Dere som har mer enn 1 barn og som har hatt søvnproblem

[Devå]

Sliter veldig med søvnen til jenta mi på 7 mnd. Har ennå ikke opplevd en natt med mindre enn 5 oppvåkninger (som oftest er det opp mot 10) eller at hun sover mer enn halvtimesøkter på dagen. Er forferdelig sliten, men kunne jo godt tenkt meg flere barn på sikt.

Lurer bare på om det mest sannsynlig vil komme et "soveproblemsbarn"

neste gang også i tilfelle...

Hvordan har det vært for dere? To eller flere med søvnproblemer, eller bare den ene?

[Ikkesåallerværst]

Begge to.. Værre med andremann på natt, men han er bedre enn storebror på dag.

[TobiasFeb08+JulieOkt12]

Vi hadde en som var verre enn din første gang.... Ble stor aldersforskjell, siden han sov sin første hele natt i en alder av 2,5 år.... Denne gangen derimot, har vi fått skikkelig sovebaby.... Har stort sett våknet en gang om natta siden fødsel, og siden hun var 5 uker, har hun lagt seg kl 19. Står opp mellom 07 og 08. I natt måtte jeg bare putte smokk et par ganger, ingen mat... Så det går an å få to helt forskjellige og!

 

Skjønner hvor trøtt du er nå, og håper det går seg til snart!

[epla]

Begge to her. Trodde ikke det gikk an å få en som sov mindre enn storesøster, men lillebror gjør faktisk det. Korte søvnperioder på natta og korte dupper på dagtid. Storesøster sover stort sett hele natta nå (straks fire år), så nå er utfordringen å ikke vekke henne mens junior (fem mnd) holder det gående. Gjesp.

[mamma og trollemor]

Her har vi hatt mye styr med storesøster og søvn og hun sover fortsatt ikke natta gjennom. Hun er nå 3 1/2 år. Det har blitt bedre men når det stod på som værst kunne hun være våken flere timer hver natt. Hele familien ble jo helt utslitte. Lillesøster er fire mnd nå og sover bra for alderen sin. Hun våkner en til to ganger i løpet av natta for mat og sovner rett etter. Men sammen med storesøster sine oppvåkninger føler jeg meg som en strikkball på natta. Blir ikke mange timer sammenhengende søvn og det tærer veldig på humør og parforhold.

 

Ikke for å være negativ men det er bare tull at man ikke får to like. Tror det er like stor sjans å få en som sover bra som å få en til som sover dårlig. Jeg hadde tenkt meg godt om før jeg fikk et barn til, ihvertfall to tette. Ihvertfall hvis du tåler lite søvn like dårlig som meg. Det ble fryktelig slitsomt når lillesøster kom, selv om hun sover bra så blir det tilsammen mye våken mamma på natta.

Det her ble veldig deprimerende men iforhold til søvn er jeg bare negativ. Kjennes ikke ut som om jeg har sovi på fire år

[Babyønske ��]

Her har vi også hatt problemer med søvnen til begge to.

 

Med yngste så det meget lyst ut helt til vi begynte med fast føde, da snudde alt det gode og det har vært håpløst siden(hun er 20 mnd nå). Poblemer med magen, mye plager ved tannfrembrudd og nå virker det som at hun er kommet dit at hun ikke klarer å sove sammenhengende, er blitt vant til å våkne hver eller annenhver time natten gjennom.

 

Med eldstemann bedret det seg betraktelig når han ble 2 år, men akkurat sånn som hun er nå så tør jeg ikke håpe på at hun kommer til å gjøre det. Trodde det var ille med eldstemann, men såvidt jeg kan huske så var det ikke så ille med han som det er med henne nå, når han var på samme alder.

 

Det er 2 år og 3 mnd mellom de, så jeg begynte på ny babyperiode utslitt(jeg sover dårlig selv på slutten av graviditeten). Nå har jeg hatt søvnmangel i 4 år og er utslitt både fysisk og psykisk. Fungerer sånn passe her hjemme, men er ikke i stand til å være i jobb.

 

Nettene måtte jeg si fra meg tidligere i høst, hadde konstant hodepine og vondt i kroppen. Så nå er det mannen som har ansvaret for de(vi burde vært flinkere å dele på de tidligere!) Jeg våkner av henne så og si hver gang hun er våken (bor i et lite og lytt hus.), men så lenge hun ikke er mitt ansvar sovner jeg igjen ganske kjapt. Så lenge hun ikke hyler og skriker alt for mye hvertfall, da kommer tankekjøret, hva er galt, hvorfor blir det ikke bedre, hvordan få en slutt på det osv osv.

 

Til tross for alt dette tenker jeg mer og mer på å få barn nr 3. Enten har hele greia gjort meg gal eller så er jeg evig optimist(bedre lykke neste gang).

Men det det blir i såfall ikke aktuelt med ny graviditet før om ett år og da bør hun hatt god nattesøvn en god stund. Og jeg skal fungere normalt igjen.

