Uff, liker ikke omgås friske gravide

[SagflisiHåret]

Det er fælt å si det, men jeg hater å henge med andre gravide som er i god form, som er på jobb, trener, og lever livet. Det får meg til å føle meg enda verre og minner meg på min egen miserable graviditet (oppkast fremdeles i uke 21, kvalm, sykemeldt, angstfull). Skulle gjerne hevet meg over dette og vært glad på andres vegne, men syns det er umulig...kall det gjerne bitterhet eller sjalusi, det føles bare utrolig urettferdig at min andre graviditet skulle bli enda verre enn den første, hadde jo et håp om å være i form denne gangen.

 

Flere som føler det påsamme måten?

[LittleBee]

Jeg melder meg inn i klubben! Har vært så utrolig dårlig hele svangerskapet, først med kvalme og oppkast til jeg var ca 14 uker, og falske rier fra jeg var 13 uker. Er konstant sliten og uten energi. Har fått beskjed om å ta det helt med ro på grunn av de falske riene, så jeg har omtrent null sosialliv. I tillegg begynner bekkenløsningen å melde seg. Hurraa.. Unner alle et lett svangerskap, men har ikke behov for å høre hvor lett og problemfritt det er for enkelte å gå gravid..

[Tjullebolla]

Har en stund vært irritert på dem som får graviditet til å se/høres SÅ glamorøst ut.. Nå har jeg lungebetennelse i tillegg og føler meg sprengt i både mage og hode. Får tak hvor jeg føler meg ekstremt skitten og står lenge i dusjen og skrubber meg fra topp til tå. Heteslag og nesten dørken i kø på apoteket.. Så er det jo dem som ikke forstår meg når jeg forteller om hormonene som flyr når gubben er ute av huset og jeg hikster i den tro at han skal dø mens han kjører bil. gleder meg til babyen er ute jeg:-)

 

Lyver folk om at det er "så enkelt og flott"?!

[Madolyn]

Jeg er veldig sprek i svangerskapene mine, er nå gravid i uke 22 med nr 2. Er i 100 % jobb og har en aktiv gutt på 20 mnd i tillegg. MEN - om det er noen "trøst", så opplevde jeg fødselen og barseltida som helvete på jord. Førstemann hadde lakenskrekk, enorme nærhetsbehov og hylskrek i bil og vogn, slik at vi var totalisolert det første halvåret og jeg endte opp med depresjon. Vil heller føle meg sliten, energiløs og ha et kranglete bekken mens jeg går gravid enn å oppleve en slik forferdelig fødsel/babytid igjen hvor jeg følte meg som en udugelig mor og kone i måned etter måned etter måned... Og det jeg ble mest allergisk for i den perioden var de perfekte mødrene med perfekte sovebabyer, ååå så sint og bitter jeg var... Så skjønner godt din irritasjon!

Endret 31. desember 2012 av Madolyn&Muffin

[*Stolt trulte*]

Jeg har nok et sånn svangerskap som dere ikke liker å høre om.. Er i dag i uke 26 og sliter ikke med noe bortsett fra litt halsbrann på kveldene.. Går på skole og jobber i tillegg og det fungerer veldig greit! Men jeg er fullstendig klar over at ikke alle har det sånn så jeg fronter det ikke på noen måte,me om noen spør så er jeg så klart ærlig med de. For meg er svangerskapet veldig greit og jeg glatter ikke over for å late som at alt er rosenrødt, det er faktisk sånn!

 

[♥Madam Mim♥]

He ingenting imot å omgås andre friske gravide. Har selv slitt med kvalme fra uke 10, med unntak av en uke. Er i uke 19 nå. Har også lavt vlodtrykk som gir svimlinger.

 

Det jeg derimot har veldig imot er å omgås folk, både gravide og ikke gravide som bare må komme med tips og råd i alle retninger. Og da er selvsagt dette folk som selv ikke har opplevd å være kvalm!

 

Har et svangerskap bak meg hvor jeg nå kan si at jeg ikke visste hvor godt jeg hadde det. Ikke kvalm eller noe som helst en eneste dag. Dette svangerskapet er så langt avangerskapet fra helvete. Glsd jeg ikke skal ha flere barn gitt!!

 

Den jeg unngår mest nå er dessverre min kusine. Veldig trist siden vi har termin 1 mnd fra hverandre, men når hun er førstegangsgravid og ikke sliter med noe som helst så blir jeg så utrolig irritert over at hun bare må late som hun kan og vet alt om en graviditet :-(

[zassy ☆]

Enig, liker ikke omgås friske FOLK i det hele tatt jeg hehe.

