Er 7+2 på vei. Snart alenemor. Barnefar er gift og vil ikke ha noe med det barnet å gjøre.

[Anonym bruker]

Føler at jeg blir presset til å ta abort, noe jeg ikke vil og kan. Har visst fra begynnelsen at han var gift og hadde barn. Ville egentlig ikke ha noe med ham å gjøre pga det, men en ting fulgte til en annen og så begynte vi å date. Må nok innrømme at jeg hadde det bra med ham, visste også at forholdet ikke ville være lenge grunnet hans situasjon, jeg hadde aldri tillat meg tanken om at han skulle forlate familien. Fordi for meg er dette helt uaktuelt, å skulle være den personen som ødelegger for en hel familie! Heller jeg skulle forlate ham og jeg tenkte faktisk å gjøre dette ettersom jeg begynte å forstå at dette gikk for langt nå og jeg begynner å bli forelsket. De første par gangene vi hadde samleie brukte vi kondom, men etter det ble det bestemt å heller ha avbrutt samleie enn kondom. En gang i desember ble jeg gravid. Jeg har fortalt det til ham sist fredag. Han tok det pent, men begynte å snakke om abort med en eneste gang og legge all skyld over på meg. At han hadde stolt på meg, mens jeg gjorde dette mot han. Han var klar over at jeg ikke gikk på p-piller, hvorfor skulle jeg det når jeg ikke har ligget med noen på 1 år før jeg ble kjent med ham? At nå satt jeg ham i en sånn situasjon at han må flytte utenlands med hele familien hvis dette barnet får leve, ettersom barn utenfor ekteskap vil ruinere hele livet hans. Han er muslim. At jeg ikke tenker på barna hans osv osv osv. Jeg føler meg som en drittsekk nå. Har jo forsikret han at dette ikke kommer ut, at hvis han ikke vil ha noe med dette barnet å gjøre, kan han bare droppe det hele, jeg greier meg nok alene. Dette blir nok vanskelig, ja, spesielt med tanke på barnet, men herregud da, å ta abort?? Hvis jeg gjør det, vil jeg aldri tilgi meg selv dette! At dette kun er min skyld? Jeg føler det nå slik at det er meg som må flytte utenlands, sånn at han og familien hans lever i fred og folka ellers ikke finner ut at barnet mitt er hans barn. Problemet bare er at selv om jeg har et sted å bo i utlandet, vil jeg ikke få en jobb der, dessuten har jeg lån på litt over 100.000 ifra lånekassen som jeg ikke kan bare reise ifra synes jeg. Økologien der er sååå elendig at jeg vil ikke utsette barnet for det der heller. Han har ringt idag og kommet på at han hadde et eller annet infeksjon i lysken i perioden barnet ble unnfanget og dette er for så vidt sant, han fikk forbudt mot å ha sex, noe han ikke etterkom ett par ganger. Nå sier han at han er redd dette kunne ha skadet barnet. Jeg var jo også syk i noen dage rundt nytt år, med hoste og feber opp mot 38,2 grader. Jeg er så frustrert nå, føler at jeg bare ødelegger det for alle rundt meg hele tiden. Ja, familien min som er ganske så lite altså, synes jo det samme og har sagt det flere ganger(tanta mi f, e,). Nå begynte jeg å tenke at ja, det må nok være sant, jeg lever bare for å ødelegge for alle rundt meg. Selv om jeg ikke gjør det med vilje.Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre nå. Jeg har bare lyst å forsvinne Ikke har jeg jobb eller et sted å bo heller. Bor hos en venninne men må nok flytte ut snart, er jo gravid. Har sett på boligmarkedet og det jeg har råd til å leie selv(i overkant av 6000 kr) er i kollektiv og er 8-10 kvadratmeter.

 

Anonym poster: a68f44d8fd876a5b5a8b420f1faddd0b

[Anonym bruker]

"Jeg hadde aldri tillat meg tanken om at han skulle forlate familien. Fordi for meg er dette helt uaktuelt, å skulle være den personen som ødelegger for en hel familie". Hva er det du tror du holder på med da? Styrker familien? Du har selv satt deg i denne situasjonen! At det går ann å være så dum! Ja, Honesty is a bitch! Lykke til!

 

Anonym poster: 3a77ecd4ee929bb5dc64b17ad6086234

[Anonym bruker]

Det var feil av meg å komme hit og forvente noe forståelse og hjelp. Som alltid er det sånn med anonyme forum. Enkelte kan bare ikke noe for det å slenge mer dritt til en i en vanskelig situasjon fra før av. Takker for meg nå.

 

Anonym poster: a68f44d8fd876a5b5a8b420f1faddd0b

[Gjest Totoaa]

Du burde slutte å synes synd i deg selv, våkne litt opp og innse hva som har skjedd.

 

Det er like mye hans som din feil, så det er jo ikke riktig å legge all skyld over på deg. Det er ditt eget valg om du oppgir hvem som er far til barnet eller ikke, men synes du virkelig det er rettferdig mot barnet ditt? At du vet hvem som er både om faren og flere søsken, også holder du det sjult?

 

Du har noen uker til på å bestemme deg, og du burde oppsøke noen å snakke med, for du har et ganske forvrengt syn på ting. Ja, det var dumt å ligge med en gift mann, men det var like dumt av han å ligge med deg. Anbefaler veldig amathea, de vet hva de driver med, og hvordan de kan hjelpe deg å sortere tankene dine. Tror du kunne hatt godt av det, så du slutter å legge alt ansvar på deg selv.

[Anonym bruker]

Du beholder barnet om du vil. Så får du tenke på om du vil oppgi barnefaren eller oppgi ukjent barnefar.

