æsj.. sjalusi er noe dritt..

[Tante_Esel]

skulle ønske jeg kunne klart meg uten akkurat den følelsen... det er jo så teit! Men uansett så er det der... lite eller stort...

 

Da ei venninde av meg annonserte ( de har en unge som er under 1 år) at de kom til å bli prøvere igjen til sommeren kjente jeg at jeg holdt på å koke over!! uansett hvor mange ganger hun understreket at hun ikke tok det som noen selvfølgelighet bli gravid raskt...(hun ble gravid på første forsøk sist) blæ! Jeg ville bare synke ned i jorda... som om ikke det er nok for meg å være sammen med henne nå, som hun er lykkelig mamma for en baby.... og "livet er bare så perfekt.... "

 

ååå som jeg krysser fingrene og håper sterkt at jeg blir gravid før henne... selv om det akkurat er det jeg er sjalu for... jeg tror jo hun rekker det før meg IGJEN

 

HUff... når skal det bli min tur da?

 

sorry... bare litt deppings i dag.... Hva sier dere til folk som sier sånn? jeg blir bare helt stille... hadde vært digg å si noe en gang...

 

og for de som lurer: JA! Hun kan HELE JæVLA HISTORIEN min som prøver.....

[Februargullet2013]

skjønner du blir trist

[Bambi14]

Du har forandra navnet ditt du ser jeg. Holder med deg.. Dårlig gjort gjøre sånn mot deg

[Tante_Esel]

skjønner du blir trist

 

er jo ikke akkurat en situasjon jeg har bedt om... og jeg vil ikke være sjalu... men altså man kan ikke gjemme det under en stol...

 

hatt en million forsøk, spontanabort og gravid utenfor livmor... da ønsker man faktisk lykke til seg selv før enda mer lykke til sine venner som allerede har alt de kan ønske seg...

[Tante_Esel]

Du har forandra navnet ditt du ser jeg. Holder med deg.. Dårlig gjort gjøre sånn mot deg

 

hun kunne bare holdt kjeft! hehe... men hun er vel veldig glad for det da.. og føler for å dele med meg... hun har jo aldri opplevd det fra min side (What so ever)...

 

jepp Nytt lykke nick nå hihi! det skal gjøre godt for 2013!

[Februargullet2013]

skjønner du blir trist

 

er jo ikke akkurat en situasjon jeg har bedt om... og jeg vil ikke være sjalu... men altså man kan ikke gjemme det under en stol...

 

hatt en million forsøk, spontanabort og gravid utenfor livmor... da ønsker man faktisk lykke til seg selv før enda mer lykke til sine venner som allerede har alt de kan ønske seg...

 

Det forstår jeg veldig godt, kjempe trist at du har gjennomgått alt dette,håper virkelig at du får en liten en i armene snart,håper året 2013 blir fantastisk for deg

[Tante_Esel]

skjønner du blir trist

 

er jo ikke akkurat en situasjon jeg har bedt om... og jeg vil ikke være sjalu... men altså man kan ikke gjemme det under en stol...

 

hatt en million forsøk, spontanabort og gravid utenfor livmor... da ønsker man faktisk lykke til seg selv før enda mer lykke til sine venner som allerede har alt de kan ønske seg...

 

Det forstår jeg veldig godt, kjempe trist at du har gjennomgått alt dette,håper virkelig at du får en liten en i armene snart,håper året 2013 blir fantastisk for deg

 

tusen takk <3 godt at noen heier på meg

[Bambi14]

Hehe:-) ja vi kan alle trenge litt lykke! Fikk selv litt panikk i dag da jeg skulle blande til menopur 1200, og siste sprøyta med sterile vann bare bruste ut av ampullen igjen.. Da tok jeg ingen sjans og direkten inn til løveapoteket i Stavanger som er vaktapotek og hadde inne.. Phu... :-)

[Tante_Esel]

Hehe:-) ja vi kan alle trenge litt lykke! Fikk selv litt panikk i dag da jeg skulle blande til menopur 1200, og siste sprøyta med sterile vann bare bruste ut av ampullen igjen.. Da tok jeg ingen sjans og direkten inn til løveapoteket i Stavanger som er vaktapotek og hadde inne.. Phu... :-)

 

haha! Man blir jo helt desperat!

 

Glad jeg har pause nå... heh

[min.lille]

Hei, jeg forstår situasjonen din veldig godt, Tante_Esel. Har selv vært der. Jeg er endelig gravid nå i 3. trimester. Dette er 3. mannen jeg forsøker med (i løpet av en 15 års periode), og har forsøkt i ca 2 år med hver av de. Har hatt ett negativt IVF innsett, en spontanabort etter IVF, og dette er nå tredje IVF innsett med fryseegg.

 

Mine to nærmeste venninner ble gravide samtidig for 3 år siden i mens vi prøvde å bli gravid. Hun ene hadde da forsøkt å bli gravid i ca 7 år, og vi delte alle tanker om prøvingen og det å være barnløs, så da hun ble gravid var jeg lykkelig på hennes vegne, selv om det var tungt å miste henne som "medbarnløs". Hun andre hadde et barn fra før og hadde ikke sagt et ord til meg om at de prøvde å bli gravid med nr to. Jeg hadde derimot fortalt henne alt om vår prøving. Da jeg plutselig fikk vite at hun var gravid og at det hadde vært planlagt følte jeg det som et svik at hun ikke hadde fortalt meg at de prøvde å bli gravid. Jeg vet ikke om hun tenkte at hun ikke ville såre meg med å fortelle det ettersom vi slet sånn med å bli gravid. Men for meg så er det absolutt best at venninner er åpne om sine planer rundt graviditet. Hvis jeg åpner meg for en venninne så ønsker jeg det samme i retur.

