Dere som har kontrollerende eller delvis kontrollerende menn.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg synes faktisk, av det jeg har lest her inne, at det virker som at det er MENN som aller helst lar seg styre av impulser, egoisme og egne lyster.

 

Min mann er heldigvis ikke sånn, men her florerer jo av tråder der mannen er "ustabil" både emosjonelt, økonomisk og praktisk sett, og der han turer frem som han vil- mens kvinnene jobber ræva av seg for å holde familien samlet, beholde hus og hjem og sørge for at ungene har det bra.

 

Egoisme og det å skulle kjøre sin egen greie, og det å greie å "skru av" ansvaret for partner og barn, det er jeg faktisk overbevist er trekk som er sterkere hos menn enn hos kvinner. Og jeg synes det vitner om mye "svakhet" i mannekjønnet, om vi først skal bruke den terminologien.

[Anonym bruker]

Men slike "rammer" har nå vel vi alle som lever i et forhold og i en familie? Og disse "rammene" greier da voksne, oppegående mennesker å finne og forholde seg til selv? Jeg trenger iallefall ikke mannen min til å fortelle meg at jeg må ta meg av ungen min, sørge for at bikkja får turen sin og at huset trenger en vask av og til. Ei heller trenger han fortelle meg at jeg ikke må være utro, drikke meg møkkings, la være å dusje eller drite i jobben min feks. Alle disse tingene greier jeg å forstå og holde styr på selv.

Slike ting klarer jeg også altså Det er mer snakk om ting som mennesker gjerne unner seg selv, men som ikke er bra for en. Jeg kunne f.eks ikke fått meg silikonpupper selv om jeg kanskje hadde valgt å skaffe meg det om jeg var singel. Jeg hadde nok spist sjokolade oftere og brukt mye mer penger på interiør (om jeg hadde hatt pengene), jeg hadde vært gninere på innkjøp av maten, hadde hatt litt for mange sene kvelder o.l. Det er jo ikke noe jeg ønsker, men er nok litt for drevet av lyster der og da til at jeg er så disiplinert som jeg skulle ønske jeg var.

 

Da er han jo ikke kontrollerende, men han behandler deg som en datter. En fornuftig pappa som med fornuft og omsorg viser sitt avkom den rette veien i livet. En kontrollerende person er jo en som begrenser et annet menneske på en negativ måte. Har jo lest at mannen din ofte står opp med barna slik at du kan sove lenge osv. Da er han jo bare omsorgsfull og hvertfall ikke maktsyk En kontrollerende person setter seg selv først, mannen din setter jo både deg og barna fremfor seg selv

 

Anonym poster: 8254aa5ecc6f707a4243d0b01221d32b

[Anonym bruker]

Kjære Elsker Livet.

 

Du vet ikke hva en kontrollerende mann er, i den forstand de fleste andre av oss tenker på en kontrollerende mann...

 

Du har en mann som ønsker deg det beste, som tar hensyn til deg, ungene og deres ve og vel. Han ønsker kanskje å ha siste ord i enkelte avgjørelser. Men når det gjelder praktiske avgjørelser som gjelder dere begge, så betyr det jo veldig lite.

 

Hva med en mann som går i taket av sinne fordi du ikke har fått tømt oppvasken før du dro på ettermiddagsvakt? Da må det nevnes at jeg hadde vasket fire maskiner klær, sortert ungenes leker, brettet to digre kurver med klær og støvsugd og vasket over stuegulvet på formiddagen. Altså 'dobvelvakt' i praksis. Og ja, hadde lagd middag til dem som skulle være hjemme på ettermiddagen.

 

Hva med en mann som nekter deg å kommentere måten han snakker til ungene på? (Dvs roper til en liten gutt som har lekt litt høylytt) dersom du har noe å utsette på måten han gjør det får du kjeft så det holder, og i tillegg beskjed om å holde kjeft. HANS måte er riktig. At det ikke funker betyr lite...

 

Hva med en mann som kommanderte deg til å gjøre diverse du ikke har fått gjort. Eks, du har satt en kopp på benken i stedet for i oppvasken. Fiks det NÅ!

 

Min mann blir sur om jeg er sammen med venner eller besøker familie lenger enn han synes er greit. Han nekter meg det ikke, men jeg vet jo han blir sur fire-fem dager pga det.

