"Kjefte" på toåring...?

[cerababy]

Hun er 22mnd nå og egentlig en veldig snill og medgjørlig liten jente.. Bortsett fra når det kommer til å sitte ved bordet å spise, hun reiser seg opp i stolen, kaster mat på gulvet, spytter ut mat, osv. Hun sparket også og slår hunden vår (en veldig snill og tålmodig yorkie). Har prøvd å snakke til henne utallige ganger, setter meg på kne og ser henne inn i øynene, og prøver å forklare på en rolig måte at sånn kan man ikke gjøre. Unsett hva jeg sier så går det inn ett øre, ut det andre. Skjønner ikke hvorfor, hun hører nesten alltid hvis jeg ber henne om andre ting.. Hva skal man gjøre?? Kan jo ikke hyle og skrike og sette i skammekroken? Er det ikke for tidlig med skammekrok??

Ble litt langt dette, takker for svar;-)

[abella]

Du kan jo være tydelig uten å kjefte?

 

Det der med hunden ville jeg reagert skikkelig på. Hadde mine barn gjort noe sånt mot en hund ville jeg sagt veldig høyt, bestemt og morskt "NEI!!!" Altså lagt skikkelig kraft bak det. Og deretter tatt henne bort umiddelbart. Rett og slett vist henne at det er absolutt ikke greit.

 

Barn lærer seg å skille mellom et tvilende "neeei (mamma tror ikke det er så lurt)" og et skikkelig "NEI (det er helt uaktuelt!)"

 

Bedre å være tydelig i utgangspunktet enn å være "pedagogisk" så lenge at du til slutt sprekker og blir sint.

 

Når det gjelder bordskikk så har jeg gjort det slik på den alderen at når de griser med maten og reiser seg, regner jeg med at de ikke er sultne så da tar jeg de bort fra bordet. Sultne barn spytter ikke ut maten.

[cerababy]

Tusen takk for hjelpsomt svar! Tror rett og slett jeg må være strengere med henne. Har vel vært litt redd for å bli en mamma som kjefter.. Men noen ganger må man jo bare:-/

[min<3]

Jeg er også ganske så streng i stemmen og tar lille vekk når han feks driver pg tukler med støpsler og stikkkontakter. Ellers prøver jeg å avlede med noe annet. Noen ting er rett og slett bare ikke greit og kan være farlig. Hunden deres kan jo plutselig bli lei og bite.

[Madolyn]

Jeg blir også veldig morsk i stemmen om Muffin gjør noe han virkelig ikke får lov til. Om det er noe som er skikkelig galt, som vold mot andre, så fjerner jeg ham fysisk fra situasjonen og setter jeg meg sammen med ham og forklarer at sånn får han ikke gjøre. F eks dyttet han ei lita jente overende med vilje for noen uker siden og slikt har vi nulltoleranse for. Resten av ettermiddagen var han veldig snill med henne og klappet henne forsiktig på hodet mens han skottet bort på oss for å få ros og bekreftelse, hehe

 

Ved matbordet bare løfter vi ham ned fra stolen om han tuller og kaster mat for enten spiser man pent, ellers får man ikke sitte ved bordet i det hele tatt. Da tar han som regel noen løpeturer over gulvet, kommer luskende tilbake og spiser pent

Endret 21. januar 2013 av Madolyn&Muffin

[maryM]

Det vi gjør ift matbordet er å fjerne maten fra barnet. Vi bruker fremdeles tripptrappstolen med bar dætet og det klarer han ikke å komme seg utav alene. Han må sitte ved bordet til vi er ferdige med å spise og om han hyler osv overser vi dette. Han pleier som oftest å be om mer mat etterhvert. Noen få ganger har han bare sittet og ventet og da blir det mat igjen ved neste måltid. Grunnen til at vi mener han skal sitte ved bordet under hele måltidet er at vi ikke vil "belønne" dårlig oppførsel med at han kan få gå fra bordet for å leke osv. Vi syntes det fungerer hos oss men alle er jo forskjellige.

