Gå til innhold

Skjønner jeg når riene starter og hvordan?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det merker du :)

 

Det kommer litt An på hvordan det starter. Noen starter jo med at vannet går, og s kommer riene like etter. Det skjedde m min første. Vannet gikk om natten og jeg lå en times tid og lurte på om det var rier eller kynnere før jet gikk opp for meg iom a det var 3 uker før termin.

 

Alternativt begynner roene først - du merker detbetter hvert iom at de kommer med jevne mellomrom. Det skjedde min nr 2. Trodde det var kynnere, men skjønte etter en time at det var riene som var i gang iom at jeg var agen før termin og bare ikke og ventet :)

 

Slapp helt av - du skkønner det. Tror det ligger innebygget i oss kvinner :)

 

 

 

Sist hadde jeg kynnere hele svangerskapet, denne gangen og ja, og riene mine fikk jeg i ryggen som strålinger fra korsryggen og ned mot knærne. Jeg visste at det var rier, var ikke i tvil. Merkelig egentlig. Så håper det går like greit denne gangen.

Det merker du :)

 

Det kommer litt An på hvordan det starter. Noen starter jo med at vannet går, og s kommer riene like etter. Det skjedde m min første. Vannet gikk om natten og jeg lå en times tid og lurte på om det var rier eller kynnere før jet gikk opp for meg iom a det var 3 uker før termin.

 

Alternativt begynner roene først - du merker detbetter hvert iom at de kommer med jevne mellomrom. Det skjedde min nr 2. Trodde det var kynnere, men skjønte etter en time at det var riene som var i gang iom at jeg var agen før termin og bare ikke og ventet :)

 

Slapp helt av - du skkønner det. Tror det ligger innebygget i oss kvinner :)

 

Skriveleifer....... De sniker seg inn over alt gitt.....

Hos meg gikk vannet kl 20 på kvelden.I løpet av natten begynte``menssmertene``.Det begynte svakt men ble gradvis sterkere og sterkere og STERKERE etter som timene gikk:) hadde ingen smerter i ryggen,bare nederst foran som ved mensen..

Annonse

Jeg lurte også på det samme, og for meg var det ikke helt enkelt å vite.

Fikk småvondt i korsryggen og menssmerter samtidig som slimproppen begynte å gå, så de tingene sammen ga meg en pekepinn på at noe var i gjære. Men for alt jeg visste kunne det fortsatt være lenge igjen!

Dagen etterpå våknet jeg med litt sterkere "vondter", og da skjønte jeg at det var noe på gang. Slik gikk jeg i to dager, og det ble gradvis mer og mer vondt.

Man kan sikkert avfeie slike smerter (som jeg forsøkte.. "det er sikkert ingenting"), men til syvende og sist- før eller siden- kan man ikke ta feil:-P Det må nesten bare oppleves!! Lykke til:)

Jeg spurte samme spørsmålet som deg her inne, og selv om jeg fikk mange svar ble jeg ikke noe serlig klokere... "slapp av, det forstår du".... eh....men hva om jeg tok feil da? og lot det gå for lenge før jeg dro til sykehuset? Det jeg fant ut var at jeg ikke skulle gå for hvor vonde de var, men heller om de kom regelmessig... og når de kom regelmessig, hvor lenge mellom hver gang. I to dager holdt jeg å sånn... de ble regelmessig, så stoppet de opp, de ble regelmessige igjen og kom med korte mellomrom, så stoppet de opp. Tilslutt ble jeg så lei av å lure at jeg dro til sykehuset. Jeg ble selvfølgelig sendt hjem igjen med beskjed om å komme tilbake når jeg ikke klarte å prate eller tenke når jeg hadde vondt. Jeg forsto hva hen mente for å si det slik:)

 

Vannet mitt gikk aldri.... men slimproppen gikk 2 dager før jeg fødte.

Slik startet det hos meg:

I løpet av natta da jeg var på toalettet, halvveis i koma. Da jeg skulle tørke meg var det utrolig mye blankt slim på papiret. Halvveis i koma slo ikke tanken meg at det var slimproppen for hadde sett for meg at den kom ut "hel", som en klump liksom. Så jeg fikk å la meg igjen.

Våknet kl. 06.50 av at vannet gikk. Gikk rett på toalettet å fikk på meg bind og gikk å vekket mannen. Merket fortsatt ingenting. Satt lenge å så på tven, brettet klær og utallige turer på toalettet å skiftet bind. I 10-11 begynte jeg sånn smått å kjenne kjempesvake murringer fremme i magen. Det slo meg ikke at det var rier for de var så sykt svake. Vi hadde gjort avtale med sykehuset om at vi skulle komme inn til kontroll mellom kl. 11-13 så måtte begynne å gjøre meg klar. Riene var fortsatt ikke noe særlig sterke. Så kom jeg meg i bilen å klar til å dra til sykehuset. I bilen tok det plutselig kraftig opp i styrke på riene. Da var jeg ikke i tvil lengere.

Kom inn på inn på sykehuset. Tatt imot og sendt påfødestua. 13 timer senere fikk jeg endelig treffe prinsessa mi:)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...