Dere som har kontrollerende eller delvis kontrollerende menn.

[Elsker livet]

Regner med det finnes noen av dere, at jeg ikke er helt alene. Hva legger han seg opp i, og hvordan syns du det er å leve med? Finner du det positivt eller negativt?

 

Dette var ikke en tråd for å hisse på seg rødstrømpene, men dere kan få smelle fra dere om dere føler for det uten at jeg blir fornærmet eller såret

[Anonym bruker]

Han kunne bli irritert og nesten sur om jeg ikke var hjemme(permisjon) når han kom hjem fra jobb. Han sa det var fordi han gikk glipp av tid med barnet vårt, men han brukte jo ikke så mye tid på henne når vi var der. I tillegg var jeg alltid hjemme 99% av tiden han kom hjem fra jobb..

 

Jeg måtte være forsiktig med hva jeg brukte penger på, tom mat og klær til barnet vårt var ikke noe selvfølge å bruke mer enn nødvendig. Jeg følte jeg nesten brukte som unnskyldning at hun hadde vokst ut av klærne hun hadde, for å kunne kjøpe noe til henne. Penger hadde vi, men han var redd for å leve fra mnd til mnd.

 

Han kunne veksle mellom å være kontrollerende på noen ting. Om jeg skulle reise på besøk til andre, kunne han noen ganger nesten kaste meg ut for at jeg skulle være sosial, mens noen ganger motsatt. Han er en maktsyk person som har et stort behov for å fremme seg selv, og det er vel derfor jeg tilslutt flyttet. Så nei, ingenting positivt med denne kontrolleringen

 

 

Anonym poster: 706c3935815e623fdf30f34ac563a9ef

[Anonym bruker]

Regner med det finnes noen av dere, at jeg ikke er helt alene. Hva legger han seg opp i, og hvordan syns du det er å leve med? Finner du det positivt eller negativt?

 

Dette var ikke en tråd for å hisse på seg rødstrømpene, men dere kan få smelle fra dere om dere føler for det uten at jeg blir fornærmet eller såret

 

Jeg har bodd sammen med en sånn mann og det holdt ikke mer enn et par år.

 

Jeg er normalt sett en selvstendig kvinne og det ble for vanskelig for meg å bo med en som skulle ha full kontroll på absolutt alt..

 

Som sagt han la seg opp i alt, i tillegg var jeg ikke god nok, for iflg han selv var moren hans var best, best i å vaske hus, passe barne (selv om hun gikk rett i jobb da ungenen ble født og hadde barenvakt til de mesteparten av dagen), lage mat og ja, egentlig alt.

 

Jeg ble hele tiden sammenlignet med henne og ble hele tiden kritisert uansett hva godt jeg prøvde ¨å gjøre.

 

Han skulle kontrollere min lønn og da han ikke fikk det, så nektet han å forsørge barnet og bidra til fellesskapet, sånn at da måtte jeg forskuttere ut barnehage, kjøpe alt til barnet og meg selv osv. SÅ da hadde han plutselig kontroll på min lønn likevel, for han sørget for at den ble oppbrukt på et blunk, og jeg ble avhengig av hans lønn.

Alle pengegaver jeg fikk til bursdagene /jul hos fra hans familie de tok han , jeg fikk ikke bruke de på meg selv. Han derimot, han kjøpte det han ville for sine.

Ja, dette var noen eksempler, kunne sikkert skrevet bok. Men jeg er glad jeg fikk hjelp til å bli kvitt han. ALDRI mer skal jeg rote meg opp i en sånn mann, om jeg så aldri får en partner igjen...

 

Anonym poster: 0f3a062d73b3dd0ae775a58f35bc3c02

[Anonym bruker]

Min snart eksmann:

 

-Han blir irritert hvis jeg ringer ham uannsett når på dagen hvis han ikke er hjemme.

- Må bruke pengene veldig forsiktig, ikke ungen en gang får nytt tøy uten å levere inn "søknad" til mannen.

- Han forventer strøkent hus når jeg har ungen og skole på si.