 

Pris deg lykkelig over din 'kontrollerende' mann. Han virker som en god og omsorgsfull fyr :-)

 

Anonym poster: a738389fba04cda2f2f25ee685040a6f

[Anonym bruker]

Eksen min var kontrollerende. Han skulle vite alt. Jeg hadde faktisk tenk å skrive om hva han sa og gjorde, men kjente jeg ble helt dårlig av å tenke tilbake og orker ikke.

 

Enden på visa var at jeg kom meg til slutt videre i livet.

Har nå truffet en flott mann og vi har bare vært sammen noen måneder og han viser _ingen_ tegn til å ville kontrollere meg på noen måter.

Det føles helt fantastisk og samtidig så rart at jeg kan av og til bli usikker på om han virkelig elsker meg, siden han ikke prøver å kontrollere meg (den skaden sitter igjen etter eksen).

Men det er så herlig at han og jeg er likeverdige og at jeg gjør mitt UTEN å få noen forhør dagen etterpå, eller telefonterror underveis ELLER at han plutselig bare dukker opp et sted hvor han ikke skulle vært. Sånn som eksen gjorde.

 

Leste Fifty shades og det var virkelig ikke noe for meg. Eksen min var gjennomsyret i den boka og det mehet Ana var som en ung og naiv meg som trodde det var kjærlighet.

 

Anonym poster: 46d18a17ae1d2ad80bbaae3a5189cbf9

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk, av det jeg har lest her inne, at det virker som at det er MENN som aller helst lar seg styre av impulser, egoisme og egne lyster. Min mann er heldigvis ikke sånn, men her florerer jo av tråder der mannen er "ustabil" både emosjonelt, økonomisk og praktisk sett, og der han turer frem som han vil- mens kvinnene jobber ræva av seg for å holde familien samlet, beholde hus og hjem og sørge for at ungene har det bra. Egoisme og det å skulle kjøre sin egen greie, og det å greie å "skru av" ansvaret for partner og barn, det er jeg faktisk overbevist er trekk som er sterkere hos menn enn hos kvinner. Og jeg synes det vitner om mye "svakhet" i mannekjønnet, om vi først skal bruke den terminologien.

 

Definitivt! Menn skal fortsette med karriere, hobbyer og uavbrutt nattesøvn mens kvinnene skal bli altoppofrende mødre, jobbe deltid og gi opp hobbyene sine fordi de nå har blitt mødre. Ganske standard holdning selv i Norge i 2013.

 

Anonym poster: 8254aa5ecc6f707a4243d0b01221d32b

[Gjest overlord]

Men slike "rammer" har nå vel vi alle som lever i et forhold og i en familie? Og disse "rammene" greier da voksne, oppegående mennesker å finne og forholde seg til selv? Jeg trenger iallefall ikke mannen min til å fortelle meg at jeg må ta meg av ungen min, sørge for at bikkja får turen sin og at huset trenger en vask av og til. Ei heller trenger han fortelle meg at jeg ikke må være utro, drikke meg møkkings, la være å dusje eller drite i jobben min feks. Alle disse tingene greier jeg å forstå og holde styr på selv.

Slike ting klarer jeg også altså Det er mer snakk om ting som mennesker gjerne unner seg selv, men som ikke er bra for en. Jeg kunne f.eks ikke fått meg silikonpupper selv om jeg kanskje hadde valgt å skaffe meg det om jeg var singel. Jeg hadde nok spist sjokolade oftere og brukt mye mer penger på interiør (om jeg hadde hatt pengene), jeg hadde vært gninere på innkjøp av maten, hadde hatt litt for mange sene kvelder o.l. Det er jo ikke noe jeg ønsker, men er nok litt for drevet av lyster der og da til at jeg er så disiplinert som jeg skulle ønske jeg var.

 

Da er han jo ikke kontrollerende, men han behandler deg som en datter. En fornuftig pappa som med fornuft og omsorg viser sitt avkom den rette veien i livet. En kontrollerende person er jo en som begrenser et annet menneske på en negativ måte. Har jo lest at mannen din ofte står opp med barna slik at du kan sove lenge osv. Da er han jo bare omsorgsfull og hvertfall ikke maktsyk En kontrollerende person setter seg selv først, mannen din setter jo både deg og barna fremfor seg selv

 

Anonym poster: 8254aa5ecc6f707a4243d0b01221d32b

 

Jeg har en super far, så jeg trenger ikke èn til. Mine foreldre gav meg en god oppdragelse, og da jeg flyttet for meg selv var jeg ferdig oppdratt.