 

Anonym poster: 11e5fb60da850351cc2f3741c8566fa8

[HeleneBeate]

Søk på mødrehjem, de tar imot enslige gravide/mødre. Du kan bo der i noen år til du får livet på fote igjen.

[Skogsprinsessa]

Hei!

 

Jg synes IKKE du skal ta abort fordi om denne mannen forsøkerå presse deg til dette. Som du sier, du kommer til å angre på det resten av livet! Ser heller ikke noen grunn til at du skal flytte utenlands. Vel, det var ikke særlig moralsk eller fint av deg å ha et forhold til en gift mann, men hovedansvaret må faktisk han som er utro ta. Å brule avbrutt samleiesom prevensjonsmiddel bør alle vite at ikke er særlig smart, så han har seg selv å takke.

 

Stå på, ha troa på deg selv!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jg synes IKKE du skal ta abort fordi om denne mannen forsøkerå presse deg til dette. Som du sier, du kommer til å angre på det resten av livet! Ser heller ikke noen grunn til at du skal flytte utenlands. Vel, det var ikke særlig moralsk eller fint av deg å ha et forhold til en gift mann, men hovedansvaret må faktisk han som er utro ta. Å brule avbrutt samleiesom prevensjonsmiddel bør alle vite at ikke er særlig smart, så han har seg selv å takke.

 

Stå på, ha troa på deg selv!

 

Hvordan klarte du å finne en 4 mnd gammel tråd?

 

Anonym poster: a56778956d7df6545c0feef2bae96397

[Anonym bruker]

Vet du hva, du plikter faktisk å oppgi far om du vet hvem det er!

 

Og hvorfor i alle dager har dere ikke brukt prevensjon? Det er ikke slik at ditt "get out of jail" kort er at han har visst om at du ikke har brukt p-piller, dere er jo to som har sex, og har ansvar for å forhindre uønsket graviditet.....

Jeg mener det er et visst lure-element om man vet at mannen ikke vil ha barn, og ikke tar noe ansvar for å bruke prevensjon selv, eller i alle fall diskutere på en ordentlig måte hvilken prevensjon man skal bruke. Synes flere her inne tar utrolig lett på graviditet som man vet er uønsket hos sin elsker.

 

Når det er sagt, er det IKKE du som har ødelagt hans familie, det har han klart helt selv ved å ikke være trofast mot sin kone.

Angående abort eller ikke, det valget er det bare du som kan ta. Du kan snakke med amathea for veiledning

 

Håper det ordner seg for deg....Lykke til med valget

 

Anonym poster: df3a3efefbb45b9d1d9b2aba80ab2a5f

[Anonym bruker]

Blir så forbannet på folk som har forhold til gifte/opptatte menn/kvinner...

Slike mennesker fortjener et helvete tilbake,selvom det er ekte følelser..

 

Anonym poster: 3d9e92296e44be2e26ec6a6ba7fbede4

[Anonym bruker]

Du har selv valgt å ha et forhold til en gift mann!! IDIOTI!! Trodde du han ville gå fra familien sin? Ikke har du jobb eller ett sted å bo?? Hva tenker du med?? Det er greit at dere er to om dette, men å ha aleneansvar for ett barn er en kjempe jobb, og en stor økonomisk utfordring. Du må veie tungt for fornuft her, og ikke så mye følelser.. Denne situasjonen har dere klart helt selv, og du vil ikke få støtte fra han!

 

Velger du å beholde dette barnet må du være sikker på i det minste å ha din forøverige familie med deg!

 

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det å få barn er en livslang forpliktelse du IKKE kan fraskrive deg noen gang!!

 

Lykke til med valget ditt, men vær nå fornuftig!

 

Anonym poster: 5e40f32ee0b741e00bb2c4aa68f001a9

[Anonym bruker]

Nå har du jo tatt et valg, hva ble det til? Jeg har vært i samme situasjon som deg, men var ikke klar over at han var gift, men fant det ut i løpet av forholdet vårt. Jeg ble gravid , min eks truet og sa nok mye av det samme som din. Jeg tok mitt valg og beholdte barnet mitt. Det har gått strålende:-) vi har hatt 0 kontakt og levd vært vårt liv. Mitt barn vokser til og har begynt å lure på sitt opphav og det er ikke så gøy. Visste det ville komme. Men jeg tror at det å snakke være åpen om barnets opphav og vise bilder og gi en forklaring på hvorfor man ikke kan ha kontakt er viktig. Å at barnet selv kan ta kontakt når det blir gammel nok og vite at verstefall kan utfallet bli at barnets far ikke ønsker kontakt. Slik er det her og vi støtter opp barnet og e der for den. I mitt tilfelle fant jeg etter noen pr en ny mann , som ble en ny pappa for mitt barn. Så uansett hva som skjer, så vil hun alltid ha en pappa som er der for henne og støtte henne uansett!! Så det hjelper nok på. Men nyskjerrigheten vil jo alltid være der og tror det ligger i menneske natur og søke sitt biologiskeopphav. Er et tøff valg man må ta når forutsetningene er slik som de er fra begynnelsen. Husker altfor godt selv hvor vanskelig det var å ta en beslutning som den andre parten var enig. Men jeg har aldri angret! Men når man tar en slik beslutning er det viktig at man faktisk respekterer den andre parts valg om at den ikke ønsker kontakt. Min fars arn vet at en gang kommer mitt barn til å oppsøke ham , så får han ta det derfra. Lykke til!!

 

Anonym poster: 73ae2e111b1ebc0c00352155e1f4a7fe