- Hans fritidsbehov går foran familien. Jeg har aldri hatt barnefri bortsett fra de tre timene jeg er på skolen om dagen, mens han er ute vær dag etter jobb.

- Er jeg misfornøyd med noe eller vi krangler så kjøper han altid dyre gaver for å gjøre meg blid. Blir jeg ikke det så er det pån igjen.

- Mannen er den eneste som har bil, for vi har gått av å gå uannsett vær.

 

Å mye mer desverre... Overlevd med dette i tre år, nå er det nok.

 

 

 

Anonym poster: 3a5bd2ea3b8a5114f2de686733f449eb

[Gjest overlord]

I min tidligere jobb har jeg møtt mange som lever med kontrollerende menn, men aldri hørt noen omtale det som positivt.

[Anonym bruker]

x min hadde et ekstremt kontrollbehov. Han kunne holde meg våken i flere døgn i strekk for å avhøre meg etter jeg hadde vært hos familien, truffet venner og slikt. - dette for å finne "hull" i historien og for å sjekke at jeg sa det samme hele veien.

 

Han instalerte også program i tlf og pc for å kunne følge med på tlf/meldinger og msn/mail/facebook ol

 

Historien er for lang og vond til å utdype det her. Heldigvis kom jeg meg bort fra den mannen.

 

Anonym poster: 9c7919c5f424087dff8909c249be8861

[Anonym bruker]

Må spørre om lov før jeg går noen steder. Komme hjem til avtalt tid. Bare bruke penger på mat og vise han kvittering. Sette lønna mi inn på hans konto. Må være from og gjøre som han sier, hvis ikke kan han tukte meg. Etterpå må jeg be til Jesus om tilgivelse for at jeg ikke har gjort som mannen sa. Han er husholdets herre og skal behandles deretter.

 

Anonym poster: c1960b811348389509c33b183a885364

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en som manglet empati i 3 1/2 år. Han var utro mens jeg var gravid, stakk og festet når barnet var nyfødt.jeg satt hjemme og gråt fordi jeg følte meg helt alene på en plass jeg ikke kjente noen, sliten pga amming, blodmangel og ikke spiste nåkk. Om vi skulle kjøre til byen så nektet han å ha med barnet fordi han var redd for at barnevogna kunne ødelegge bassforsterkeren han hadde i bilen.han ble hissig i fylla truet med å slå meg flere ganger, tok kvelertak en gang og kalte meg hore, fettkjerring osv...greide til slutt å si at nokk er nokk og nå er jeg sammen med verdens snilleste mann, ikke en dag har vi kranglet og han er en fantastisk stefar for sønnen min. Eksen var kanskje ikke kontrollerende, men han var ille nåkk!!!!

 

Anonym poster: f277e9cda84e2bf5e26b54ee4430945f

[Anonym bruker]

Regner med det finnes noen av dere, at jeg ikke er helt alene. Hva legger han seg opp i, og hvordan syns du det er å leve med? Finner du det positivt eller negativt?

 

Dette var ikke en tråd for å hisse på seg rødstrømpene, men dere kan få smelle fra dere om dere føler for det uten at jeg blir fornærmet eller såret

 

Jeg har levd med en sånn mann. Faren til datteren vår. I hele 5 år.

Han tålte ikke at jeg gikk på fest alene. In fact, han telefonterroriserte meg hvis jeg gikk på kino alene med venner, både før og etter filmen. 5 minutter etter filmen sto han selvsagt klart til å hente meg. Han sto engang utfor julebordet mitt og ventet på meg selv om det var en felles buss alle sammen skulle ta hjem...

Tålte ikke at jeg snakket til andre menn

Gjemte sminken min, fordi jeg angivelig sminket meg for andre. Og da hadde vi bodd sammen i mange år.

Han tålte ikke at jeg dro hjem alene til foreldrene mine en hel helg uten han, da hadde han jo ikke kontroll stakkars.