 

nei...denne graviditeten går jeg bare å venter på skal "gå over"..og enda er det et halvt år igjen, mister motet av å tenke på det.. Jeg sliter med svangerskapsdepresjon og dårlig form og har det helt forferdelig. Trekker meg mer og mer unna folk merker jeg og vil helst bare ligge i et svart hull til det hele er over..uff tragisk nok! God bedring til alle som sliter, eneste trøsten er at man ikke er alene.

[Madolyn]

Enig, liker ikke omgås friske FOLK i det hele tatt jeg hehe. nei...denne graviditeten går jeg bare å venter på skal "gå over"..og enda er det et halvt år igjen, mister motet av å tenke på det.. Jeg sliter med svangerskapsdepresjon og dårlig form og har det helt forferdelig. Trekker meg mer og mer unna folk merker jeg og vil helst bare ligge i et svart hull til det hele er over..uff tragisk nok! God bedring til alle som sliter, eneste trøsten er at man ikke er alene.

 

vil gi deg en stor og god *klem*

[LittleBee]

Må bare si at jeg virkelig ikke har noe imot friske gravide! Men det kan til tider føles skrekkelig urettferdig at noen har et perfekt, knirkefritt svangerskap, mens jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å ha et normalt liv. Heldigvis kjenner jeg mange som har slitt i sine svangerskap og det føles godt å vite at man er alene! Jeg synes absolutt det verste med å være så dårlig er at jeg blir så psykisk utmartet, nesten deprimert. Er 100% sykemeldt og ser nesten aldri andre mennesker, klarer ikke leke med sønnen min og er avhengig av at noen kan hjelpe med hverdagslige ting. Selv om jeg kanskje kunne tenkt meg flere barn tror jeg ikke at det blir flere, rett og slett fordi det er så tungt for meg å være gravid..

[2010 Mammaen]

Har egentlig truffet lite folk siden oktober så tenker ikke så mye over det med friske gravide. Har vel truffet en gravid person og da var det ikke noe snakk om graviditet. Kjenner meg igjen med beskrivelsen av å være dårlig og angstfull. Er nok deprimert jeg også og i tillegg til hodepinen har jeg så mye negative tanker at jeg snart ikke holder det ut. De fleste dagene ønsker jeg meg bort fra graviditeten, at jeg kunne avsluttet det hele og aldri mer tenke på flere barn. Når resten av familien har vært syk i en måned snart har jeg lite nerver og krefter igjen. Forrige svangerskap var jeg frisk som en fisk - sånn frisk som andre irriterer seg over! At det er mulig å ha det så ulikt!

 

Trøsten er jo at det bare er ca 22 uker igjen for min del

[maryM]

Dette er mitt 2. sv.skap og formen har vært dårlig i flere mnd. Føler nesten ikke jeg kan huske hvordan det er å ha overskudd og være i god form... I nesten hele 1. sv.skap hadde jeg ingen plager så jeg har blitt veldig overrasket da alt dette kom uventet på meg. Har bare en kollega som jeg kjenner som er gravid men siden jeg har vært sykemeldt så lenge har jeg ingen ide om hvordan formen hennes er.

Gleder meg til å bli bedre ihvertfall og prøver å trøste meg med at kanskje barseltiden blir lettere (var tung sist gang).

Vet ikke om folk pleier å pynte på sannheten ift formen rundt graviditeten? Jeg gjorde ikke det sist ihvertfall og ikke nå heller, selv om jeg ikke har lyst til å dele all min medisinske info og psykiske tilstand til alle og enhver som spør hvordan det går...

[ett til!]

jaja,livet er urettferdig noen ganger,sånn er det!

 

Jeg er gravid for tredje gang.

Første svangerskap var som en drøm, der jeg var kvalm i tre mnd,men ellers jobbet helt til permisjonstida mi. En faktor var at jeg kunne bare tenke på meg selv så jeg slappa av når jeg ville og når jeg hadde behov.

 

Så kom svangerskap nr to fra helvete, der jeg var sykmeldt fra uke 8 pga ekstremt lav energinivå, kranglete bekken og nedstemthet, samt en 3 åring i tillegg.

 

Nå er jeg 20 uker med tredjemann, har en 3 åring og en 6 åring, og jeg er frisk og fin. Kvalm var jeg i 4 mnd, veldig trøtt har jeg også vært, men akkurat nå jobber jeg 100% enda og er glad for det.