[Devå]

Takk for svar!

Blir ikke særlig optimistisk av dette, men ser jo at dere har overlevd. Føler det er det jeg gjør også for tiden, bare overlever. Liker IKKE situasjonen. Jenta mi er grinete og sur nesten hele tiden siden hun er så trøtt. Hver gang vi har en noenlunde god natt så blir den enda verre neste natt. Uff, tror det bare blir 1 barn på meg.

Mannen er heldigvis flink til å hjelpe til.

 

Gleder meg til gamlehjemmet!!!! Da skal det soves!!!!!

[nina har ei lita jente]

her har også begge slitt med søvn, å forsåvidt magen som jeg tror er roten til søvnproblemene;) men kjenner jeg selv ikke er så stressa over sovingen denne gangen, vet jo det går seg til en eller annen gang, med førstmann 2 år, nr to er 5 mnd, å han erdet bare tull med enda;)

så om det blir en nr tre her i huset blir det maaaange år til;)

[epla]

Takk for svar!

Blir ikke særlig optimistisk av dette, men ser jo at dere har overlevd. Føler det er det jeg gjør også for tiden, bare overlever. Liker IKKE situasjonen. Jenta mi er grinete og sur nesten hele tiden siden hun er så trøtt. Hver gang vi har en noenlunde god natt så blir den enda verre neste natt. Uff, tror det bare blir 1 barn på meg.

Mannen er heldigvis flink til å hjelpe til.

 

Gleder meg til gamlehjemmet!!!! Da skal det soves!!!!!

 

Jeg føler også at jeg bare overlever for tida. Tar en dag, og ikke minst ei natt av gangen. Det er helt fortvilende, for man nyter jo ikke permisjonen og babytida når det er sånn.. Nå er det ikke lenge til jeg skal begynne å jobbe igjen heller, og jeg føler at hele permisjonen så langt har gått med på å prøve å få junior til å sove.

[Devå]

Takk for svar!

Blir ikke særlig optimistisk av dette, men ser jo at dere har overlevd. Føler det er det jeg gjør også for tiden, bare overlever. Liker IKKE situasjonen. Jenta mi er grinete og sur nesten hele tiden siden hun er så trøtt. Hver gang vi har en noenlunde god natt så blir den enda verre neste natt. Uff, tror det bare blir 1 barn på meg.

Mannen er heldigvis flink til å hjelpe til.

 

Gleder meg til gamlehjemmet!!!! Da skal det soves!!!!!

 

Jeg føler også at jeg bare overlever for tida. Tar en dag, og ikke minst ei natt av gangen. Det er helt fortvilende, for man nyter jo ikke permisjonen og babytida når det er sånn.. Nå er det ikke lenge til jeg skal begynne å jobbe igjen heller, og jeg føler at hele permisjonen så langt har gått med på å prøve å få junior til å sove.

 

Det er det som er så ille, å bruke hele permisjonen på søvn. Trodde jeg skulle gå laaaange turer, kose meg med baby og virkelig nyte tilværelsen, men så har jeg det verre enn noen gang. Deprimert, trist, trøtt og lei:-( Ikke moro i det hele tatt.

 

Når jeg ser gravide eller får høre av bekjente at de venter barn blir jeg bare kvalm og tenker STAKKARS dere, dere vet ikke hva som venter. Er vanskelig å ha det slik når det hele tiden forventes at vi skal være på topp og lykkelig. Alle "elsker" jo å være mamma.

[trintra]

Som andre skriver her, jeg trodde det ikke kunne bli verre enn det var med førstemann.... hahaha... I tillegg til kolikk de første månedene, har han skikkelig høylydt skriiiking når han ikke er helt fornøyd, og det har jeg gjort alt jeg kan for å unngå for at han ikke skal vekke eldstemann (2,5 år). Da har det blitt amming halve natta, eller opp og bysse,bære,gå.. Ikke mye søvn på meg med hverken førstemann eller denne. Som andre skriver er det en unntakstilstand, virker jo helt håpløst og forferdelig innimellom, søvnmangel er ikke til å spøke med..! Men : DET GÅR OVER. Faktisk. Kjennes kanskje ikke som den store trøsten her og nå, men faktisk glemmer en ganske fort hvor fæl denne søvnmangelperioden kan være, det er jo vips plutselig over på noen måneder/år.

Kaanskje et lite tips hvis du skal ha en til, få nr 2 når eldste er blitt nærmere tre år? En har jo ngen garanti, men sjansen er større for at det har roet seg litt da mtp sove natten gjennom, TRASS (min eldste er midt oppi dette..) og være "høyt og lavt" ( mange toåringer liker å klatre på bord,hyller osv.).

En kan heller ikke snakke så mye fornuft med en toåring, min erfaring da, f.eks å klare å være stille når babyen sover er ikke noe en toåring forstår særlig...

Dette syns jeg har vært stress, både da jeg var gravid med bekkenløsning "(løpe" etter toåringen), og etterpå takle både baby med kolikk OG meget aktiv og energisk toåring i trassalder... samtidig som en ikke har sovet på natten... iiik.