 

Men han er litt psykopat da, tror jeg. Eller har en eller annen form for pers.forstyrrelse ser igrunnen ingenting positivt med noen av disse tingene.

 

 

Anonym poster: 3f530ee707b998165a89e2f5396c0c07

[Anonym bruker]

Min mann forsøkte i starten å kontrollere meg mye. Skjønte etterhvert at det kom av en vanvittig usikkerhet hos han selv grunnet utrygg oppvekst. Sendte han til psykolog og han har sakte men sikkert blitt en trygg og fin mann. Han var ikke gnien på penger men var veldig utrygg når jeg skulle noe uten han, vi skulle sammen til noen han ikke kjente så godt, brukte snille ting han hadde gjort mot meg etterpå, påsto at det var jeg som hadde problemer osv osv osv. I dag har vi det veldig fint, men det tok over ett år å få han til å innse at at han muuuuuligens var blitt påvirket av sin ustabile far opp gjennom årene.

 

Anonym poster: e03da97611f662c0588395db65f5cb1e

[Elsker livet]

Nei, her var det ikke mye positivt å hente. Forstår godt at den type kontrollerende menn ikke er noe å samle på.

 

Min mann er nok kontrollerende på et helt annet plan. Han kontrollerer ikke fordi han er sjalu, psykopatisk, er gnien eller ønsker å få tilfredsstilt urimelige krav. Han er kontrollerende på en omsorgsfull og oppbyggende måte. F.eks at jeg ikke skal slite meg ut, gå med negative følelser eller gjøre usunne ting.

[Anonym bruker]

Nei, her var det ikke mye positivt å hente. Forstår godt at den type kontrollerende menn ikke er noe å samle på.

 

Min mann er nok kontrollerende på et helt annet plan. Han kontrollerer ikke fordi han er sjalu, psykopatisk, er gnien eller ønsker å få tilfredsstilt urimelige krav. Han er kontrollerende på en omsorgsfull og oppbyggende måte. F.eks at jeg ikke skal slite meg ut, gå med negative følelser eller gjøre usunne ting.

 

Huh...?

 

Anonym poster: 056b856285f1c8b682a195625b18907c

[Anonym bruker]

Jeg har en kjærste som er veldig kontrollerende.

Vi bor ikke sammen, så økonomien min er min egen.

Men han sjekker tlf min, bestemmer hvem jeg kan svare/ikke svare. Hvem jeg får snakke med når vi er ute etc.

Han er ekstremt sjalu.

Dette er sterkt bundet sammen med sexlivet vårt, der har han et ekstremt behov for å være dominerende og hardhendt. Sier ofte at han bestemmer alt.

 

 

Anonym poster: e55fe4384b7b843b8837cdf8d21c23a9

[Anonym bruker]

gubben var litt kontrollerende før, han ringte veldig mye hvis jeg fant på ting alene å sånn, emn har heldigvis fått av han det.

 

Tror nok det var mye usikkerhet som hun over her sa.

 

 

Anonym poster: 025f48501e99ef8fd4c6dbe39f6e21ae

[Musemorbr /]

Altså... jeg vil ikke si at han er kontrollerende, men han tar seg av økonomi, renhold, matlaging og 75% av innkjøp, så i bunn og grunn har han kontroll over det meste. Jeg synes bare det er deilig å slippe. Jeg går hjemme og er inntektsløs. Trenger jeg penger, går jeg og overfører fra hans konto til min, eller ber han gjøre det for meg hvis jeg ikke er ved pcen. Det handler jo ikke om kontroll, det er bare sånn det er, men det betyr jo at han sitter med kontrollen. Det passer meg perfekt, har jeg funnet ut. Men her i gården er det gjensidig respekt, like stor innflytelse vedrørende alle avgjørelser som skal tas. Ingen sitter med trumfkort og begges stemme veier like tungt. Og Gud nåde han om han hadde prøvd å styre meg. Heldigvis er han ikke sånn.

