"Alle andre" blir gravid, men ikke vi....

[Sommerfuglerimagen]

Jeg er ny bruker her på siden og det som kalles "prøver" Vi er nå inne i vår 5. prøveperiode og jeg er i dag skikkelig lei meg. Vi har holdt motet oppe og prøvd i noe som føles som en evighet. I dag fikk vi enda en gladmelding, vi skal bli onkel og tante, i forrige uke var det glade venner som kom med budskap og jeg føler alle andre er i lykkelige omstendigheter enn vi. Jeg føler meg så egoistisk som ikke lengre klarer å glede meg over andres lykke. Jeg har lyst å grine, jeg har lyst å skrike og kjefte og ender opp med bare å sitte apatisk i sofaen. Jeg skal til spesialist i mars, men dette føles jo som en evighet til. Og da går jeg forbi to eggløsningsperioder og derfor muligheter tenker jeg.... Jeg graver meg ned i selvmedlidenhet i dag, og det samme gjør min samboer. Vi vil ikke vente mer. Fy søren hvor tungt dette blir.

[Anonym bruker]

Uff.. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, vi brukte 9 pp (og det er jo egentlig ikke så lenge) på å bli gravide, men det endte i en MA i oktober. For 2 uker siden fikk vi vite at vi skulle bli tante og onkel. Jeg ble kjempeglad på deres vegne, men begynte å gråte fordi jeg følte det aldri ville skje oss, og jeg hadde det skikkelig vondt. Forferdelig følelse.

 

Men så på mandag tok jeg en graviditetstest og den var POSITIV, og er nå 5+2 på vei. Jeg er selvsagt livredd, men håper inderlig spiren klamrer seg fast disse ukene.

 

Krysser fingrene for at dere blir gravide snart HOLD UT.

 

Anonym poster: c741b7a91240e2f203138e246b82b568

[Nydag75]

Vet du. Jeg ble gravid ila 3 mnd med begge mine to første... Denne gangen tok det 8 pp før den satt.. Føltes ut som en evighet og trodde vel egentlig at det var noe galt med en av oss, men det var det ikke

 

Man sier jo at inntil ett år er normalt, men forstår at det er vanskelig å vente og vente og vente...

 

Den sitter nok ila noen mnd skal du se, i mellomtiden bør dere bare kose dere med tanken!!! <3

[*Lucky-Baby*]

Huff, kjenner meg slik igjen :/ Vi brukte nesten 2 år på å bli gravide igjen etter å ha mistet sent i svangerskapet. Disse to årene har vært de mest tårefylte og frustrerende årene mine noen gang.. Og selvfølgelig ble alle våre fellles venner, alle våre søsken, noen naboer og flere kollegaer gravide... Prøvde så godt jeg kunne å glede meg på deres vegne, men hadde aller mest lyst til å gråte høyt... Skjønner desverre hvordan du har det. Prøv å ikke gi opp!! Vi ble gravide til slutt etter 22 pp! Er helt sikker på at du også får oppleve denne gleden en dag Lykke til

[Sommerfuglerimagen]

Så godt at noen faktisk vet hvordan det er å måtte vente...... Jeg har to barn fra tidligere, men min samboer har ingen. Savnet etter et barn sammen er utrolig stort. Den største gaven man kan gi hverandre i livet.

 

Så godt at dere endelig har fått det til. Hell og lykke i svangerskapet :)

[Hedda39]

Har ventet i over fem år jeg..... Det er mange pp det!!!! Ble også 9 ivf forsøk,.. Blitt gravid fire ganger, men mistet tidlig hver gang.....

Er gravid ,... Men tror ikke det går veien,.... Blødninger er ikke positivt for meg.. Men om den skulle sitte så er det verdt all den ventinga... Tenk at det er den mest perfekte spiren som skal flytte inn til deg,... Men jeg vet alt om venting,.. Og kroppen blir psykisk utslitt av det. Men håper spiren sitter hos deg snart.... Lykke til. Klem fra en sliiiiiiiiter.

[Vera831]

5 pp er ingenting... Vi er i vår 18 pp! Det er lenge det.. Jeg sluttet å stresse med prøvingen etter ca et år og er nå blitt vant til å få tr hver mnd.. Men jeg blir absolutt fortsatt utrolig frustrert/lei/ deprimert/misunnelig/sint på alle andre som blir gravide. Vi har vært i utredning og alt virker helt ok. Men hvorfor fortsatt ikke gravid?? Hvis jeg kan gi deg litt trøst så er det at ting tar tid. Det tar faktisk litt tid å bli gravid. Du er ikke den eneste som sliter. Jeg skal til legen i feb og kanskje starte på pergotime, håper dette gjør susen.. Noen som har erfaring med det?

[Sommerfuglerimagen]

Hellaren.... Ja da skal jeg slett ikke klage i grunn, skal jammen si at dere har ventet lenge. Når jeg allerede sitter og kjenner frustrasjonen og sinne, kan jeg ikke forestille meg hvordan dere opplever det. Jeg hadde ikke tvilt om jeg fikk tilbud om pergotime. Men vi vet ennå ikke om det er noen årsak til at vi ikke blir gravid. Jeg har ikke time til gyn. før i mars.

 

Nå har den verste frustrasjonen min roet seg for denne gang. Vi har besøkt de vordende foreldre og klarte oppriktig å være glad på deres vegne. Det føltes godt å se at hun allerede hadde fått mage!! Min EL. er nå overstått for denne gang, så nå blir det nye uker med venting og forhåpning. Forøvrig er jeg veldig øm i livmoren nå, akkurat som "blåmerkevondt" Noen andre som har opplevd det?

 

Lykke til videre

[vææææ]

Hei

 

Jeg skal snart på min tredje kur med dobbel pergo. Bare TR kjem. Ho driv å torturere meg skikkelig denne gangen her. Følelse av at ho kjem vært min, men nei da. Blanke tester og mensmurring. Så selv om det er 4 dager etter IKM æ trua null.

 

Satser på at alle gode ting er 3 Har noen dager der jeg er ekstra følsom ser jeg mellom EL og IKM. Ellers ingen bivirkninger på meg.

 

Vi har prøvd snart et år. Jeg har fjernet muskelknuter på livmor i vår. Nå prøver vi pergo mens vi venter på innkalling til utredning. Tatt blodprøver denne syklus, og mannen har testet sæden sin. Nye muskelknuter på vei, så skulle gjerne ha fått klaff