Mannemotstand

[Queenmee]

Samboeren min skal ha all mulig creds! Han er barne og ungdomsarbeider, jobber i barnehage, har en helt fantastisk måte å forstå meg på..... MEN...

Etter jeg ble gravid er alt ett ork. Der faller desverre mer på han om dagen, da formen min er crap. Men alt gjøres med sukking, stønning og offing. Ingenting gjøres uten klage. Det er bare oss to. Som i stad da han skulle handle. Jeg hadde skrevet handleliste klart og kortet mitt låg der. Må ha små men hyppige måltider. Når han drøya det til halv 6 måtte jeg spørre om han hadde tenkt seg i butikken, fikk da beskjed om at han manna seg opp til det, og at jeg ikke sku være så sur...

Har sovet i ettermiddag siden jeg ikke sover så mye om natta. Nå, rett før han skal legge seg, spurte jeg om han kunne smøre to knekkebrød med hvitost, en heller enkel oppgave. Responsen var; "skal du ha det NÅÅÅÅ?!" (nei, spør for moroskyld)

Knekkebrøene fikk jeg slengt i fanget uten ett ord og han la seg og sovnet som en stein.

Alt dette på tross av at han har sitti med meg hos jordmor idag og hørt henne fortelle hvordan dette er, han har sett min hverdag ved stress og slikt (kaster opp veldig lett) og jeg har prøvd å fortelle hvordan det er å ikke klare lukta på kjøkkenet, eller ikje orke å lage mat. Når jeg kaster opp avfeier han det med at det er psykisk, fordi jeg i gitt situasjon (feks når jeg gråter) forventer å kaste opp. Så ikke bare er jeg sliten av graviditeten som ikke ble "så enkel" som jeg trodde og dårlig samvittighet for at jeg har vært mer sjukemeldt enn på jobb siden jeg ble gravid, jeg har også dårlig samvittighet for samboeren og tror til tider at jeg har innøvd spying...

 

Sånn... Da har man lufta hodet litt...

Hvordan er din mann, og da spesielt om du er mye dårlig?

[Lillefot08]

Jeg har faktisk en fantastisk mann. Jeg klarer ikke matlukt og må ha mat hver 2.time. Han har lagd frokost til meg, matpakke til datteren vår, middag når han kommer hjem og løpt i butikken når jeg plutselig vil ha noe. Jeg har vært dårlig i 6 uker nå og har ikke klart å handle til jul pynte til jul eller noenting. Gråter og kaster opp hele tiden. Og den dårlige samvittigheten når han er sliten. Noe som ikke er så rart. Er redd for at han skal bli dritt lei. Hadde det ikke vært for han vet jeg ikke hva jeg skulle gjort! Når han drar på trening har han ordnet at mamma eller svigermor har kommet. Pinlig men jeg har ikke klart å ta vare på vår 4 år gamle datter engang. Misunner han når han går på jobb og trening. Jeg vil også orke det. Samtidig som jeg skjønner at det må jo være reine himmelen og komme seg litt vekk vi får bare holde ut. Blir bedre når kvalmen og oppkastet gir seg!! Kjenner jeg blir veldig sliten av det:(

[81-Mamma<3<3]

Min mann er fantastisk. Jeg har kun en ting å utsette på han, og det er at han ikke er særlig entusiastisk. Han lar seg ikke rive med av noe. Det kan være kjedelig noen ganger! Mens jeg jubler over positiv g-test, er han mer: "så fint", og så tenker han ikke mer på det... Så jeg får juble alene. Men han er knall på andre områder! Jeg har såpass omfattende bekkenproblemer at her er det mannen som vasker, handler, og har barna en god del, i tillegg til en 150% jobb. Så det er ikke noe å utsette på arbeidsinnsatsen iallefall.

[Liljeduft]

Huff! Det er slitsomt når det er slik!

 

Samboeren min er flink til å hjelpe med husarbeid og slikt. Men slapp av, han er ingen superhelt når det kommer til dette med graviditet.

 

Dette svangerskapet har vært mye tøffere enn jeg noen gang hadde forestilt meg, samt. å få bekkenløsning ifra uke 9 og ikke tåle skarpe lukter(eller Alle lukter før jeg har fått tvangsspist i meg noe). Sover ikke om natten, konstant smerter og fryktelig lei allerede nå av hele graviditeten. (er bare 15+4)

Matlyst eier jeg ikke, så all mat på tvinges ned.

Så jeg er helt utkjørt, sliten og ingen tålmodighet/lunte lengre.

 

Mens han kan spise når han vil, så mye han vil, sover hele natta+, ikke vondt noen steder osv. Men herregud hvor sliten og trøtt han er! Jeg må jo seriøst ta hensyn til det om jeg spør om han kan gå på butikken for meg så jeg kan slappe av hjemme. Eller så har han fritt "krigsfelt" med å kjefte og krangle - fordi han er så sliten.

 

Mens jeg skal være glad som ei sol og kjempe fornøyd.. ingen grunn å være sliten!

Er det rart at jeg har begynt å få gråe hår og snart kommende hjerneblødning?!

[julimamma17]

Kjæresten min har egentlig vært ganske flink til tider, men han hadde en periode hvor han mente jeg skulle "ta meg sammen" slik at jeg kom meg opp om dagen og klarte å spise.

 

Tok han med til Jordmor så hun fikk forklart han at det ikke bare er å "ta seg sammen" når man ligger gravid uten å klare å spise eller bevege seg så alt for mye pga tidlig bekkenløsning.

Etter dette beklaget han seg og oppførte seg mye bedre iforhold til graviditeten. Det hender av og til han synnest jeg er litt "lat", men jeg gidder ikke tenke så mye over det da det bare er en liten bagatell!

[nagini]

Min kjære har vært fantastisk. Engasjert, han lager mat til meg (selv om jeg ikke spiser den), tar alt i huset, spør om han skal massere meg, bærster håret mitt når jeg ikke orker, passer på at jeg hviler etc. Han ler litt av meg da, og sier at det får jeg bare tåle når jeg lager hans barn, men han gjør alt for meg. Det eneste er at jeg blir nesten litt overbeskyttet - jeg klarer å hente et glass vann selv uten å dø på veien altså, selv om jeg må stoppe et par ganger på veien fordi jeg er svimmel. Og nå reiser han bort og blir borte i 3 måneder (ikke noe som kan velges bort), så det blir litt av en overgang...

[Queenmee]

Godt å høre at dere er så heldig, jenter!