Når meldte bekymring til barnevernet?

[firebarnsmum]

Jeg må bare få spørre om dere mening i en sak angående dette. Et par i vår familie har nylig fått barn, og vi som står rundt er fryktelig bekymret for hvordan dette barnet skal få det i årene som kommer. Problemet er ikke at mor og far ikke greier å ta seg av de grunnleggende behovene som mating og stell, men bekymringen er at de isolerer seg totalt fra omverdenen. Barnet er lite enda, så så langt har det ikke vært noe problem i forhold til det. Men dette er et mønster som vi har sett helt siden de ble sammen for flere år siden. Og vi lurer fryktelig på hvordan vi skal få de til å forstå at det må en endring til her.

Mor til dette barnet har ikke jobb, og sitter inne i huset med gardinene trukket for hele dagene. Har ikke kontakt med noen, hverken familie eller venner. Det er ikke det at de ikke har tilbud om det, for vi som står rundt har alle sammen prøvd å få kontakt. Vi har tilbudt oss å komme på besøk, men hun nekter oss å komme inn, vi har invitert dem på besøk uten at de kommer, de svarer heller ikke på telefon eller meldinger - så hva gjør vi da? Hennes mann er akkurat like vanskelig å få kontakt med, men han kan faktisk finne på å slippe oss inn om han er i humør til det. Hadde vi visst at de har hatt venner rundt seg, så hadde vi ikke bekymret oss - men de har faktisk ingen! Hva gjør de om noen av dem skulle bli syke eller noe?

En annen del av dette er at huset er fryktelig skittent, og det legger de ikke skjul på heller, hun sier rett ut at hun ikke gjør husarbeid, men sitter i sofaen og surfer på nettet og ser tv hele dagen.

Etter min mening må alle barn få føle at de tilhører et fellesskap og en familie. De har så langt aldri feiret en bursdag, skal ikke barnet heller få feire bursdag - det er jo vanskelig når vi ikke får komme inn... Huff, må innrømme at jeg sover dårlig på natta for tida, og det vet jeg at barnets besteforeldre gjør også.

 

Likevel er jeg fryktelig i tvil om jeg skal kontakte barnevernet, eller se det an ei stund for å se om det blir noen positiv utvikling? Skal ta en prat med helsesøster i uka som kommer om dette, for å høre hva hun tror om det. Synes dere at dette er en sak for barnevernet?

( Når jeg leser det jeg har skrevet nå, så er jeg egentlig ikke i tvil altså...)

[Gjest -Truseløs-]

Jeg ville pratet med både helsesøster og barnevernet. Det er viktig for barn å få sosialisere seg vil jeg absolutt tro. Og det finnes mange forskjellige varianter av omsorgssvikt. Kanskje helsesøster til barna i første omgang kunne sjekket ståa. For hun må de vel slippe inn...

[firebarnsmum]

Jeg ville pratet med både helsesøster og barnevernet. Det er viktig for barn å få sosialisere seg vil jeg absolutt tro. Og det finnes mange forskjellige varianter av omsorgssvikt. Kanskje helsesøster til barna i første omgang kunne sjekket ståa. For hun må de vel slippe inn...

 

Det er det jeg tenker jeg også, og helsesøster har vært på hjemmebesøk så vidt jeg vet. Barnets far har hatt fri fra jobb noen uker nå, så da har vel han fått ryddet litt... Hun er den eneste som har vært innom dørene der etter at barnet ble født - og det var ei god stund før jul.

[Gjest -Truseløs-]

Det som ihvertfall bekymrer meg mest - rot kan vel alle tåle - men dette med isolasjon er absolutt ikke sunt, i alle fall ikke for barn. Og det kan dessuten ligge vanskeligheter i å se barnas behov i bakgrunnen.

[firebarnsmum]

Takk for svar:))

Skal som sagt til helsesøster til uka, så vil lufte dette med henne da. Jeg tror vi har samme helsesøster, så da er vel hun rette person å snakke med. Vi har de samme bekymringene som de du nevner, og det er egentlig ikke rotet der som er problemet - men det at det er så fryktelig skittent.

Synes det er litt vanskelig å skal være den som ringer barnevernet også. I og med at det har så liten omgangskrets, og jeg er den eneste som har vært innom dørene der de siste månedene, så skjønner jo de også hvem som har ringt. Håper kanskje helsesøster kan ta den belastningen...

[Gjest -Truseløs-]

Takk for svar:))

Skal som sagt til helsesøster til uka, så vil lufte dette med henne da. Jeg tror vi har samme helsesøster, så da er vel hun rette person å snakke med. Vi har de samme bekymringene som de du nevner, og det er egentlig ikke rotet der som er problemet - men det at det er så fryktelig skittent.

Synes det er litt vanskelig å skal være den som ringer barnevernet også. I og med at det har så liten omgangskrets, og jeg er den eneste som har vært innom dørene der de siste månedene, så skjønner jo de også hvem som har ringt. Håper kanskje helsesøster kan ta den belastningen...

Ja, gjør det. Det høres ut som det rette i dette tilfellet... Lykke til! Flott du tar tak i det for barnas del!

[bonkeline]

Hvordan gikk turen til helsesøster? Hva sa hun/han?

[firebarnsmum]

Hei Sjetnejenta, du er her inne enda du også - koselig:)

Jeg hadde en lang samtale med helsesøster, men vi har ikke samme helsesøster som jeg trodde. Hun skulle videreformidle det jeg har sagt, så følger de vel opp det. Hun hadde stor forståelse for at jeg ikke ville være den som melder til barnevernet, det skulle de gjøre dersom de ser det er nødvendig. Så da kan jeg overlate det ansvaret til dem, noe som løftet noen kilo fra mine skuldre:) Hun tok saken iallefall meget alvorlig, og noterte ned mye av de opplysningene som kom fram.

 

Alt bra med dere da?

[bonkeline]

Godt å høre! Det er slitsomt å være den som sitter og bekymrer seg. Så er det vel lov å spørre om ei stund for å sjekke hvordan saken er tatt videre, tenker nå jeg. Det er bedre at man er litt for bekymra enn litt for slækk!

 

Joda, her går det for seg! Litt begynnende trass hvor mini slenger seg ned på bakken og dæljer hue i gulvet. Haha. Samma plassen hver gang. Hvis han gjør det på lekematta si og det ikke gjør ondt nok skubber han seg av og gjør det på gulvet. For når han har ondt får han jo trøst! Hihi.

Dere da?

[firebarnsmum]

He, he - så herlig. Synes det er litt sjarmerende med egen vilje - bare han ikke skader seg så. Morsomt å se personligheten utvikle seg.

Det er bare bra med oss, lillemor er full av fart - klatrer opp og har en liten tendens til å falle ned også. Blir noen kakk i hodet her også, selv om vi prøver å passe på så godt det lar seg gjøre. Vi koser oss hjemme, men satser på barnehage til høsten. Hadde forresten vært koselig å se dere igjen, om dere har mulighet til det:) Du er kanskje i full jobb du?

Når det gjelder saken over, så har ikke helsesøster lov til å gi meg tilbakemelding på denne saken pga taushetsplikt. Blir som når vi melder opp gjennom skole/barnehage det - vi får ingen tilbakemelding om hvor saken står... Frustrerende, men sånn er det. Får bare håpe at de klarer å se det vi ser, trenger ikke være så enkelt å oppdage sånne ting om temaet ikke blir tatt opp. Men som hun sa så skulle iallefall jeg slippe å tenke mer på det, de skulle ta bekymringen med seg videre.