Tårer, snørr og sinne.

[N.A]

Ligger her i senga og griner så både snørr og tårer flyr til alle kanter. Er så ufattelig trist og sint på en gang. Trenger så sårt noen tips til hvordan jeg kan få disse hormontoppene under kontroll! Anyone?

[Erinrp]

huff ikke godt å ha det slik?? er det noen spesiell grunn til at du føler det slik eller er det kun hormonelt??

[N.A]

Det er det jeg synes er vanskelig å skille mellom. Er det virkelig en god grunn? Eller er det bare hormonene som "hjernevasker" meg? Jeg vet jeg sikkert klager mye, men synes bare det er så vanskelig å leve med! At man ikke kjenner seg selv igjen lenger. Er ikke meningen å spille helt liv ullman her. Sorry hvordan takler andre det?

[Catlady]

Under slike " anfall" føler jeg at det er ingenting som hjelper ... Det er bare å få det ut .. Alt sammen. Så roer det seg litt etterhvert, og det blir litt lettere å se klarere

[rød]

Huff trøsten er at det går over, er selv plaget. Plutselig sur og deprimert... Irritert på ungene uten skikkelig grunn, og sambo da selvfølgelig...

[N.A]

Det er så fælt at at skal bli så ille. Føler seg liksom som det monsteret, men man lider jo mest selv. Man kan liksom ikke gå i et annet rom eller finne på noe annet slik de rundt oss kan ( med unntak av barn da ofc) kan virkelig ikke vente til det er over. Godt at det ikke bare er jeg som har det, selv om jeg ikke ønsker dette for noen!