Har ikke opplevd samme problemstilling ift hund men en gang kastet han en leke ned trappen hvor hunden stod og ventet på oss da vi skulle ut. Jeg må innrømme at jeg reagerte med et kraftig og høyt NEI! og siden han ikke er vant til slik tilsnakk merket jeg at han ble litt satt ut. Jeg løp fort bort til ham og snakket strengt om at hunden ble redd og lei seg når han kastet slik mot ham og at det måtte han aldri gjøre igjen. Han fikk tårer i øynene når jeg snakket så strengt og sa unnskyld til hunden etterpå.

Han har heldigvis ikke gjort slik igjen men jeg fikk temmelig dårlig samvittighet etter mitt lille "utbrudd"... Når det gjelder å være slem mot dyr merker jeg at jeg koker raskt over men vet jo at han som er så liten ikke har evne til å forstå det slik.

[cerababy]

Takk for flere gode svar:-)

Har jo tenkt på å ta maten fra henne når hun tuller ved bordet..hvis hun gjør det ikveld skal jeg ta vekk asjetten hennes.

Skal også virkelig ta tak i henne neste gang hun prøver å sparke hunden, det har vi absolutt ingen toleranse for. Og det er rart siden vi også har to katter som hun er veeeeldig snill og forsiktig med;-)

Nå må jeg bare bli mer konsekvent, ønsk meg lykke til!!:-p

[maryM]

Lykke til Ikke så lett med disse smårollingene, og ekstra vanskelig at det aldri finnes noen fasit å slå opp i...

[wilmus]

Mini er bare 16 mnd, og syns det er skikkelig gøy å gjøre ting som ikke er lov. Man ser liksom det lyser faenskap i øya hennes når hun ser på meg mens hun klatrer opp på sin "tvillingbror" Seppi (samojeden og ungen er akkurat like gamle, og like krevende..omtrent som å ha tvillinger..?) og drar han i øret. Jeg regner med hun gjør det FORDI hun får en reaksjon, men akurat det å være "slem" med bikkja er helt uaktuelt. Det blir et strengt nei og hun blir flyttet. Hun får lov å kose ham da..når han ikke sover. Slår hun seg vrang ved matbordet tar jeg henne ned. Det har blitt mye av det den siste mnd. Særlig kveldsmaten. Overtrøtt.no

[appelsin]

Angående bordskikk tenker vi ganske likt, maryM.

Hvis hun begynner å tulle, kaste mat på gulvet osv, dytter vi stolen vekk fra bordet. Hun har en lei tendens til å reise seg opp på tripptrapp-stolen, så vi har sånne enkle seler på henne, så hun kommer ingen vei...

 

Når det kommer til andre ting hun ikke får gjøre er det en kombinasjon av streng stemme, fjerne fra det hun gjør og i noen få tilfeller fjerne det hun tuller med. Eks har hun fått veldig dilla på å trykke på knappene på siden av TV´en, da tok vi litt papp og gaffateip og satte over. Men vi irettesetter henne fortsatt hvis hun prøver seg...

Stortsett blir det en snakk om hvorfor det ikke er lov.

 

Er det helt på kanten det hun gjør (en dag plukket hun ned en te-lysestake fra en kommode og mistet den så den knuste. Da det var ryddet opp gikk bort, hentet den andre og kastet den i gulvet), da blir det streng stemme og litt hardt tak i armen og alvorsprat.

 

Vet mange sier det er tidlig å irettesette, men jeg opplever at hun skjønner mer enn vi tror.

Dessuten tenker jeg at på et eller annet tidspunkt begynner hun virkelig å ta ting innover seg, og for in egen del synes jeg det er lettere å være konsekvent i mine reaksjoner helt fra starten, enn at jeg plutselig skal begynne å reagere annerledes når hun har nådd en eller annen magisk alder....

[stripete sjiraff]

Ser du har fått mange gode råd. Vil bare gi deg ett tips til: utholdenhet! Du må antageligvis være rolig men veldig bestemt maaaange ganger før du plutselig oppdager at hun har sluttet. Selv om det er slitsomt, så får du lønn for strevet til slutt. Lykke til!

[cerababy]

Hei igjen! Og takk for flere gode råd, nå har både jeg og pappaen blitt endel strengere, og det ser ut til å ha hjulpet!! Jippi!! Hun sparker ikke hunden lenger, og kaster ikke mat fra bordet:-)))) istedet sier hun "ikke sparke" og ikke "kaste"...så vi får håpe det fortsetter. Må