen for min del. Kunne aldri gått fra mannen pga det, men så har vi to prøverørsbarn så er jo særdeles usikkert om det hadde blitt noen nr 3 i det hele tatt om vi hadde prøvd.

[Fomle84]

Hadde også vært avventende når baby er så liten. Min mann har også slitt litt med å knytte seg når de har vært så små fordi de da er så avhengig av mor. Han liker de best når de er litt større. Vi sa 3 før vi giftet oss, men etter nr. 2 og noen strevsomme år med jobb og skolegang ville han gi seg. Men jeg ville ha 3.. Er nå gravid med tredje, mannen sa han ga seg for hudfreden og min skyld. Kan jo aldri angre på de barna man får, bare de man ikke får... Men etter denne er det stopp. Orker ikke gå gravid flere ganger..

[Anonym bruker]

Har det ganske likt her og på en måte. jeg gjorde det veldig klart for min samboer som ikke brydde seg stort om han fikk barn eller ikke før vi ble sammen at jeg ønsket meg minst 3 barn men går med på 2.

 

jeg går ikke på noen prevenson og han hopper av i svingen noe som førte til vår nydelige datter på nå 5 mnd. han har trekk seg unna meg mer og mer siden vi fant uat at vi ventet barn. jeg ønsker meg en ny ganske rask egentlig, drømmen har alltid vært to tette og har også et ønske om enda flere barn, han vil nå ikke ha noen flere overhode og det ødlegger for oss. er super fornøyd med frøkna mi å kan gjerne vente noen år, men tanken på at han absolutt ikke vil ha flere plager meg desverre veldig:(

 

 

Anonym poster: 5a1a6f120a8b7d42e9796f0fced1bdca

[Anonym bruker]

Dette var akkurat som å lese om meg selv! Er i samme situasjon. Sønnen min er 3 år. Jeg har "mast" om nr to i over to år nå, men mannen min er helt bestemt på at han ikke skal ha flere barn, noensinne. Sier han er fornøyd med slik vår familie er nå. Jeg tenker på å gi sønnen min søsken, for jeg selv har hatt så uendelig stor glede av min bror. Jeg har sluttet å spørre han om barn, det blir bare sure miner av det. Skal sies at vi var unge da sønnen vår ble født (20 år), så jeg har enda et håp om at mannen min skal modne etterhvert som alle kompisene hans også stifter familie Selv sier han at han kommer til å snitte seg så fort han er gammel nok til det

 

Så jeg forstår deg godt, det er ingen hyggelig situasjon, selvom jeg er veldig takknemlig for det barnet vi faktisk har

 

Anonym poster: 61804be613db8205048f7a831830d92c

[Anonym bruker]

Synes kanskje det var litt tidlig å diskutere dette noe mer med mannen når babyen er bare 10 uker....?

Da er man jo helt i tåka, både mor og far ;-)

Jeg var helt overveldet de første tre-fire mnd etter jeg fikk første, og mannen enda lenger....

Etter hvert som de blir større, pludrer og smiler og man får mer kontakt, forandrer det seg gjerne. Er som med fødsel - man glemmer hvor slitsomt det er ;-)

La det ligge noen mnd og ta det opp igjen da!

Hilsen ei med 3 :-)

 

 

Anonym poster: 80cc832bb2f9f3faa7af53fa32d32b9c

[Anonym bruker]

Her er det motsatt, jeg føler emg ferdig og mannen vil gjerne har 2-3 til..

Vi har ei jente på 1,5 år og stortrives med å være mamma.

Men ett er mer enn nok for meg, da jeg og mannen ble sammen ville jeg ikke ha barn, men ga et løfte om at jeg skulle tenke på det og ble enig med meg selv at et barn skal jeg ha.

Men mannen vil så veldig gjerne ha flere og omtrent hver dag snakker han om navn han har tenkt på til lillesøster eller lillebror eller ting han har sett på som kan bli kjempe gøy når det kommer en til osv osv.

Må og tilføye at jeg er ung og mannen er 15 år eldre enn meg, han føler hastverk mens jeg føler jeg har mange år på å eventuelt bli klar for en til.Jeg syntes det er veldig vanskelig for jeg vil jo at han skal være lykkelig og få den familien han vil ha, men han visste jo også hva han gikk til sammen med meg..

Nei huff.. blir litt trist av detta jeg...

 

Anonym poster: a9d2637ffcb2db5c1788adc8e5f9acca

[Anonym bruker]

Dette var akkurat som å lese om meg selv! Er i samme situasjon. Sønnen min er 3 år. Jeg har "mast" om nr to i over to år nå, men mannen min er helt bestemt på at han ikke skal ha flere barn, noensinne. Sier han er fornøyd med slik vår familie er nå. Jeg tenker på å gi sønnen min søsken, for jeg selv har hatt så uendelig stor glede av min bror. Jeg har sluttet å spørre han om barn, det blir bare sure miner av det. Skal sies at vi var unge da sønnen vår ble født (20 år), så jeg har enda et håp om at mannen min skal modne etterhvert som alle kompisene hans også stifter familie Selv sier han at han kommer til å snitte seg så fort han er gammel nok til det

 

Så jeg forstår deg godt, det er ingen hyggelig situasjon, selvom jeg er veldig takknemlig for det barnet vi faktisk har

 

Anonym poster: 61804be613db8205048f7a831830d92c

 

Er som å lese om meg selv det der! Håpet også at samboeren skulle endring mening etterhvert som vi ble litt eldre, men barnet er nå 9, og han kommer nok aldri til å endre mening. Det er litt sårt, men jeg har godtatt det.

