Jeg blir på gråten av ingenting!

[Gjest <3 2012 <3]

Ikke fordi jeg synes ting er trist - men oftest fordi jeg er lykkelig og glad for livet mitt. Jeg blir på gråten av å være lettet også. Om jeg blir sint eller lei meg, reagerer jeg annerledes. Begynner som regel ikke å gråte over det.

 

Noen som har det slik?

 

Jeg har en schizofrenidiagnose, så jeg er redd for at det er noe der. For jeg har ikke kontroll på dette. Jeg tror ikke det er svangerskapsdepresjon, siden jeg ikke er trist. Men kanskje jeg tar feil.

 

Håper virkelig noen kan svare meg. Jeg har oppfølging fra psykiater og sykepleier, og en flink helsesøster! Men jeg har ikke våget å spørre de enda, da jeg er redd jeg må innlegges på sykehus om det blir for mye. Dette fordi jeg vet, mtp. schizofrenidiagnosen, at enkelte ting har man virkelig ikke kontroll over. På en annen side kan det være medisinen jeg bruker. At det er bivirkninger...

 

Kan noen være så snill å svare meg om de har vært borti noe lignende, kanskje hatt lignende erfaringer selv? Eller har hatt svangerskapsdepresjon e.l.??

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Slik er jeg også! Ingen lignende diagnose her, heller ikke noe depresjon.. Men er blitt slik etter jeg fikk unger.. I dag så jeg på barnefilm med ungene, og endte opp med gråt ala "gledes tårer" da også, helt håpløst til tider, helsesøster mener det er alle endringene ved å få barn, og at det vil roe seg med årene.. Min mor var også slik, hun mener å huske det roet seg rundt 3-4 år etter jeg ble født.

[Gjest <3 2012 <3]

Det var "godt" å høre at det kanskje er normalt. Ja, kanskje jeg skal tørre å nevne det da. At jeg kanskje er normal

[Apple80]

Ja det er nok helt normalt,så ikke vær redd for å fortelle det!

[Mamma&skatt]

helt normalt i starten, også senere for den slags skyld

men dersom du er redd det har sammenheng med diagnosen din bør du gi beskjed så tidlig som mulig, for jo før du får hjelp, jo større sjanse er det for at det ikke skal utvikle seg videre

 

min gutt er 7 mnd, og jeg kan lett begynne å grine fordi han er så fantastisk og jeg føler meg så heldig. ellers hvis jeg har sovet lite og blir veldig stresset eller kjefter litt på han(skjer ikke ofte) kommer fort tårene for dårlig samvittighet.

 

bedre å få det ut enn å stenge det inne tenker jeg

[Gjest <3 2012 <3]

Takk for svar! Godt å høre...

[Grynet:)]

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette, og det feiler meg ingenting tror jeg..

 

Vi er heldige som lever, har deilige unger, har snill samboer,(evt) har tak over hodet, har mat på bordet.. Griner også av TV-programmer. (Hver gang vi møtes. Herlig!)

[peanutts82]

hadde besøk av helsesøster idag.. kjøttbollen er 3 uker og helt siden fødsel har jeg vært skikkelig sensitiv og gråter av alt. tristhet, gladhet, lykkefølelse, sint osv... gråter... helse søster sa det er normalt.

 

har også hat følelser overfor samboer vil drepe han.. ganske morbid.. men men... det er visst også normalt...

[Gjest <3 2012 <3]

OK. Det er vel sånn det er å være dame og mor. Vi er heldige!