Men som sagt, det går over, må ta det dag for dag..

Lykke til

[mbea]

Oi. Var skremmende å lese at mangen har mer en ett barn med sove problemer... Vi har en jente på start 17 mnd, som enda ikke har sovet en hel natt.. ( men har blitt mye bedre etter behandling hos manuel terapeut, utelukking av melkeproteiner, faste rutiner, osv,,, spent på om dren i ørene hjelper neste måned)

 

Og vi venter nummer to rett etter hun blir 18 mnd.,

 

Vår teori var vel egentlig at vi bare må hoppe i det, og få to tette.. Dersom vi venter til storesøster sover hele natten så blir hun enebarn... Kanskje visst vi er heldige så begynner de å sove omtrent samtidig. Vi har jo litt mer erfaring denne gangen og vet litt mer hva vi kan prøve..

 

 

[Ikkesåallerværst]

Devå: snakker du med noen om de tunge tankene? Skjønner deg godt, hadde det sånn selv (men litt annet i tillegg), og skulle ikke ha flere barn. Hadde det vært opp til meg, hadde vi solgt alle babytingene, men mannen nektet meg . Så fikk eldste siste tanna og begynte å sove hele natten. Etter to -TO måneder, begynte jeg å ha lyst på en til, vi snakket om å prøve, hadde sex dagen etter og vips var jeg gravid..

 

Men nok om det, poenget mitt er at kanskje du skulle snakke med legen din? Kanskje kvalifiserer du til en sykemelding eller i det minste at legen din er klar over situasjonen dersom du skulle få problemer når du går tilbake i jobb. Jeg ble sykmeldt etter ett år i jobb etter perm. Da var jeg full i eksem og snakket bare tull .

 

Til flere av dere som svarer:

Tror dere at litt av grunnen til søvnvanskene er på grunn av at dere har vært opptatt av at de ikke skal vekke eldste? Jeg lurer på det noen ganger. Bruker egentlig for mye tid på å gruble på hvorfor det er sånn!

[trintra]

Til flere av dere som svarer:

Tror dere at litt av grunnen til søvnvanskene er på grunn av at dere har vært opptatt av at de ikke skal vekke eldste?

 

 

For å svare på dette; nei ikke i utgangspunktet - da min minste hadde kolikk de første månedene. Da gjør en liksom "alt" for at de skal roe seg litt, og pga det legger de seg til uvanene kanskje? Dvs bli ammet, bært, bysset osv. Når kolikken avtar og er borte, er jo fortsatt dette behovet/søvnassosiasjonene der..

 

Et tips.. sjekk at du er helt i orden når det kommer til blant annet nivå av vitaminer o.l. Når en er gravid og når en ammer tar det jo av lageret ditt. Mangler du noe kan du bli enda dårligere i tillegg til søvnmangel. Jeg har erfart dette selv og har hatt jernanemi flere ganger, B12, folat og D-vitaminmangel og fått lavt stoffskifte pga graviditet. Lurt å sjekke - kjedelig å være sliten pga slike ting OPPÅ mangel på søvn.

[nina har ei lita jente]

Devå: snakker du med noen om de tunge tankene? Skjønner deg godt, hadde det sånn selv (men litt annet i tillegg), og skulle ikke ha flere barn. Hadde det vært opp til meg, hadde vi solgt alle babytingene, men mannen nektet meg . Så fikk eldste siste tanna og begynte å sove hele natten. Etter to -TO måneder, begynte jeg å ha lyst på en til, vi snakket om å prøve, hadde sex dagen etter og vips var jeg gravid..

 

Men nok om det, poenget mitt er at kanskje du skulle snakke med legen din? Kanskje kvalifiserer du til en sykemelding eller i det minste at legen din er klar over situasjonen dersom du skulle få problemer når du går tilbake i jobb. Jeg ble sykmeldt etter ett år i jobb etter perm. Da var jeg full i eksem og snakket bare tull .

 

Til flere av dere som svarer:

Tror dere at litt av grunnen til søvnvanskene er på grunn av at dere har vært opptatt av at de ikke skal vekke eldste? Jeg lurer på det noen ganger. Bruker egentlig for mye tid på å gruble på hvorfor det er sånn!

 

har også tenkt mye på hvorfor mine barn er sånn, men virker som om mine har frykt for å sovne liksom, kommer helt til det punktet at de lukker øynene å skal akkurat til å sovne, så klikk å hylskirking... men tror nokk mine har fått litt dårlige vaner pågrunn av mye byssing de første månedne, blir også sjalu når jeg er til venner som bare legger barna, så sover de?!? hehe... men de sier at barn som blir båret mye som babyer blir veldig trygge barn.. vi kan trøste oss med det:)

 

utrolig tungt å vanskelig når det står på, men når tårene er grått å litjmann sover er han så søt at jeg har jo lyst å vekke han for å kose.. hehe..