JEG er så sint hele tiden :(

[Mango86]

Skjønner ikke hva som feiler meg. Lunten min er superkort og eksplosjonen gigantisk Kan bli RASENDE på mannen min av ingenting. Igår fordi han var for sen med å kikke på tv'n når jeg skulle vise/forklare en reklame der, i natt fordi han gjespet stort og gryntet fryktelig når den lille våknet for ny bleie og mat (noe som ente med jeg trampet ut på badet og kastet en drit-bleie på han når han kom tuslende utav senga!). Jeg er rett og slett så forferdelig og jeg vet det selv! Hjelp!

Jeg er ett skikkelig pms-monster x 1000! Den lille er 7 uker og jeg har vært slik de siste 3 ukene. Fortsetter det slik så ender jeg opp med å flytte fra både mann, barn og katt for å bo i en hule helt alene...

Noen gode råd?

[Lisse_01]

Uff.. Høres ikke koselig ut for hverken deg eller mannen. Hehe..

Har desverre ingen gode råd. Men er kanskje hormoner som herjer?

Får du nok søvn?

[Lisjtuppa]

Jeg føler med deg HI. Har det slik selv, et feil ord fra noen og jeg glefser! Jeg prøver å skjerpe meg, men det er jammen ikke lett:p

[November-spire-79]

Høres ut som du også er sliten og trøtt? Ikke noe godt å ha det sånn. Jeg kjenner det koker innimellom jeg også, men jeg griner istedenfor å kjefte da......

[Turbojenta og lillesøster]

Sjekk jernnivå hos legen hvis du føler deg sliten i tillegg. Hadde spart meg for mye drit når jeg fødte sist hvis jeg hadde funnet det ut litt tidligere ;-)

[Mango86]

Jeg føler meg helt tappet for energi. I tillegg har vi nettopp flyttet, og jeg kjenner ingen her, dvs jeg har ingen venner jeg kan gå tur med eller besøke. Ingen å snakke med Så da blir jeg bare gående hjemme, og føler frustrasjonen topper seg enda mer når jeg henger etter med alt. Mannen er ikke flink til å "se" ting som må gjøres, som f.eks vaske klær, fylle i oppvaskmaskinen o.l. Har tatt det opp med han, og han lover han skal bli flinkere til å hjelpe til. Allikevel var det jeg som støvsugde, vasket gulv, vasket 4 maskiner med klær (hadde bare 1 ren body igjen til den lille da jeg har droppet klevasken en periode), og han satt på ræva i sofaen... I tillegg ventet vi besøk på kvelden, så da måtte vi gjort litt siden det så bombet ut her...

Har igrunn lovd meg selv å ikke gjøre noe idag, men må sette på en maskin med klær så vi kanskje har håndkle for denne uken også...

Jeg er ikke flink til å snakke/si hva som frustrerer meg, jeg lukket meg inne i frustrasjonen, enklere det enn å ta det opp når jeg vet ingenting skjer allikevel. Vurderer å reise bort litt, kanskje besøke min søster for å få litt avstand og vurdere hele forholdet vårt Vet ikke om det er hormoner som gjør jeg tenker og føler det slik, det var ikke slik før vi fikk barn...

[BirgittaBlix]

Stopp en hal! Det er helt normalt å være irritert og sint så kort tid etter fødselen. Og først må jeg bare få lov til å si at du absolutt under ingen omstendigheter må vurdere å gå ut av forholdet. Dette er en *unntaksituasjon* og den kan vare lenge. For oss har den vart helt til nå, og barnet er 14 mnd. Selv hadde jeg faktisk en fødselsdepresjon, men jeg fant ikke ordentlig ut av det før etter fire mnd. Irritasjon og sinne er et typisk tegn på depresjon. Ikke at du nødvendigvis har det. Uansett. De fleste par som går fra hverandre gjør det i løpet av barnets første leveår, og det er det en grunn til. Vent. Se ann situasjonen. Ting forandrer seg..

 

Skriver en litt annerledes blogg om mammlivet, hvor blandt annet temaer som dette blir tatt opp.

 

http://relativtunge.blogspot.no/

[sjoko10]

jeg har det også sånn. tåler ikke mannen fortiden. er nesten sånn er rett før eg ikke orker mer, men vet det e bare en stund eg tenke sånn så går det over