Venninner som mister spira sine..

[White*Angel]

Hvordan være lykkelig gravid når en etter en av mine beste venninner mister i spontanabort? Det er ikke lett å glede seg.. Man går bare å er trist å lei seg på deres vegne Livet er så urettferdig:`(

Jeg har følt meg så glad og gravid når de er gravid, så mister de begge to! Det er så vanskelig å gå å glede seg over sin egen graviditet.. Synes så synd på de og ville gjort hva som helst for å hjelpe de, men jeg vet jo det er jo ingenting jeg kan bidra med, annet enn å trøste!

[Viiii]

Synes du skal glede deg over ditt svangerskap. Jeg har vært den som har mistet og hatt gravide venninner. Selv om det var trist å miste - gledet jeg meg over at mine venninner var gravide. Jeg opplevde også at ei venninne mistet sin ene tvilling i uke 20-21 og det var lenge kritisk om den andre skulle overleve. Jeg var da selv gravid - det var fryktelig trist, men jeg var ofte på besøk på sykehuset hos henne. Hun gledet seg med min spire og tvilling nummer 2 ble født ca 11 uker etter første. Og barna leker godt i lag 5 år senere.

 

Så sørg gjerne for dine venninners spontanaborter, men tillat deg å glede deg over ditt eget svangerskap.

[mammasgull:)]

Uff, vet hvordan du har det. Søsteren min mistet nettopp. Ingen av oss hadde fortalt den andre at vi prøvde å bli gravide, så gleden var stor da vi fant ut at begge var gravide med termin samme mnd. Vi gledet oss kjempe mye, og pratet mye om alt vi skulle gjøre sammen osv.

Nå føler jeg ikke at jeg er til mye trøst her jeg sitter med alle symptomene mine, og oppblåst mage som er umulig å skjule.

Men jeg trøster meg selv med at hun forhåpentligvis blir raskt gravid igjen, og at noen mnd forskjell på babyene ikke har så mye å si etterhvert som de vokser til. De blir nok gode lekekompiser uansett, og kanskje jeg og søsteren min får litt permisjon sammen.

[blablablu]

det er forferdelig kjipt å være den som mister, uansett om man har gravide venninner eller ei...har opplevd det selv...2 spontanaborter og 1 exu...og det at en venninne eller flere gikk gravid samtidig som jeg mistet og fikk et barn omtrent på samme tid som jeg skulle hatt var sårt..og spesielt siden det tok oss lang tid å bli gravid på nytt...men uansett så valgte jeg å glede meg over graviditetene deres og barna når de ble født...det går ikke ann å gå å tenke på hva som kunne vært..ting går som de går, hadde ikke ting skjedd som de gjorde de gangene med meg, så hadde ikke jeg hatt min fantastiske datter på 2 år nå, og heller ikke denne spiren som nå gror og vokser i magen...alt skjer for en grunn, det er det jeg pleier trøste meg med