Gruer meg så til fødsel! :(

[lilleboll]

Føler meg så splitta. Gleder meg masse til lillegutten kommer å hilser på oss...men gleden blir litt overskygget av at jeg gruer meg så utrolig til fødselen. Legene sier at de tror de setter meg i gang to uker før pga. størrelsen hans, og jeg blir mer og mer redd jo nærmere vi kommer. (Termin om 6,5 uke).

 

Har nevnt dette til legen på sykehuset, men han "fnyser" av det og sier " at det går bra så!" Føler meg ikke forstått.

 

Har også en del venninner med barn som desverre ikke har gjort angsten min noe bedre.. De har et behov for å fortelle meg skrekkhistorier -

selv om jeg har sagt i fra om at jeg ikke klarer å høre på..

(synes foressten det er et snedig fenomen det der... at alle skal minne på stakkars hormonelle og bekymra gravide, hva de ikke skal gjøre til en hver tid, og for guds skyld hva vi IKKE burde ha gjort og fortelle slike historier??)

 

Nå prøver jeg å unngå all prat om babyer med venner og familie, bare fordi jeg er så redd for at tema: fødsel, skal komme opp.

 

KS er også vanskelig da jeg har en sykdom som gjør at sår gror senere hos meg... så det er heller ikke et selvfølgelig valg (om man da kan valge)!

 

HJELP! Blir tullerusk her jeg sitter å grubler! Noen som kan berolige meg litt?

[Venter nr 3 <3]

Heia Jeg har født to ganger selv og venter tredje mann i mai. Jeg har aldri gruet meg te fødsel men skjenner mange som gjør d. Ja selvføgelig så skjenner man d men d er ikke en smerte du ikke takler og hvis du vil så kan du jo få epidural Jeg fødte naturlig begge gangene og brukte ingen smertelindring. Du kommer te og klare dette så fint Når smertene er som verst så tenk på at d er snart over og du får se lille nurket ditt Lykke til

[Frufluffy]

De fleste fødsler går fint! Enig i at det er tull at alle skal fortelle om skrekkhistoriene sine til gravide.

 

Prøv å slapp av og jobb med kroppen, jeg tror at flere av de med fødselsangst som blir skrekkblandet får enn verre fødselsoplevelse og fødsel enn de som er mer avslappet i utgangspunktet. Selvfølgelig gjelder ikke det alle da

 

 

Lykke til det går fint!

[Stjernemix]

Forstår godt hva du mener. Jeg grudde meg til fødselen fra jeg testet positivt, men når det begynte å nærme seg ble jeg helt panisk! Gjorde alt som stod i min makt for å få keisersnitt, men det var uaktuelt siden jeg ikke hadde "god nok grunn" for å få det innvilget. Jeg forberedte meg på å dø. Haha, helt seriøst. Jeg så ikke for meg noen framtid. Etter fødselen kom legene inn til meg og sa "du har gått igjennom en ganske tøff fødsel ... osv" (hun satt bom fast, var 4300 gram, og måtte tas med vakuum, fikk totalruptur og måtte sy i 2 timer etterpå), men jeg skjønte ærlig talt ikke hva de snakket om. Tøff fødsel? Tenkte jeg. Det var jo lekende lett! Ingen problem, gjør det lett igjen! Klart det er vondt å føde, det er ikke å legge skjul på, men det er fantastisk hvordan denne kroppen er skapt for å føde et barn. Og barnet kommer, uansett. Ikke gru deg. Jeg angrer så på at jeg grudde meg i så lang tid, det var til ingen nytte. I dag er jeg evig glad for at jeg fødte naturlig og at det ikke ble ks. Lykke til, det kommer nok til å gå kjempebra! Ikke la deg skremme :-)

[Miss Impatient]

Tenkt på at millioner av kvinner har gjort det før deg, i tusenvis av år! Og da skal jaggumeg du også klare det:-) Og dersom det virkelig er så forferdelig, så hadde det jo ikke vært mange som fikk mer enn ett barn her i verden;-)

[tyr82]

Går du til jordmor også? Jeg ville tatt det opp med henne, for fødselsangst er ikke bare-bare og burde bli tatt på alvor. Om det blir tatt på alvor, om det blir snakket om og forklart nøye til deg osv, så er det flere jeg kjenner i hvert fall, som har fått mindre angst. Eller kanskje det hjelper for deg å få omvisning å føden og fødselssamtale der? Jeg var på det rett før jul (ca 8 uker før termin) og jeg har ikke angst for å føde, jeg gleder meg faktisk, men det var litt greit å vite hvor vi skal og hva som skjer likevel. Har også hatt en dobbeltime med jordmor hvor vi diskuterte hva som skjer og hva som skjer hvis om osv hvor hun svarte på alle spørsmålene jeg hadde. Så da føler jeg meg så forberedt jeg kan til noe jeg ikke aner noe om, og tenker sånn at jeg vet litt så jeg har litt oversikt og så får resten bare bli som det blir. Og jeg tror jm/lege på føden har hørt/sett det meste uansett, så det skal du ikke tenke på! Og de er superdyktige i jobben sin og er der for å hjelpe deg

 

Lykke til!

[tew76]

Enig med Tyr82, prøv å få en samtale med jordmor. Enten hun du går til kontroll hos viss du gjør det, eller en av jordmødrene på fødesvdelingen der du skal føde. Da får du kanskje satt mer ord på det som skremmer deg, og du kan få en god gjennomgang som kan virke avklarende og beroligende.

[lilleboll]

Skal til jm nå til uka, så får ta det opp med henne da. Kanskje det er lurt som dere sier å dra ned og få se og høre litt om hvordan det skal foregå. Og spørre de der nede om det jeg lurer på og er redd for.

Uffameg... Føler meg så teit som er så redd for dette.

Men takk for forståelse, gode ord og tips ! Det hjelper! ♥

[TrymTroll]

Jeg var til samtale med jormor på føden ang fødselsangst.

Jeg er jo også ett angstfylt menneske da!

Men det hjalp faktisk litt det også! å prate med henne, kanskje fordi lokale jordmor ikke er så flink(syntes jeg da, hu sier bare ja-ha....)

 

Men om hun sa da, en fødsel gjør vondt. det er sant.

ikke til å komme unna. syntes du det er for ille, så får du smertelindring så ikke gjør vondt lengre.

Epidural sprøyte kan du til å med få lokalbedøvelse før du får også (hvis du er som meg og har sprøyteskrekk, så kjenner du ikke stikket heller)

Og det aller viktigeste (syntes jeg) er at en fødsel består av 80% smertefri/pause

 

kun 20% av tiden er vondt. så hvis man har en fødel på 10 timer (noe som er forholdsvis rundt normalen) så er det kun en time jevnt fordelt utover(mest på slutten så klart men...) med rie smerter!

 

Klem LostStorm