Gale prøvendekvinner

[Ccathrine]

Når jeg planla og gikk gravid med sønnen min tenkte jeg at kvinner som leser side opp og side ned om befruktning, eggløsning, fertilitetstester, bøker om fødsler og barneoppdragelse osv osv var totalt gale. Jeg kunne ikke fordra de kvinnen fordi jeg forsto ikke påenget. Og de som jaktet på gamle navn bakover i slekten var værtfall rare. Og hva var vitsen med å prøve på et bestemt kjønn. Jeg hadde mer innstillingen om at jeg slutter på pillen blir gravid og tar det derifra. Å snakke barnefødsel med meg var det bare å glemme, det skulle jeg ikke høre et ord om.

 

Så nå sitter jeg her i sofaen min og innser at jeg har blitt til en av de gale kvinnene som jeg kaldte de (ikke ondt ment damer). Det hele startet med at ei venninne hadde kjøpt et abonnement på blade Mamma i bursdagsgave til meg i fjor sommer. Med det først blade bestemte jeg meg for å bli tobarns mor. Nå har jeg kommet så langt at jeg har fått henvisning til kvinneklinikken for planlagt KS før jeg blir gravid. Er fortsatt ikke vits i å snakke om at jeg skal prøve å føde normalt. Prøvde det sist gang og det gikk mildt sakt til h*****. Så denne gangen skal ks være innvilget før spiralen blir tatt ut. Jeg regner på måneder og når det passer å starte for å få et vårbarn. Har kommet fram til at samboeren må slutte å drikke red bull pga det gir sæden ekstra fart, og vi trenger de treige svømmerene for å prøve på ei jente. Har begynt å ta kalktilskudd og omega3 hver dag, skal starte med folat i februar. Også var det dette med kosthold med tanke på svangerskap, og ikke minst alkoholen som blir fyfy når spiralen tas ut. Jeg lager slektstre helt tilbake til tipptipp oldeforeldre for å finne et navn. Ja jeg har virkelig blitt en av de som tenker på alt og planlegger. Til og med kjøpt bok om hvordan gjøre støre søsken klar for å bli storebror/søster.

 

Er vi ekstrem og gale, eller bare skikkelig nøye?

Hvordan forbereder du/dere dere til å få en til?

[PeppaPig]

hmmm du er nok litt (eller skal jeg si ganske) mer ekstrem enn det jeg er

 

Brukte el tester (fertilitetsmonitor) men det har ikke blitt noe baby på 13pp her så jeg har lagt den bort og følger nå bare kroppens signaler.

 

Jeg trener fordi jeg ønsker å fortsette å trene da jeg en gang blir gravid. Jeg trente ikke sist svangerskap og det var noe jeg ønsket at jeg hadde gjort. Så på den måten så forbereder jeg forhåpentligvis kroppen til et sprekere svangerskap og sprekere barseltid

 

Alkohol kutter jeg ut den dagen jeg har en positiv graviditetstest foran meg.

 

Jeg bryr meg ikke om jeg får jente eller gutt. Hadde vært "enklere" å få jente denne gangen siden jeg har jente fra før og har spart/sparer på endel klær - men jeg ønsker rett og slett bare en baby, uavhengig om det er gutt eller jente.

 

Når på året babyen blir født driter jeg mildt sagt i. Jeg håper på å unngå å gå høygravid da det er som varmest her, men planlegger ikke utifra det.

 

Jeg syns det er ganske ekstremt å planlegge keisersnitt før du i det hele tatt har blitt gravid. Det hørest litt "gravidzilla" ut i mine ører

 

Angående navn til neste baby så har jeg en liste klar allerede

Endret 23. januar 2013 av PeppaPig

[Bumblebeee]

Det er vel helt greit å planlegge, men akkurat dette kan være vanskelig å styre selv. Graviditeten kommer når den kommer, og kjønn velger man heller (heldigvis) ikke. Men å forberede kroppen er ikke dumt, skulle ønske jeg gjorde det.