[magica fra tryll]

Jeg var gift med en i 5 år. Han visste hva som var "best". Både for seg selv og for meg. Han likte å være "den store flotte mannen". Ekstremt galant, kjøpte masse gaver, behandlet meg som en prinsesse. Men medaljen hadde en bakside. Jeg ble mer og mer usikker. Visste nesten ikke hva jeg selv ville spise på restaurant. Kunne ikke kjøpe meg noe særlig, han visste jo hva jeg kledde, hva som var best. jeg endte opp med å lure på hvor jeg var blitt av. Ble veldig nervøs, redd for å gjøre noe feil, si noe feil osv. det var når jeg opplevde hvordan han ville "oppdra"(les kontrollere) barna, at jeg skjønte at dette slett ikke var sunt. Nå er jeg fri og sterk:)-og lykkelig gift med min likeverdige og respektfulle elsker, beste venn og medreisende.

[Anonym bruker]

Jeg har en kjærste som er veldig kontrollerende.

Vi bor ikke sammen, så økonomien min er min egen.

Men han sjekker tlf min, bestemmer hvem jeg kan svare/ikke svare. Hvem jeg får snakke med når vi er ute etc.

Han er ekstremt sjalu.

Dette er sterkt bundet sammen med sexlivet vårt, der har han et ekstremt behov for å være dominerende og hardhendt. Sier ofte at han bestemmer alt.

 

 

Anonym poster: e55fe4384b7b843b8837cdf8d21c23a9

 

Uff, hvorfor er du sammen med ham? Du burde komme deg vekk, og for all del ikke flytt sammen med ham, da er det mye vanskeligere å gå når du må det. For det må du en eller annen gang.

 

Kontrollerende menn er livsfarlige. Og de har en tendens til å eskalere. Det eneste riktige å gjøre når man finner ut at man har en sånn kjæreste er å komme seg ut av forholdet fortest mulig! Snakker av erfaring:/

 

Anonym poster: 7ff3fcf190039bdc84f273cfb8bd747a

[Gjest Sekretøsa]

Regner med det finnes noen av dere, at jeg ikke er helt alene. Hva legger han seg opp i, og hvordan syns du det er å leve med? Finner du det positivt eller negativt?

 

Dette var ikke en tråd for å hisse på seg rødstrømpene, men dere kan få smelle fra dere om dere føler for det uten at jeg blir fornærmet eller såret

 

Jeg har levd med en sånn mann. Faren til datteren vår. I hele 5 år.

Han tålte ikke at jeg gikk på fest alene. In fact, han telefonterroriserte meg hvis jeg gikk på kino alene med venner, både før og etter filmen. 5 minutter etter filmen sto han selvsagt klart til å hente meg. Han sto engang utfor julebordet mitt og ventet på meg selv om det var en felles buss alle sammen skulle ta hjem...

Tålte ikke at jeg snakket til andre menn

Gjemte sminken min, fordi jeg angivelig sminket meg for andre. Og da hadde vi bodd sammen i mange år.

Han tålte ikke at jeg dro hjem alene til foreldrene mine en hel helg uten han, da hadde han jo ikke kontroll stakkars.

 

Men han er litt psykopat da, tror jeg. Eller har en eller annen form for pers.forstyrrelse ser igrunnen ingenting positivt med noen av disse tingene.

 

 

Anonym poster: 3f530ee707b998165a89e2f5396c0c07

 

Du beskriver min eks!

[Gjest overlord]

Nei, her var det ikke mye positivt å hente. Forstår godt at den type kontrollerende menn ikke er noe å samle på.

 

Min mann er nok kontrollerende på et helt annet plan. Han kontrollerer ikke fordi han er sjalu, psykopatisk, er gnien eller ønsker å få tilfredsstilt urimelige krav. Han er kontrollerende på en omsorgsfull og oppbyggende måte. F.eks at jeg ikke skal slite meg ut, gå med negative følelser eller gjøre usunne ting.

 

Du klarer ikke selv å passe på å ikke gjøre usunne ting? Er det er mann eller verge du har skaffet deg?