[Gjest overlord]

Jeg synes faktisk, av det jeg har lest her inne, at det virker som at det er MENN som aller helst lar seg styre av impulser, egoisme og egne lyster.

 

Min mann er heldigvis ikke sånn, men her florerer jo av tråder der mannen er "ustabil" både emosjonelt, økonomisk og praktisk sett, og der han turer frem som han vil- mens kvinnene jobber ræva av seg for å holde familien samlet, beholde hus og hjem og sørge for at ungene har det bra.

 

Egoisme og det å skulle kjøre sin egen greie, og det å greie å "skru av" ansvaret for partner og barn, det er jeg faktisk overbevist er trekk som er sterkere hos menn enn hos kvinner. Og jeg synes det vitner om mye "svakhet" i mannekjønnet, om vi først skal bruke den terminologien.

 

Jeg syns generalisering blir like dumt uansett hvilken retning den tar.

[Elsker livet]

Jeg synes faktisk, av det jeg har lest her inne, at det virker som at det er MENN som aller helst lar seg styre av impulser, egoisme og egne lyster. Min mann er heldigvis ikke sånn, men her florerer jo av tråder der mannen er "ustabil" både emosjonelt, økonomisk og praktisk sett, og der han turer frem som han vil- mens kvinnene jobber ræva av seg for å holde familien samlet, beholde hus og hjem og sørge for at ungene har det bra. Egoisme og det å skulle kjøre sin egen greie, og det å greie å "skru av" ansvaret for partner og barn, det er jeg faktisk overbevist er trekk som er sterkere hos menn enn hos kvinner. Og jeg synes det vitner om mye "svakhet" i mannekjønnet, om vi først skal bruke den terminologien.

 

Ja, jeg er enig i det. Den type forhold vi har vil ikke fungere med mange av dagens mannfolk. De må stilles mye høyere krav til. Kan ikke la slike egoister styre skuta.

[Elsker livet]

Men slike "rammer" har nå vel vi alle som lever i et forhold og i en familie? Og disse "rammene" greier da voksne, oppegående mennesker å finne og forholde seg til selv? Jeg trenger iallefall ikke mannen min til å fortelle meg at jeg må ta meg av ungen min, sørge for at bikkja får turen sin og at huset trenger en vask av og til. Ei heller trenger han fortelle meg at jeg ikke må være utro, drikke meg møkkings, la være å dusje eller drite i jobben min feks. Alle disse tingene greier jeg å forstå og holde styr på selv.

Slike ting klarer jeg også altså Det er mer snakk om ting som mennesker gjerne unner seg selv, men som ikke er bra for en. Jeg kunne f.eks ikke fått meg silikonpupper selv om jeg kanskje hadde valgt å skaffe meg det om jeg var singel. Jeg hadde nok spist sjokolade oftere og brukt mye mer penger på interiør (om jeg hadde hatt pengene), jeg hadde vært gninere på innkjøp av maten, hadde hatt litt for mange sene kvelder o.l. Det er jo ikke noe jeg ønsker, men er nok litt for drevet av lyster der og da til at jeg er så disiplinert som jeg skulle ønske jeg var.

Da er han jo ikke kontrollerende, men han behandler deg som en datter. En fornuftig pappa som med fornuft og omsorg viser sitt avkom den rette veien i livet. En kontrollerende person er jo en som begrenser et annet menneske på en negativ måte. Har jo lest at mannen din ofte står opp med barna slik at du kan sove lenge osv. Da er han jo bare omsorgsfull og hvertfall ikke maktsyk En kontrollerende person setter seg selv først, mannen din setter jo både deg og barna fremfor seg selv Anonym poster: 8254aa5ecc6f707a4243d0b01221d32b

 

Han behandler meg ikke som en datter heller. Vanskelig å forklare. Men han behandler meg som sin andre halvdel. Jeg og han skal fungere som en enhet/team, men vi har forskjellige egenskaper og behov. For at to mennesker skal fungere som en enhet syns vi det er best at en er sjefen/lederen.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg synes faktisk, av det jeg har lest her inne, at det virker som at det er MENN som aller helst lar seg styre av impulser, egoisme og egne lyster.