 

Synes at det faktum at dere ikke vil omgås friske gravide sier ganske mye om dere. Vi kvinner har helt forskjellige svangerskap, ja selv samme kvinne har ikke to like svangerskap. Så hva somer uretteferdig eller ikke det er et spørsmål om smak og behag.

 

Du kan iallefall bli gravid, så tenk heller på det enn å begrave deg i egen sorg og stakkarslighet, det varer nemlig ikke for alltid.

 

Og som en oppom her skrev: det er MYE bedre å ha det litt trasig mens man er gravid enn når babyen er her, det er min erfaring også!

 

Nei, vær heller glad på hverandres vegner, livet blir så mye bedre da!

[Fomle84]

Jeg har ingen problemer med å omgås friske gravide selv om jeg føler at dette er et svangerskap fra helvete... De første månedene med kvalme var jo bare en lek i forhold til nå. Bekkenløsning fra uke 12, masse oppstøt og har vært mye syk og merker det er tungt for kroppen. Men for all del ønsker at alle andre har et bedre svangerskap enn meg. Dette er 3. og kan med hånden på hjertet si at det er siste. 15 uker igjen ca., har begynt nedtellingen..

[zassy ☆]

Det er jo selvfølgelig ikke sånn at jeg misliker friske gravide, hehe, er jo kjempebra for dem at de har det bra, men er vel heller måten noen er på, gravide eller ei, når de skal komme med så mye meninger og synsinger om ditt og datt når de egentlig ikke har peiling på hva de snakker om. Og ja så føles det veldig urettferdig når noen blir kjempesyke mens andre knapt merker at de har blitt gravide.. og selvfølgelig bør man være glad på andres vegne, men det er ikke alltid like lett når man er veldig langt nede og veldig syk, da er det godt å kunne klage litt blant likesinnede her inne uten å få "kjeft" for det i tillegg.

[Madolyn]

Det er jo selvfølgelig ikke sånn at jeg misliker friske gravide, hehe, er jo kjempebra for dem at de har det bra, men er vel heller måten noen er på, gravide eller ei, når de skal komme med så mye meninger og synsinger om ditt og datt når de egentlig ikke har peiling på hva de snakker om. Og ja så føles det veldig urettferdig når noen blir kjempesyke mens andre knapt merker at de har blitt gravide.. og selvfølgelig bør man være glad på andres vegne, men det er ikke alltid like lett når man er veldig langt nede og veldig syk, da er det godt å kunne klage litt blant likesinnede her inne uten å få "kjeft" for det i tillegg.

 

Ja dette har hvertfall jeg full forståelse for. Må være utrulig tøft å få høre at "graviditet er ingen sykdom" om man kaster opp 10 ganger daglig og/eller har et vondt bekken som gjør at man nesten ikke kommer seg ut av bilen, langt mindre kan ta seg av de barna man allerede har. Like frustrerende som å høre at "nå må du koooooose deg masse i denne herlige babytida" når man sitter med en kolikkbaby med lakenskrekk.

[zassy ☆]

Ja Madolyn, hvor mange ganger folk spurte, du kooooooser deg vel nå?? hehe har jeg ikke tall på Skjønner at det måtte være ekstra frustrerende for deg som slet sånn..og så begynner man jo å lure på hva man gjør galt og føler seg utilstrekkelig osv.

 

Selvfølgelig er det viktig å prøve å fokusere på det positive, men sånn er ikke hverdagen alltid for alle og det må det også være rom for å si mener jeg

 

men nå var dette ment til henne over som påpekte at vi begraver oss i sorg og stakkarslighet... og ikke de andre som svarte i denne tråden, bare så det er sagt.

[ett til!]

Ja Madolyn, hvor mange ganger folk spurte, du kooooooser deg vel nå?? hehe har jeg ikke tall på Skjønner at det måtte være ekstra frustrerende for deg som slet sånn..og så begynner man jo å lure på hva man gjør galt og føler seg utilstrekkelig osv.

 

Selvfølgelig er det viktig å prøve å fokusere på det positive, men sånn er ikke hverdagen alltid for alle og det må det også være rom for å si mener jeg

 

men nå var dette ment til henne over som påpekte at vi begraver oss i sorg og stakkarslighet... og ikke de andre som svarte i denne tråden, bare så det er sagt.

 

Jeg er den som sa at noen begraver seg i sin egen sorg og stakkarslighet.

