ingen symptomer.... Bekymret

[Lille_bie]

Jeg fikk positiv graviditetstest på søndag. Da ved ca forventet mens. Kom som et sjokk. Ikke planlagt overhodet. Har to fra før, og egentlig nok. Men det er utrolig hvor fort man knytter seg til den streken på testen.... Jeg har med begge gutta hatt ømme pupper siden før IKM. Og nå, ingenting. Ingen symptomer overhodet. Dette bekymrer meg! Kan det være noe galt? Ingen blødninger.

[Wilma+baby]

Jeg har veldig lite symptomer denne gangen, nr.3, men begynner å stikke og murre litt mer nå. Er 5 uker i dag. Skjønner du er bekymret, men hvert sv.skap er forskjellig har jeg hørt. Mine to første var nesten identiske også, så det er rart å ikke kjenne mer graviditetstegn ja. Men så lenge man ikke blør eller har smerter så er alt vel tenker jeg, orker ikke gå å tenke negativt hele tiden, har så mye annet å tenke på

[Barbarella og froskebarna]

Jeg hadde overhodet ikke ømme pupper med førstemann, og heller ikke denne gangen. Puppene vokser heller ikke. Med andremann hadde jeg kjempeømme pupper hele svangerskapet, og de vokste en del i str. Så etter min erfaring varierer det veldig fra svangerskap til svangerskap.

 

Ellers er det jo tidlig ennå, kvalme og sånn kommer for fullt etter noen uker for min del. Lykke til!

[itb]

Jeg hadde heller ingen symptomer. Jeg tok 4 tester i ukene etter den første fordi jeg ikke hadde NOEN symptomer. Ble ikke ordentlig beroliget før jeg var hos legen... i uke 11!

[mamma til 3-snart 4]

jeg hadde ingen symptomer denne gangen, trøttheten kom i uke 6, og det er det eneste

[Underveis -->]

Hadde ingen symptomer med de to første. Denne gangen hadde jeg mistanke bare få dager etter el. Masse murringer og ligamentsmerter. Nå er disse nesten borte igjen (er fortsatt bare i 5. uke). Tror det varierer. Vi får vel bare nyte det så lenge det varer. Kvalmen er nok rett rundt hjørnet :-S

[Lille_bie]

Takker for svar. Fortsatt ingen symptomer. Så det hele er litt uvirkelig egentlig....

 

Sliter jo samtidig med at dette er veldig uplanlagt. Og jeg har ikke fortalt det til mammen min enda. Er redd for hvordan han reagerer.... Jeg vil ikke ta abort. Men vet at han ikke ønsker fler barn... Så er litt i vakum om dagen.

[mamma til 3-snart 4]

off stakkars!!! Denne var heller ikke planlagt, men mannen min tok det fint. Vi er begge enige i at abort aldri er aktuelt for oss, så jeg var ikke redd for det. Men det må være en belastning for deg å gå å tenke på dette uten å snakke med mannen din.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege eller jordmor for å få ut litt følelser og tanker. Husk at det et ditt valg, hvis du vil beholde barnet, så gjør du det

Lykke til

[Lille_bie]

off stakkars!!! Denne var heller ikke planlagt, men mannen min tok det fint. Vi er begge enige i at abort aldri er aktuelt for oss, så jeg var ikke redd for det. Men det må være en belastning for deg å gå å tenke på dette uten å snakke med mannen din.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege eller jordmor for å få ut litt følelser og tanker. Husk at det et ditt valg, hvis du vil beholde barnet, så gjør du det

Lykke til

 

Takke for svar. Stikker nok hodet litt i sanden fortsatt, spesielt siden jeg ikke merker noe til dette enda. Jeg snakket med en god kollega på jobben i går. Det hjalp litt. Merker jo at det blir litt mer virkelig når man sier det høyt.

 

Mannen min ville aldri presse meg til abort om jeg ikke ønsker det. Men tanken på at han ikke vil dette er vond. Jeg vet så godt at han ikke ønsker fler enn de to fantastiske vi har. Jeg trenger noen dager på meg. Må sortere litt tanker. Så må jeg jo selvsagt prate med han. Når jeg ser på de to unike og fantastiske små menneskene vi har, så kan jeg ikke ta bort erten i mangen. Ikke når jeg vet at det blir til en så fantastisk liten person.

 

Men samtidig er jeg redd for om jeg gir de to mindre kapasitet, tid og oppmerksomhet ved å bringe en til inn i bilde....