[Elsker livet]

Nei, her var det ikke mye positivt å hente. Forstår godt at den type kontrollerende menn ikke er noe å samle på. Min mann er nok kontrollerende på et helt annet plan. Han kontrollerer ikke fordi han er sjalu, psykopatisk, er gnien eller ønsker å få tilfredsstilt urimelige krav. Han er kontrollerende på en omsorgsfull og oppbyggende måte. F.eks at jeg ikke skal slite meg ut, gå med negative følelser eller gjøre usunne ting.

Du klarer ikke selv å passe på å ikke gjøre usunne ting? Er det er mann eller verge du har skaffet deg?

 

Mann

[Gjest overlord]

Nei, her var det ikke mye positivt å hente. Forstår godt at den type kontrollerende menn ikke er noe å samle på. Min mann er nok kontrollerende på et helt annet plan. Han kontrollerer ikke fordi han er sjalu, psykopatisk, er gnien eller ønsker å få tilfredsstilt urimelige krav. Han er kontrollerende på en omsorgsfull og oppbyggende måte. F.eks at jeg ikke skal slite meg ut, gå med negative følelser eller gjøre usunne ting.

Du klarer ikke selv å passe på å ikke gjøre usunne ting? Er det er mann eller verge du har skaffet deg?

 

Mann

 

Kontrollerer du han slik at han ikke sliter seg ut, går med negative følelser eller gjør usunne ting? Eller er det hans kjønn som gjør at han er mer skikket til å være familiens kontrollør?

[Anonym bruker]

Nei, her var det ikke mye positivt å hente. Forstår godt at den type kontrollerende menn ikke er noe å samle på. Min mann er nok kontrollerende på et helt annet plan. Han kontrollerer ikke fordi han er sjalu, psykopatisk, er gnien eller ønsker å få tilfredsstilt urimelige krav. Han er kontrollerende på en omsorgsfull og oppbyggende måte. F.eks at jeg ikke skal slite meg ut, gå med negative følelser eller gjøre usunne ting.

 

Hæ? Da er han virkelig ikke kontrollerende, bare empatisk og omsorgsfull!

 

Anonym poster: 8254aa5ecc6f707a4243d0b01221d32b

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg tror de fleste av oss sliter litt med å skjønne hvordan man kan si at noen er kontrollerende på en omsorgsfull måte.

 

Eksakt hva er det du trenger hjelp til å kontrollere? Å få nok søvn, spise sunt og kle deg godt? Eller hvem du skal ha omgang med, hvor du skal gå og hva du skal gjøre?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Altså... jeg vil ikke si at han er kontrollerende, men han tar seg av økonomi, renhold, matlaging og 75% av innkjøp, så i bunn og grunn har han kontroll over det meste. Jeg synes bare det er deilig å slippe. Jeg går hjemme og er inntektsløs. Trenger jeg penger, går jeg og overfører fra hans konto til min, eller ber han gjøre det for meg hvis jeg ikke er ved pcen. Det handler jo ikke om kontroll, det er bare sånn det er, men det betyr jo at han sitter med kontrollen. Det passer meg perfekt, har jeg funnet ut. Men her i gården er det gjensidig respekt, like stor innflytelse vedrørende alle avgjørelser som skal tas. Ingen sitter med trumfkort og begges stemme veier like tungt. Og Gud nåde han om han hadde prøvd å styre meg. Heldigvis er han ikke sånn.

Når kan jeg sende min mann i lære hos din mann?

[eliona]

Jeg har en kjærste som er veldig kontrollerende.

Vi bor ikke sammen, så økonomien min er min egen.

Men han sjekker tlf min, bestemmer hvem jeg kan svare/ikke svare. Hvem jeg får snakke med når vi er ute etc.

Han er ekstremt sjalu.

Dette er sterkt bundet sammen med sexlivet vårt, der har han et ekstremt behov for å være dominerende og hardhendt. Sier ofte at han bestemmer alt.

 

 

Anonym poster: e55fe4384b7b843b8837cdf8d21c23a9

 

 

LØØØØP SOM FY....