 

Min mann er heldigvis ikke sånn, men her florerer jo av tråder der mannen er "ustabil" både emosjonelt, økonomisk og praktisk sett, og der han turer frem som han vil- mens kvinnene jobber ræva av seg for å holde familien samlet, beholde hus og hjem og sørge for at ungene har det bra.

 

Egoisme og det å skulle kjøre sin egen greie, og det å greie å "skru av" ansvaret for partner og barn, det er jeg faktisk overbevist er trekk som er sterkere hos menn enn hos kvinner. Og jeg synes det vitner om mye "svakhet" i mannekjønnet, om vi først skal bruke den terminologien.

 

Jeg syns generalisering blir like dumt uansett hvilken retning den tar.

 

Joda, jeg er enig, men det var vel helst for å få fram et poeng, at "svakhet", mangel på disiplin og alt det der, slett ikke er noe som nødvendigvis er forbeholdt kvinner.

[Elsker livet]

Kjære Elsker Livet. Du vet ikke hva en kontrollerende mann er, i den forstand de fleste andre av oss tenker på en kontrollerende mann... Du har en mann som ønsker deg det beste, som tar hensyn til deg, ungene og deres ve og vel. Han ønsker kanskje å ha siste ord i enkelte avgjørelser. Men når det gjelder praktiske avgjørelser som gjelder dere begge, så betyr det jo veldig lite. Hva med en mann som går i taket av sinne fordi du ikke har fått tømt oppvasken før du dro på ettermiddagsvakt? Da må det nevnes at jeg hadde vasket fire maskiner klær, sortert ungenes leker, brettet to digre kurver med klær og støvsugd og vasket over stuegulvet på formiddagen. Altså 'dobvelvakt' i praksis. Og ja, hadde lagd middag til dem som skulle være hjemme på ettermiddagen. Hva med en mann som nekter deg å kommentere måten han snakker til ungene på? (Dvs roper til en liten gutt som har lekt litt høylytt) dersom du har noe å utsette på måten han gjør det får du kjeft så det holder, og i tillegg beskjed om å holde kjeft. HANS måte er riktig. At det ikke funker betyr lite... Hva med en mann som kommanderte deg til å gjøre diverse du ikke har fått gjort. Eks, du har satt en kopp på benken i stedet for i oppvasken. Fiks det NÅ! Min mann blir sur om jeg er sammen med venner eller besøker familie lenger enn han synes er greit. Han nekter meg det ikke, men jeg vet jo han blir sur fire-fem dager pga det. Pris deg lykkelig over din 'kontrollerende' mann. Han virker som en god og omsorgsfull fyr :-) Anonym poster: a738389fba04cda2f2f25ee685040a6f

 

Jeg har nok en annen måte å definere kontrollerende enn dere. Du har nok rett i det. Men jeg var ikke klar over at kontrollerende var definert som kun negativt.

Trist at du har en slik type mann. Han fortjener ikke en kone.

[Musemorbr /]

Men slike "rammer" har nå vel vi alle som lever i et forhold og i en familie? Og disse "rammene" greier da voksne, oppegående mennesker å finne og forholde seg til selv? Jeg trenger iallefall ikke mannen min til å fortelle meg at jeg må ta meg av ungen min, sørge for at bikkja får turen sin og at huset trenger en vask av og til. Ei heller trenger han fortelle meg at jeg ikke må være utro, drikke meg møkkings, la være å dusje eller drite i jobben min feks. Alle disse tingene greier jeg å forstå og holde styr på selv.

Slike ting klarer jeg også altså Det er mer snakk om ting som mennesker gjerne unner seg selv, men som ikke er bra for en. Jeg kunne f.eks ikke fått meg silikonpupper selv om jeg kanskje hadde valgt å skaffe meg det om jeg var singel. Jeg hadde nok spist sjokolade oftere og brukt mye mer penger på interiør (om jeg hadde hatt pengene), jeg hadde vært gninere på innkjøp av maten, hadde hatt litt for mange sene kvelder o.l. Det er jo ikke noe jeg ønsker, men er nok litt for drevet av lyster der og da til at jeg er så disiplinert som jeg skulle ønske jeg var.

