kjæresten min vil heller trene hver dag etter jobb enn å bruke tid sammen med meg og datteren vår :(

[Anonym bruker]

vi hadde en diskusjon i dag om hvor mye han skulle trene i uken. for meg var det nesten en selvfølge at han ikke skulle trene 5 dager i uken (fotballtrening) nå som vi har fått en liten jente. han er ikke hjemme fra jobb før halv 5.... stikker som en vind på trening kl. 5 og er ikke hjemme igjen før 7... da er det jo leggetid for babyen. Jeg prøvde å si til ham at han ikke kommer til å se datteren vår noe særlig når han skal trene så mye. da ble han bare sint og mente jeg maste og at livet ikke kan stoppe opp selv om man har fått baby. men hva med mitt liv da?? jeg kommer jo til å ha henne fra hun står opp til hun legger seg så og si hver eneste dag. er det rett?

han argumenterer med helger, og at han ser henne en dag når han begynner sent på trening... jeg fatter og begriper ikke hva han tenker på??

jeg mener at nå har vi fått en datter og nå skal det prioriteres... det er en skjev og urettferdig fordeling. ikke bare fordi jeg blir utslitt av å være alene hver dag, men også for datteren vår som ser pappen sin så lite.

jeg vet treningen er viktig for ham, fordi det er da han får se kompisene sine, og det å holde seg i form er generelt viktig for ham..

 

han kalte det å være hjemme med oss, "å rotne på sofaen". hva faen? for det første er det ikke mye tid til sofasitting med en liten som krever mye oppmerksomhet og lek... for det andre fytti så stygt sagt!!

 

han såret meg virkelig i kveld...

jeg mener det er mest rett han trener 2 dager i uken (pluss han jobber skift en dag og kommer hjem 9)... dvs 3 dager alene...og da synes jeg at jeg er snill?? tydligvis ikke...

 

hadde dere latt mennene deres være vekke så mye? er det jeg som er hårsår?

 

 

 

Anonym poster: 5039d3c337e999e977ea56ecb92aea13

[Anonym bruker]

opp

 

Anonym poster: 5039d3c337e999e977ea56ecb92aea13

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Livet stopper litt opp når man får baby. Det stopper opp og man må ommøblere. Man får ikke tid til alt man gjorde før og man må omprioritere, noe som ofte innebærer at man må prioritere venner, fritid og egentid lengre ned på lista. Familien må komme først.

 

Er man en familie så kan man ikke kjøre sololøp og forvente at den andre skal innfinne seg eller like det. Om han mener at han "råtner på sofaen" ved å tilbringe tid sammen med familien sin så er han ikke bare slem, men også svært lite kreativ og fantasifull.

[Anonym bruker]

Heldigvis er det ikke noe problem her,men jeg hadde ikke godtatt at han var så mye borte. Synd han ikke setter mer pris på det å være sammen med dere

 

Anonym poster: 54f67edbb7e98094d5a28c9b6e801d70

[Preggie]

Nei, du er ikke hårsår! Og det er alt for mye. Jeg har i en periode hatt det litt lignende, og jeg sa klart i fra at det ikke gikk. Mannen min skjønte det, og har trappet ned mye. Jeg ble helt gal av å alltid sitte alene hjemme... Det er klart at man ikke må slutte å leve når man får barn, men man må regne med at livet blir annerledes! Og at man må priotere.

[Snuppelupp1988]

Syns du ikke er hårsår. Livet fortsetter jo selv om man har fått unge, men det går ann å trappe ned for å prioritere familien sin mener nå jeg og du trenger jo litt egen tid du også.

[☆☆☆]

Har hatt diskusjonen her også, her var temaet kor mange kveldar han skulle på skyting. Eg meinte han ikkje kunne bruke meir enn ein kveld når det var konkurransar i helgene. Han ville gjerne bruke to kveldar. Det vart til at han skulka ei skyting dei vekene han var lite heime (ein del overtidsarbeid også ei periode).

 

Vi kom fram til ei ordning begge kunne leve med.

[Anonym bruker]

Kan det være at han er en av de mennene som blir litt "sjalu" når det kommer en baby, og føler at du og babyen har et sterkere bånd enn det du og han har?

Har hørt noen historier vor det er sånn i begynnelsen, og når barnet blir litt eldre så blir pappaen litt mer innvolvert.

 

Ikke noe hyggelig at han snakker sånn til deg, hvertfall ikke når man fortsatt har hormoner overalt.

 

Håper det blir bedre med tiden, og ikke minst; snakk med han

 

 

Anonym poster: b37982e510953d2ad33599b8f19c0417

[Anonym bruker]

Her er også mannen avhengig av å trene for å føle seg bra. Men han drar aldri og trener før barna er i seng. Han elsker barna sine og kunne ikke tenke seg å ikke være sammen med dem.

 

Anonym poster: f0befa6aa09d17ab80f301290f5dbccf

[Jaffs]

Si at du også har bestem deg for og begynne og trene og da hver eneste kveld for og se hva han syns om saken

[Anonym bruker]

Kan du snakke med helsesøster om dette kanskje? Mulig at hvis du tar en prat med henne på forhånd, så kan hun hjelpe til med å snakke med mannen din.. ofte er det lettere å være saklig og fornuftig når det er en nøytral tredjepart til stede, og helsesøster har helt sikkert vært borti problemstillingen før.

 

Anonym poster: 78727c20136d702b61cb3efbd86ae346

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en mann som prioriterte trening framfor oss hjemme. Jeg syntes der var kjipt og sa fra mange ganger. Til slutt ble jeg vant til det. Så en dag flytta han fra oss. Han syntes det var vanskelig å holde fokus på seg selv hverdagen. Vi var alltid i veien. Jeg skjønte etterhvert at jeg var gift med en mann som ønsket å sette seg selv og sine mål først hele tiden.

 

Nå nyter jeg og ungene livet uten han. Eksen kan prioritere seg selv og jeg kan kose meg alene med ungene.

 

Anonym poster: c597b971e1bf2400fbb8bbeab55904b6