Gå til innhold

Mannen blir så fort sint. Takler dette så utrolig dårlig. Mister verdighet og følelser. Noen som har råd?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ingen er jo perfekt. Min mann er full av gode egenskaper. Men blir lett sint og kan få noen utbrudd. Ikke alvorlige om jeg ikke hiver bensin på bålet. Men han kan ofte bare reise seg brått å gå sine vei. Kommer tilbake litt seinere og har som regel roet seg.

Men synes temperamentet hans er litt flaut.

Jeg føler det dreper alt av romantikk, god stemning og følelser.

I mine drømmer er en mann lun og stø som et fjell. Ikke et lemmen som fyker opp for ingenting.

Jeg innbiller meg at jeg kunne taklet mange andre feil hos en mann bedre. Bare ikke sinne. At for meg funker det dårlig når det kommer til å bevare romantikken.

 

Noen som er gift med en hissigpropp som takler det bra? Klarer du å beholde følelser og respekt selv om de sv og til blir banale?

Er litt nedfor for jeg føler sinnet hans tar for mye plass og ødelegger.

Men som sagt... ingen er perfekt :-/

 

Anonym poster: 8362deebac1dc969496f8f2579cfbd5f

Fortsetter under...

Skrevet

Her er det nok jeg som er den hissige :( Mannen er rooolig! Han synes det er slitsomt når jeg hisser meg opp, men jammen ikke lett å forandre seg!

Skjønner deg godt da. De få gangene mannen hisser eg opp, synes jeg ikke det er noe kjekt. Så derfor jobber jeg med meg selv hele tiden. Er ikke slik at jeg slenger med dører/hiver tallerkener i veggen, men hever stemmen (uten at jeg er klar over det selv).

Så da får jeg dårlig samvittighet....

 

Anonym poster: e409e2b19c33c821eccd40496f46e08b

Skrevet

Samme her :(

 

Anonym poster: 9441db90b4651809f44cd7e1356601a2

Skrevet

Opp

 

Anonym poster: 8362deebac1dc969496f8f2579cfbd5f

Skrevet

Min mann har også svært vekslende humør og jeg sliter også med det. Men allikvel har vi vært sammen i over 15 år.........

 

Kan dessverre ikke gi deg noen gode råd.

 

Irriterer meg veldig over at det av og til gjør at jeg blir konfliktsky fordi jeg er redd for hans (overdrevne) reaksjoner.

 

Anonym poster: d2465cb5dee5e8eeb384e0b88f876231

Skrevet

Jeg hadde pisset på meg om min mann hadde vært av den hissige typen. Er ikke vant med det.

 

Har du snakket med han om problemet når det ellers er god stemning? Eller eksploderer han da også? Kanskje du kan oppfordre han til å reagere litt tidlig om han blir irritert, så slipper dere kanskje de store utbruddene.

Annonse

Skrevet

Det hjelper kanskje ikke... men jeg har en mann som også "eksploderer" av og til...

Jeg begynner alltid å le... synes han er så ur-komisk når han tar full fyr. Stort sett begynner han også og le da- men noen ganger gir han seg bare ikke.

Da er det ikke komisk lengre, ber ham om å ta seg sammen. Så sur-muler han en stund - slår i en vegg eller noe. Også går det over til slutt.

 

Vi er gravid- og jeg har sagt at disse utbruddene må han holde seg langt unna barnet med. Skjer ikke det- så er det kort prosess.

Finner meg ikke i slike utbrudd.

 

Anonym poster: 2e75ee9f119152464e97a8f21d8a8b12

Skrevet

Jeg er sammen med en tidligere hissig-propp.

 

Fortsatt kan han bli fort sint for småting, men sjelden med meg i nærheten og aldri med barnet. Jeg begynte faktisk å svare med samme mynt, altså jeg gikk ikke men sa temmelig strengt at dette fant jeg meg ikke i. At han måtte roe seg ned osv.

 

Virket på min skatt hvertfall

Skrevet

Takk for alle svar. Heldig du siste som klarte å overstyre han.

Her i huset nytter det ikke å bli likedan. Da raser han på dør som det offeret. Han reagerer pussig nok veldig selv om noen viser HAN sinne.

Temmelig urettferdig.