Da er han jo ikke kontrollerende, men han behandler deg som en datter. En fornuftig pappa som med fornuft og omsorg viser sitt avkom den rette veien i livet. En kontrollerende person er jo en som begrenser et annet menneske på en negativ måte. Har jo lest at mannen din ofte står opp med barna slik at du kan sove lenge osv. Da er han jo bare omsorgsfull og hvertfall ikke maktsyk En kontrollerende person setter seg selv først, mannen din setter jo både deg og barna fremfor seg selv Anonym poster: 8254aa5ecc6f707a4243d0b01221d32b

 

Han behandler meg ikke som en datter heller. Vanskelig å forklare. Men han behandler meg som sin andre halvdel. Jeg og han skal fungere som en enhet/team, men vi har forskjellige egenskaper og behov. For at to mennesker skal fungere som en enhet syns vi det er best at en er sjefen/lederen.

 

Han har aksjemajoritet og får derfor dobbeltstemme på styremøtene? (Ja, jeg ser mye hotell cæsar.)

[Elsker livet]

Jeg synes faktisk, av det jeg har lest her inne, at det virker som at det er MENN som aller helst lar seg styre av impulser, egoisme og egne lyster. Min mann er heldigvis ikke sånn, men her florerer jo av tråder der mannen er "ustabil" både emosjonelt, økonomisk og praktisk sett, og der han turer frem som han vil- mens kvinnene jobber ræva av seg for å holde familien samlet, beholde hus og hjem og sørge for at ungene har det bra. Egoisme og det å skulle kjøre sin egen greie, og det å greie å "skru av" ansvaret for partner og barn, det er jeg faktisk overbevist er trekk som er sterkere hos menn enn hos kvinner. Og jeg synes det vitner om mye "svakhet" i mannekjønnet, om vi først skal bruke den terminologien.

Jeg syns generalisering blir like dumt uansett hvilken retning den tar.

Joda, jeg er enig, men det var vel helst for å få fram et poeng, at "svakhet", mangel på disiplin og alt det der, slett ikke er noe som nødvendigvis er forbeholdt kvinner.

 

Jeg er helt enig i det du sier. Med fare for å generalisere: Det er ikke kvinnene som skal finne seg i mer. De gjør mer enn nok for å bevare freden allerede. Det er mannfolkene som må ta seg sammen for å gjøre sin jobb tilfredsstillende. Det første og viktigste for øyeblikket er å sette sin egen egoisme mer i bakgrunnen. Så følger kvinnene naturlig etter. Tror jeg.

[Elsker livet]

Men slike "rammer" har nå vel vi alle som lever i et forhold og i en familie? Og disse "rammene" greier da voksne, oppegående mennesker å finne og forholde seg til selv? Jeg trenger iallefall ikke mannen min til å fortelle meg at jeg må ta meg av ungen min, sørge for at bikkja får turen sin og at huset trenger en vask av og til. Ei heller trenger han fortelle meg at jeg ikke må være utro, drikke meg møkkings, la være å dusje eller drite i jobben min feks. Alle disse tingene greier jeg å forstå og holde styr på selv.

Slike ting klarer jeg også altså Det er mer snakk om ting som mennesker gjerne unner seg selv, men som ikke er bra for en. Jeg kunne f.eks ikke fått meg silikonpupper selv om jeg kanskje hadde valgt å skaffe meg det om jeg var singel. Jeg hadde nok spist sjokolade oftere og brukt mye mer penger på interiør (om jeg hadde hatt pengene), jeg hadde vært gninere på innkjøp av maten, hadde hatt litt for mange sene kvelder o.l. Det er jo ikke noe jeg ønsker, men er nok litt for drevet av lyster der og da til at jeg er så disiplinert som jeg skulle ønske jeg var.

Da er han jo ikke kontrollerende, men han behandler deg som en datter. En fornuftig pappa som med fornuft og omsorg viser sitt avkom den rette veien i livet. En kontrollerende person er jo en som begrenser et annet menneske på en negativ måte. Har jo lest at mannen din ofte står opp med barna slik at du kan sove lenge osv. Da er han jo bare omsorgsfull og hvertfall ikke maktsyk En kontrollerende person setter seg selv først, mannen din setter jo både deg og barna fremfor seg selv Anonym poster: 8254aa5ecc6f707a4243d0b01221d32b

Han behandler meg ikke som en datter heller. Vanskelig å forklare. Men han behandler meg som sin andre halvdel. Jeg og han skal fungere som en enhet/team, men vi har forskjellige egenskaper og behov. For at to mennesker skal fungere som en enhet syns vi det er best at en er sjefen/lederen.

