Er det nå man skal være "lykkelig"?

[Tantrum]

Herregud, dette blir et syteinnlegg...

jeg er godt voksen og gravid med nummer to. Det vil si: jeg TROR jeg er gravid med nummer to....

Vi har en deilig datter på snart tre år og har strevd MYE med å få til en til. Vi er under behandling på Haukeland og skal egentlig i gang med IVF nå. Så viste det seg helt plutselig at jeg var gravid og jeg klarte (klarer) ikke være glad eller tro det går rett vei.... Er helt overbevist om at dette går galt, at jeg vil oppleve en sa eller en ma og kjenner ingen symptomer på noe som helst

Sist jeg var gravid er jeg OVERBEVIST om at jeg hadde murringer hele tiden, ømme struttepupper og "kjempegravid hele døgnet" følelse.... Men denne gangen er det så annerledes. jeg har murringer innimellom, har ømme pupper innimellom og tror jeg er gravid innimellom. Og så klasker jeg rett i bakken igjen noen sekunder senere og er overbevist om at fosteret (embryoet) er dødt... Er det mulig å bli så tussete???

Vi skal på tidlig UL førstkommende mandag, så da vet vi allefall om det er liv der inne (om jeg ikke begynner å blø om to sekunder da....) og kjenner at det blr veldig godt. Jeg HATER å ikke vite noe!!! Er i uke seks og er blitt en slik hysterisk dame som sjekker papiret hver gang jeg har vært på do 8som jo er ofte for jeg MÅ tisse ofte) og noen ganger smetter jeg på do bare for å sjekke alikevel. Jeg er hormonell og grinete (stakkars mannen min..) og syns at ALLE ANDRE er så innmari gravid, bare ikke jeg. Jeg har tatt en graviditetstest og den var iallefall i aller høyeste grad positiv, mensen er ikke kommet enda og den eneste trøsten jeg har, er at jeg iallefall ikke har begynt å teste meg på daglig basis... ENDA!

Lå våken i natt og var overbevist om at alle symptomer var vekek og at om jeg gikk på do nå, så ville blodet fosse... To netter før det, lå jeg våken og var overbevist om at stikkingene i lysken var et tegn på "graviditet utenfor livmor" og at egglederen min var i ferd med å slites i stykker...

AAARRRGH!!! Blir sprø!!!

[Grøne]

Det høyrest i grunn ikkje så sprøtt ut..det er nok fleire av oss som har dansa den dansen. Mellom tru og vantru, og ikkje verkeleg trur på at det er nokon inni der..men når testen viser det så skal du sjå det er ein liten luring der som vil bu hjå akkurat deg

 

så tidleg hadde eg nesten ikkje symptom i det heile, i allefall ikkje heile tida. Og det trur eg er heilt normalt. Så eg håpar og trur du får ei positiv oppleving på ul

[Mammatil2+lillespire<3]

Jeg et 14 uker på vei, men til og med jeg er "usikker" på om jeg er gravid... Av og til tenker jeg at den sikkert har sluttet å vokse, kommer sikkert ikke til å se rørt høre noe hjerte som slår... Og så må jeg klaske meg i bakhodet og si høyt til meg selv... Nu må du pinade kutte ut di tullfetta! ( er finnmarking) skal på UL i dag, men hær er det store avstander, er faktisk 25 mil til sykehuset... Så sitter å venter på flyet...

[♥Madam Mim♥]

Hehe ja, det er nå du skal hoppe og danse rundt og bare være lykkelig. Og når du ligger på sofaen og måper pga kvalme skal du være like lykkelig :-D

 

Hadde det også slik som deg i 1 tri og et stykke uti 2 tri. Er halvveis nå.

 

Jeg sjekker fremdeles papiret hver gang jeg går på do, har blitt en vane :-)

Har også vært på ul og sett en sprellende gutt, men kjenner jeg ikke bevegelse på en stund så driver jeg å dytter og surrer med magen, megastressa hvis jeg da ikke får kontakt. Helt tullete når jeg vet så godt at det mest sansynlig er fordi han ligger med ryggen mot magen eller at han sover!!!

[Tantrum]

Bra det ikke bare er jeg som er "rablende gal"...

 

hadde vært en fordel nå være av den typen som spyr og er kvalm.... HAFF!

[GeekGirl81]

Det er så godt å høre at det ikke bare er jeg som er i ferd med og bli sprø! Mannen er lei av krisemaksimeringa for lengst selvsagt, men det hjelper jo ikke meg noe i det hele tatt at han bare blir sur, haha.