Jeg har også hatt det helt jævlig i et av svangerskapene mine,men det går jo ikke ut over det jeg tenker om andre friske gravide for det! jeg syntes også livet var fælt og syntes fryktelig synd på meg selv da det sto på som verst, og selvsagt skal man få lov til det! Men at det skal gå utover andre friske gravide at man selv er syk forstår jeg absolutt ingenting av. Hvor er linken der?

 

Ja, det er irriterende om et frisk gravid skryter for mye om man selv er syk, men jeg tror de fleste oppegående personer har forståelse for at graviditeter er forskjellig fra person til person og har antenner nok til å ikke skryte så mye om man ser at den andre har det jævlig.

 

Det var det jeg reagerte på, hvorfor være bitter om man selv har et dårlig svangerskap?

[zassy ☆]

Jeg vet ikke, hva er logisk med alle disse hormonelle følelsene og tankene egentlig, hvorfor være trist, hvorfor bli kjempesint, det er ukontrollerbart til en viss grad når hormonene herjer som verst og kanskje også bitterheten..tar meg ofte i å tenke hvorfor akkurat meg, ååå det er så urettferdig, selv om det ikke gagner meg eller noen andre, det er ikke snilt eller logisk, men det er bare sånn. Alle følelsene forsterkes kjennes det ut som, og jeg har også mange fæle tanker som at jeg skulle ønske jeg ikke var gravid osv.. føles allerede forferdelig å føle det sånn og da nytter det på en måte ikke når folk sier at man burde være glad man i det minste greier å bli gravid, at man ikke burde være bitter osv, følelsene er der likevel selv om de ikke er bra. Selvfølgelig er det lurt å jobbe med det, mest for egen del.

 

Men nå har jeg det kanskje spesielt som har vært ekstremkvalm og i tillegg har fått depresjon, de som "bare" plages med smerter eller kvalme kjenner kanskje ikke på alle disse følelsene. Poenget mitt er at HI i denne tråden blir enda mer minnet på hvor ille hun har det når hun møter på friske gravide, det sier seg vel selv at hun eeegentlig ikke misliker dem, men misliker hele situasjonen og at det er tungt å være den "eneste som har det så fælt når alle andre tilsynelatende har det topp". da kan bitre følelser oppstå, betyr ikke at man er bitter på den og den spesielle personen likevel, bare på hele situasjonen.

 

puuh mye tanker og følelser her gitt!

[SagflisiHåret]

Jeg skrev ikke at jeg hater friske gravide som personer, men det faktum at de er friske og jeg så jævlig dårlig vekker vonde følelser, som jeg skrev: bitterhet, og sinne og følelse av urettferdighet over at jeg (igjen) er i denne situasjonen. Jeg er forbanna på min egen kropp først og fremst, ikke på de friske gravide. Jeg synes det er flott at noen nyter graviditeten men ønsker helst ikke å bli minnet på det. Kontrasten blir så stor og jeg ser da megselv som totalt mislykka vrak.

 

Igår var jeg i middagsselskap og under desserten måtte jeg løpe fra bordet for å spy. Faktisk var det litt godt fordi endelig tror jeg folk forsto hvor dårlig jeg er, og ikke bare tror at jeg klager. Vet ikke om de tenker slik egentlig, men synes selv jeg sier jeg er dårlig hele tiden (når de spør) samtidig som folk ikke har sett meg stå hengende over toalettskåla. Nå fikk jeg liksom bevist det. Idiotisk men slik er det!

 

Zazzy, kjenner meg så igjen i det du skriver, både her og i andre diskusjoner.

[2010 Mammaen]

Jeg innrømmer lett at jeg begraver meg i sorg og egen stakkarslighet! Det kan jeg ikke noe for.. Det er en del av å være deprimert - noe man ikke velger selv...Hadde jeg kunnet velge hadde jeg gjort noe helt annet - det skal jeg love!

[Frufluffy]

Jeg skjønner virkelig at det er tøft å være så dårlig og ha det så tøft, klart det går på spyken løs til tider, og gravid eller ei kan langvarig sykdom gjøre en nedstemt og så kommer hormonene i tillegg.

 

Det er jo akkurat fordi man ikke har lyst til å øse sin frustrasjon på kjente å kjære at det er så godt at man har forum som dette.

 

Husker jo hvor vondt det var å omgås venninnen min rett etter at jeg hadde mistet i sa og hun var lykkelig gravid. Var litt godt å sutre litt her inne da

 

God bedring og håper dere kommer dere.