Hvordan forberede seg?

[snart3-4-5barnsmor.87]

Jeg er 31 uker med trillinger, jentene mine skal ut mellom neste og uken etter der. Senest 25.01.13.

 

Jeg har en del frykter for leger, blod, nåler, sår osv så dette er utrolig vanskelig for meg. Men jeg fikk klar beskjed om at vaginalt er tatt bort som alternativ, og dette er eneste erfaringer jeg har. Jeg fikk epidural ved første vaginale fødsel, og Nr 2 bare badekar.

 

Jeg sliter veldig med frynsete nærvær nå som jeg føler dette nærmer seg for fort, for med guttene gikk jeg 8 dager over termin og var lei! Denne gangen rekker jeg ikke bli lei, og jentene blir små og må legges i kuvøse med mat og luft. Veldig stor forskjell fra brødrene, som var 3615 og 4040 g og jeg fikk på brystet med de samme.

 

Jeg er beskyttet for både operasjonen og tiden etter, smertene, om jeg blir dorlig, blodpropp, komplikasjoner osv ( listen kan garantert bli mye lengre)

Jentene får jeg jo ikke se annet enn i forbi farten før dagen etter, da de trenger mye hjelp på tilsyn. Så jeg blir ikke prioritert bort å se dem på barneklinikken, før tidligst dagen etter. Om formen tilsier de.

 

Hvordan forbereder dere, dere på at formen kan være dorlig, og alle andre ting. Tar dere bare de helt som de kommer? Jeg er helt sikkert litt overhysterisk, overrasker meg overhode ikke. Men når de er sånn man. Føler de, er dette utrolig slitsomt.

 

Håper samtalene på kk får roet meg litt, men jeg har en følelse av at de hjelper der og da, men når legen går tar nervene over i gjenn.

 

Ene jenten min ligger i hode leie og de to andre i tverr-sete leie. Så ligger litt umulig til, det er også tre morkaker og fostervann som skal ut.

 

Måtte bare lufte hodet litt, og prøve forberede meg etter beste evne.

 

Jeg er 31 uker med trillinger, jentene mine skal ut mellom neste og uken etter der. Senest 25.01.13.

 

Jeg har en del frykter for leger, blod, nåler, sår osv så dette er utrolig vanskelig for meg. Men jeg fikk klar beskjed om at vaginalt er tatt bort som alternativ, og dette er eneste erfaringer jeg har. Jeg fikk epidural ved første vaginale fødsel, og Nr 2 bare badekar.

 

Jeg sliter veldig med frynsete nærvær nå som jeg føler dette nærmer seg for fort, for med guttene gikk jeg 8 dager over termin og var lei! Denne gangen rekker jeg ikke bli lei, og jentene blir små og må legges i kuvøse med mat og luft. Veldig stor forskjell fra brødrene, som var 3615 og 4040 g og jeg fikk på brystet med de samme.

 

Jeg er beskyttet for både operasjonen og tiden etter, smertene, om jeg blir dorlig, blodpropp, komplikasjoner osv ( listen kan garantert bli mye lengre)

Jentene får jeg jo ikke se annet enn i forbi farten før dagen etter, da de trenger mye hjelp på tilsyn. Så jeg blir ikke prioritert bort å se dem på barneklinikken, før tidligst dagen etter. Om formen tilsier de.

 

Hvordan forbereder dere, dere på at formen kan være dorlig, og alle andre ting. Tar dere bare de helt som de kommer? Jeg er helt sikkert litt overhysterisk, overrasker meg overhode ikke. Men når de er sånn man. Føler de, er dette utrolig slitsomt.

 

Håper samtalene på kk får roet meg litt, men jeg har en følelse av at de hjelper der og da, men når legen går tar nervene over i gjenn.

 

Ene jenten min ligger i hode leie og de to andre i tverr-sete leie. Så ligger litt umulig til, det er også tre morkaker og fostervann som skal ut.

 

Måtte bare lufte hodet litt, og prøve forberede meg etter beste evne.

Endret 8. januar 2013 av snart3-4-5barnsmor.87

[AO3]

I ditt tilfelle har du ikke noe valg: Det tryggeste for alle er keisersnitt.

 

Jeg har tatt akutt ks og planlagt ks. Jeg var forferdelig redd i forkant av det planlagte ks'et pga dårlige erfaringer fra det planlagte. Men vet du? Det gikk veldig fint.

 

Hva du kan gjøre for å forberede deg: Forsøk ikke å stresse så mye. Helt ærlig vil jeg tro at tiden etterpå, med premature trillinger, blir mye tøffere enn et keisersnitt. Det gjør vondt etterpå, det må du bare være forberedt på, men det går overraskende fort over, etter min erfaring. Jeg synes de første to dagene er verst. Da trenger jeg myyyye hjelp, og var heller ikke redd for å be om det (andre gang....). Ring på hjelp! Du er nyoperert, det er mye du ikke klarer. det skal de ta hensyn til! Kom deg på beina så fort som mulig. Selv om du ikke tror du klarer det: Prøv likevel. Det minsker sjansen for blodpropp også. Prøv å være så aktiv som du klarer, men lytt til kroppen din.

 

Ting jeg vet mange bekymrer seg for:

- kateter: Synes ikke det gjør vondt å få dette

- spinalbedøvelse: Gjorde ikke så veldig vondt, var uansett raskt over. Gikk veldig bra, selv om jeg var LIVREDD for det andre gang.

 

Vær i forkant med smertestillende. Be om mer smertelindring FØR det gjør uutholdelig vondt - etterpå er det for sent.

 

Lykke til! Dette går nok veldig bra!