Hi

 

Anonym poster: 8362deebac1dc969496f8f2579cfbd5f

Skrevet

Når jeg ble sammen med min mann var han slik du beskriver din. Natt i bagdad på 2 sek, brølte og slo i bordet, kastet ting, heeelt idiot!! Snakket med ham etter hvert utbrudd at dette er ikke greit osv, han tok det til seg og ordnet selv opp i rotet etter utbruddene men surmulte i flere dager. Men da var vi 16 år... Han roet seg etterhvert som han ble eldre og mer moden.

Nå 13 år seinere har han fremdeles utbrudd av dimensjoner, men bare når han drikker. Derfor gidder jeg ikke gå ut sammen med ham og nekter ham rett å slett å drikke seg brisen engang når jeg er tilstede. Skal han på noe tar jeg ungene med meg og. overnatter hos mine foreldre eller reiser på hytten.

Til vanlig blir han sur i steden for laaangsur!

Og jeg løser det problemet med å drite i det ;) Jeg er blitt så utrolig god på å drite i det hvis han ikke tar ting opp på en ordentlig måte. Så nå ser han ingen annen utvei enn å gjøre nettopp det.

 

Anonym poster: 312fe8b2826c24db409f29dd359648ff

Skrevet

Min samboer er også av det litt hissige slaget. Før ble jeg "redd" når han raste, men nå tar jeg til motmæle og konfronterer han med oppførselen hans. Kanskje ikke akkurat der og da, men når han har roet seg ned tar jeg det opp med han og sier at jeg ikke aksepterer slik oppførsel.

 

Jeg tror nok mannen din er av den "krenkbare" typen som fort blir sint selv, men ikke tåler at andre oppfører seg på samme måte. Du bør ta det opp med han på en rolig måte og komme med konkrete episoder og fortelle han hva det gjør med deg. Og dersom han ikke greier å endre seg på egenhånd bør han få hjelp. Det værste du kan gjøre er å bli undvikende og unngå konflikter pga hans temprament. Da vil det nok eskalere fordi det blir "godtatt". Og er han truende til å bli voldelig, kom deg vekk med en gang!!

Skrevet

Vi har vært sammen i 12 år. Han har ikke greid å slutte. Men det går i perioder og kan ta seg sammen i noen måneder for så miste litt grepet.

Han er ikke blitt verre. Men jeg er mindre glad i han.

Han kan være så hengiven, søt og god. Før nøt jeg det. Men nå sitter jeg med en liten bismak for jeg vet han kan rase for bagateller, nesten som et barn. Utrolig opptatt av sine følelser, sin side og sine ønsker og ikke et forsøk på å lytte og forstå meg. Vår 9-åring er mer moden.

Dette er for meg egoistisk og barnslig oppførsel. Når han har kjølt seg ned er jo han litt mer klartenkt. Men da er det for seint :-/

HI

 

Anonym poster: 8362deebac1dc969496f8f2579cfbd5f

Annonse

Skrevet

Min er et helvette til tider på morningen.. :( Noen ganger har jeg bare lyst til å grine, men så snart han får i seg litt mat er han snill som et lam. Bruker å lage mat til ham så fort som jeg kan når han står opp :P

Gjest Antarctica
Skrevet

DET kan jeg kjenne meg igjen i! Jeg sjøl, bestemora mi og sønnen min er gærne og forbanna når blodsukkeret er lavt...

Skrevet

Det er veldig usexy når folk et snarsint.

22 år var jo lenge. Har han prøvd å søke hjelp? Det er vel sånn han er. Det sies en kvinne ikke kan endte en mann.

Jeg hater at min blir sint. Vårt største problem i parforholdet.

Synes det er verre med menn enn kvinner som blir sinte.

 

Anonym poster: 9441db90b4651809f44cd7e1356601a2

  • 3 år senere...
Skrevet

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg trodde det skulle bli bedre etter at vi fikk barn, men det er det ikke. Det verste er nå at han også blir sint på jenta på 2 mnd når hun gråter og bare roer seg hos meg og ikke han. Jeg merker det veldig på følelsene og det frister ikke i det hele tatt med noe form for nærhet. Han merker dette og blir sint for det og. Det gikk greit da det bare var ham og meg, men nå er det veldig vanskelig.

 

Føler du det har blitt bedre for deg eller er det fremdeles ved det samme? Jeg er redd jeg overreagerer men jeg ligger våken om nettene (i tillegg til våkenhet ved amming av baby) og tenker på dette.

 

Anonymous poster hash: 2cb50...36d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...