[Anette1987]

Du er ikke gal i det hele tatt! Eg kjenner meg så godt igjen! Er gravid for fjerde gang i år og denne gangen hadde vi egentlig ikke prøvd da vi mistet i november.. Så når eg såg de to strekene ble eg egentlig bare lei meg! Har og en datter som er 2 år (I dag faktisk ) og eg hadde gledet meg til rolig jul uten bekymringer og prøve igjen etter jul! Men den gang ei! Julen har beståttav søvnløse netter og mye bekymringer.. Tatt hcg jevnlig og vært på tidlig ul men ingenting klarer å roe meg.. For ting kan jo gå gale rett etterpå og selv om vi såg et lite blinkende hjerte 28/12.. Er også sykemeldt denne gangen men tenker bare at det er så dumt for når eg mister må eg tilbake og alle kommer til å lure på ka som har skjedd..

 

Men nå er eg 8+4 og ska på undersøkelse hos gyn! Får bare håpe alt er bra hold motet oppe! Men det er utrolig godt å lufte seg litt her inne!

[♥Madam Mim♥]

Gratulerer med dagen til jenta di, og lykke til i dag :-)

[*Kattemor* fikk jente]

Syns du høres normal ut, jeg Har mistet to i sa, sist i mars i fjor, men er nå 11 uker på vei. Har hatt blødninger og tre ultralyder allerede, får heldigvis god oppfølging. Det med å sjekke papiret etter toalettbesøk gjør jeg også hele tiden, så om du er gal er jeg også det

[Tredjemann på vei :D]

Er nok like gal jeg også, enda jeg er 3.gangsgravid og bare 5+2 Blødde litt før og rundt IKM, men ikke noe etterpå. Klarer uansett ikke (til tross for MASSE symptomer) å slappe av og tro at alt skal gå bra.. Eneste grunn til uroen er alle historiene her inne faktisk, da det får det til å virke som det å miste (SA, MA o.l.) er veldig vanlig.

[mamma til 3-snart 4]

stakkars deg!!! Men jeg skjønner deg, har vert der selv.

Testet positivt, men ingen andre symptomer en at mensen uteble...Jeg ble også gal, og dette var midt i julen, jeg ventet og ventet på symptomene. Og når "endelig" jeg ble kvalmen, var jeg sur for at symptomene kom... Kvalmen var ekstrem, og varte hele dagen i 2 dager, så plutselig borte... Så stresset jeg igjen. Trodde jeg holdt på å miste, for en annen gang jeg var gravid, hadde jeg symptomer som forsvant, så mistet jeg.

Da jeg endelig etter nyttår fikk kommet på UL, så jeg et bankende hjerte <3 Jeg er bare så heldig så ikke har symptomer (enda). er 8 uker i morgen, håper det holder seg.

Men er jo litt merkelig når jeg de tre andre gangene har vert kvalm, ømme bryster, dårlig matlyst, tisser ofte osv...

Nå er jeg bare litt småslækk om dagene, men det går ganske greit

Kom deg på UL å få sjekket det. Var jo fantastisk at du ble gravid av deg selv:)

Lykke til

[Tantrum]

Ja, ser fram til Ul på mandag! Godt det ikke bare er jeg som er "gal"

Og klart man blir sprø når man er på diverse nettforaer! Der virker jo alt som "helt usannsynlig" at det skal gå bra.... Er jo folk som opplever sa og ma over alt og man blir jo tussete av mindre.... Føler at "innsatsen er høyere" denne gangen, siden vi egentlig ikke skulle fått dette til selv.... Sist gang ble vi gravide "på slump"

 

Så etter at UL er unnagjort og alt (forhåpentligvis) er ok, så får jeg sikkert noia for at det skal være noe galt med babyen som oppdages på UL i uke 12.... Siden jeg er skremmende gammel mener jeg (36, snart 37)... Så bær over med meg; jeg vet at det sikkert går helt fint, men jeg kræsjer litt innimellom

 

Jeg ønsker meg tre barn, og rekker det akkurat dersom dette går bra og at det går bra en gang til før førtiårskrisa slår til om tre år

[Grøne]

Jaja, skremmande og skremmande gammal, eg vart nett 37 og ventar førstemann i mai - alt ser bra ut så langt sjølv om eg og freaker ut litt innimellom...litt greiare no når eg kan kjenna litt liv innimellom, men då er det desto verre når det plutseleg vert stille.

Det er vel sånn det er når morsintinktet slår inn? Håpar berre at ikkje ein skal vera sååå hønemor heile livet til denne stakkaren inni der..

Om ein les statistikkane så går det for det aller meste bra med dei fleste

Lukke til på måndag!