 

Anonym poster: 394244762ae1bb8a1f553980165726b6

[Anonym bruker]

Har ett barn før min mann, å da jeg traff han skulle han ALDRI ha barn. Men temaet dukket opp igjen og igjen så til slutt var det han som maste på at vi skulle ha barn. Venter nå vår tredje i lag:0)

 

Anonym poster: ec11e68a8492fa5febf50b6fcd4f7203

[Anonym bruker]

Hei. Dette er første gang jeg skriver i et forum, så litt beskjeden. Selvom det ikke er nødvendig her😊. Jeg har en sønn fra tidligere forhold. Samboeren min og jeg har kjent hverandre i 5 år og bodd sammen i huset hans i 3. Jeg har spurt litt fram og tilbake om jeg kan kjøpe meg inn hos han (2 år siden) og om vi skal ha barn. Han har vært veldig fram og tilbake om han vil det eller ikke. Får altså ikke noe ordentlig svar og at vi har det bra som vi har det. Forteller meg også at det er lurt å vente for å se hvordan det går med oss, (i mine øyne har vi det bra og vi har valgt livet sammen?) Vi er jo tidlig i 30 årene begge 2. Vi begge har fast jobb og helsa med oss! Det er for meg vanskelig å forstå hva han mener. Plutselig får jeg høre ting i familieselskap, som jeg egentlig burde vite først. Han sier han ville satt pris på at jeg tar abort om jeg uheldigvis skulle bli gravid. Han har en uting og det er at han spiller på nettbrett hver dag og hver helg. Har vært en lang periode hvor han spilte 5-8 timer om dagen. Han er super god mot sønnen min, beskyttende og gir masse kjærlighet😍. Huff.... føler dette egentlig ble en masse rot😂 Noen som har noen svar eller spørsmål kanskje??😊

 

Anonymous poster hash: 91729...7be

[Anonym bruker]

Høres ikke bra ut. Høres ut som han egentlig ikke er så interessert i en fremtid med deg 😞😕

 

Anonymous poster hash: 971a1...027

[Anonym bruker]

Ja ,men når jeg ble gravid likevel,ble han veldig glad, han orket egentlig ikke begynne på nytt da de andre var 16,13 og 10,men ingen av oss angrer at vi fikk lillegutt, som nå er 1 år den 1 oktober de andre gutt elsde og jentene er så stolte <3

Anonymous poster hash: 7ac1f...b13

[Anonym bruker]

Babyen din er 10 uker. Mannen din tenker kanskje ikke akkurat rasjonelt på dette temaet akkurat nå. Det er nok travelt og han føler det er nok med babyen akkurat NÅ. Han kan ombestemme seg om en stund. Jeg hader prøvd å legge disse tankene på is og kost meg med sønnen min. Ta det opp igjen om 6-12 mnd, da kan det veldig godt være han tenker annerledes på det 😉 Gratulerer med en sønn og kos deg med ham i permen 😍 Har forresten nettop fått barn nr 2. Jeg var usikker på om jeg ville ha en til i Vertfall 2 år.... Man kan endre mening 😉💙

 

Anonymous poster hash: 6c6b5...86c

[Anonym bruker]

Hei. Dette er første gang jeg skriver i et forum, så litt beskjeden. Selvom det ikke er nødvendig her. Jeg har en sønn fra tidligere forhold. Samboeren min og jeg har kjent hverandre i 5 år og bodd sammen i huset hans i 3. Jeg har spurt litt fram og tilbake om jeg kan kjøpe meg inn hos han (2 år siden) og om vi skal ha barn. Han har vært veldig fram og tilbake om han vil det eller ikke. Får altså ikke noe ordentlig svar og at vi har det bra som vi har det. Forteller meg også at det er lurt å vente for å se hvordan det går med oss, (i mine øyne har vi det bra og vi har valgt livet sammen?) Vi er jo tidlig i 30 årene begge 2. Vi begge har fast jobb og helsa med oss! Det er for meg vanskelig å forstå hva han mener. Plutselig får jeg høre ting i familieselskap, som jeg egentlig burde vite først. Han sier han ville satt pris på at jeg tar abort om jeg uheldigvis skulle bli gravid. Han har en uting og det er at han spiller på nettbrett hver dag og hver helg. Har vært en lang periode hvor han spilte 5-8 timer om dagen. Han er super god mot sønnen min, beskyttende og gir masse kjærlighet. Huff.... føler dette egentlig ble en masse rot Noen som har noen svar eller spørsmål kanskje??

 

Anonymous poster hash: 91729...7be

Det kan være lurt å åpne "nytt emne" slik at de som leser tråden ser at det er DU som lurer på noe og ikke trådstarter som startet tråden for 3 år siden....

 

Anonymous poster hash: b5bd3...230