Han har aksjemajoritet og får derfor dobbeltstemme på styremøtene? (Ja, jeg ser mye hotell cæsar.)

 

Jeg får gjennom sakene mine i 90 % av tilfellene, så stemmer han dobbelt på de 10 % som er igjen.

[magica fra tryll]

Jeg synes faktisk, av det jeg har lest her inne, at det virker som at det er MENN som aller helst lar seg styre av impulser, egoisme og egne lyster. Min mann er heldigvis ikke sånn, men her florerer jo av tråder der mannen er "ustabil" både emosjonelt, økonomisk og praktisk sett, og der han turer frem som han vil- mens kvinnene jobber ræva av seg for å holde familien samlet, beholde hus og hjem og sørge for at ungene har det bra. Egoisme og det å skulle kjøre sin egen greie, og det å greie å "skru av" ansvaret for partner og barn, det er jeg faktisk overbevist er trekk som er sterkere hos menn enn hos kvinner. Og jeg synes det vitner om mye "svakhet" i mannekjønnet, om vi først skal bruke den terminologien.

Jeg syns generalisering blir like dumt uansett hvilken retning den tar.

Joda, jeg er enig, men det var vel helst for å få fram et poeng, at "svakhet", mangel på disiplin og alt det der, slett ikke er noe som nødvendigvis er forbeholdt kvinner.

 

Jeg er helt enig i det du sier. Med fare for å generalisere: Det er ikke kvinnene som skal finne seg i mer. De gjør mer enn nok for å bevare freden allerede. Det er mannfolkene som må ta seg sammen for å gjøre sin jobb tilfredsstillende. Det første og viktigste for øyeblikket er å sette sin egen egoisme mer i bakgrunnen. Så følger kvinnene naturlig etter. Tror jeg.

 

"Så følger kvinnene naturlig etter???" Veldig glad jeg slipper å ha noen å dilte etter altså Her i huset er det nok mannen som "har fulgt mest naturlig etter"...hehe

[Elsker livet]

Fra mitt gammeldagse og religiøse synspunkt så snakker jeg om at kvinner følger automatsik etter med å underordne seg om de har en god og oppbyggende leder. Har de ikke en god leder vil de ofte prøve å overta rollen. Det fører som oftest til konflikter. Ikke så rart at så mange ekteskap og forhold går i oppløsning.

[magica fra tryll]

Nå er jeg ikke enig i at "det ofte fører til konflikter" jeg da. Jeg tror nemlig at kvinner ofte er bedre ledere enn menn. Tror mye av verdens konflikter har med å gjøre at det er altfor mye maskulin ledelse, for ikke å snakke om alt for mye religiøs makt. Nei, den gode feminine gudinnekraften må nok tilbake i verden. Vi kvinner er mye tettere knyttet til jorda, og således i mye større grad istand til å sørge for å ta vare på den. Og så må selvfølgelig mannen gjøre sin del av jobben, som er å gi mer rom for det feminine. -Er min måte å se på det hele på

Har nok også litt andre teorier om hva som gjør at ekteskap går i oppløsning;)

[Anonym bruker]

Ja, i de fleste land der kun menn styrer, eller et flertall av menn styrer, er det diktaturer eller vanskjøttet politikk ute og går.

Se bare til Midtøsten. Jeg tror ikke på mnoen måte det er bra for et samfunn å være styrt av bare menn, å være for maskulint og "macho".

 

Anonym poster: bcb40787f7a50f7a4db93a60854047eb

[Paulita]

Nå er jeg ikke enig i at "det ofte fører til konflikter" jeg da. Jeg tror nemlig at kvinner ofte er bedre ledere enn menn. Tror mye av verdens konflikter har med å gjøre at det er altfor mye maskulin ledelse, for ikke å snakke om alt for mye religiøs makt. Nei, den gode feminine gudinnekraften må nok tilbake i verden. Vi kvinner er mye tettere knyttet til jorda, og således i mye større grad istand til å sørge for å ta vare på den. Og så må selvfølgelig mannen gjøre sin del av jobben, som er å gi mer rom for det feminine. -Er min måte å se på det hele på

Har nok også litt andre teorier om hva som gjør at ekteskap går i oppløsning;)

 

Stiller meg helt og holdent bak denne!