 

Jeg personlig har aldri ønsket at andre skal ha mindre lykke i sitt liv selv om ting er kompliserte for meg, men jeg har forståelse for at den følelsen lett kan plante seg i oss

 

Jeg ønsker deg all lykke i prøvingen i 2013, Tante_Esel!!! Måtte dette bli ditt år

[<3 2G <3]

Heia heia, You can do it!

 

Skjønner deg såååååå godt på følelser ang venninna!

Har egentlig lyst til å filleriste de når det går sånn, selv om en blir glad innerst inn, om en liten stund.....

Hva skal en si til de? Vet ikke jeg, er enklere med de som ikke vet alt. Da er det lett å lufte sterke meninger. Eneste jeg kan komme på er å spørre henne en gang om det er noe hun har ønsket seg mest i hele verden som hun ikke visste når, eller om hun i det hele tatt noen sinne ville få? Sier hun ja, så kan hun nesten forestille seg ønsket, sier hun nei er det dessverre lite håp. Er ikke hennes feil, men en ganske grei måte å få henne til å forstå hvor stort ønsket og trangen er.

[Tante_Esel]

jeg ønsker jo ikke henne mindre lykke, eller å gå gjennom det samme som meg, men synes hun kunne ventet til de ihvertfall skulle starte prøving på nr 2 da... hvem vet.. kanskje var jeg allerede gravid når hun skulle begynne prøvingen igjen.... er jo lov å håpe...

[<3 2G <3]

Så klart du ikke ønsker henne vondt! Vi ønsker ikke at andre skal gå gjennom den opplevelsen. Og jeg har ikke vært gjennom en brøkdel av det du har. Ting kan forandre seg, ingen som vet hvordan sommeren eller tiden frem dit blir.

[min.lille]

Det er sant, Tante_Esel -hun kunne ha ventet! Har sikkert mye med måten hun forteller det på også. Ikke alle som tar hensyn. Og hvis man som venninne vet hele historien så har man et ansvar til å ta hensyn. Klem til deg

[Tante_Esel]

i dag er det bedre hurra! Nå legger jeg all dritten bak med, og går inn i det nye året med masse pågangsmot!

 

Godt nytt år!

[Tussi skalblimamma <3]

Æsj, den synes jeg var litt drøy! Du synes sikkert ikke det var så veldig gøy første gangen hun fortalte da hun skulle ha barn, også sitter hun å "gnir det inn" at hun skal prøve igjen, og at det "liksom" skal være så vanskelig nå! Hun skulle bare visst sier nå jeg!

Men nå skal ikke jeg slenge dritt om venninna di, for det er vel slik at den som ikke er i situasjonen selv, kan nok ikke sette seg inn i den som er barnløs sin situasjon. De finner rett og slett ikke den rette empatien! Selvom hun sikkert kanskje ønsker det..?!

Uansett Tante_Esel(awsome navnebytte forresten, hihi), så skal du nå gå i det nye året med en smil om munnen og legge negative tanker og følelser(så godt det går ann) bak deg sammen med kalenderåret 2012!!

GODT NYTTÅR! <3 Tenker masse på deg!

[Lovise83]

Grusom følelse! Jeg ble tante når jeg var 7 år! (Er attpåklatt ja) Niesa mi har alltid vert som ei søster for meg! Alltid hatt et godt forhold! Hun hadde akkuratt blitt gravid når vi slutta på pilla og ble prøvere! De fikk en søt liten gutt som jer er kjempe gla i! Han er nå 2 1/2 år! Når vi sto på venteliste for IVF, ble niesa mi gravid igjen...! Med spiral...! Hun fikk ei hærlig lita jente i november( i det vi gikk igang med første forsøk) ( dom ente negativt by the way) jeg er fortsatt like glad i niesa mi og de små, men kjenner at jeg er så sjalu at det er ikke like spennende å besøke dem! Får dårlig samvitighet for at jeg tenker sånn, men alt hadde bare vert sååå mye enklere om jeg bare ble gravid....! Uretferdig verden...!

[Puma - sprekker snart!]

Jeg kan forstå disse sjalu følelsene, for jeg har hatt dem selv. Hadde en venninne som ble uplanlagt gravid og satt foran meg og fortalte at hun kom til å ta abort og heller få barn litt senere. Det var vondt.

 

Men jeg mener at selv om vi føler sjalusi så må vi ikke bli enige her inne om at disse følelsene er berettiget og at våre såre følelser har forrang ifht andres. Kan vi kreve at andre skal legge lokk på sine planer og følelser av hensyn til oss? Deres planer om barn er også preget av sterke følelser og så lenge de ikke sitter og gnir det inn i det uendelige med vilje synes jeg vi må ha rom for det, selv om det er sårt.

 

Kanskje venninnen din har gruet seg til å si det, men ønsket å forberede deg tidlig? Uansett hvordan sånt sies vil det være sårt for oss som ikke kan.

 

Jeg sier ikke dette for å irettesette noen, men fordi jeg er redd for at vi går glipp av mye som gode vennskap tilbyr. Om vi tolker negativt og trekker oss unna, taper vi gode relasjoner fra mennesker som bare vil oss godt.

Og vi trenger alle gode mennesker i livene våre - selv om de er så heldige å få verdens største barneflokk.

 

Mine tanker, og ikke ment som kritikk til dere andre.

[Tante_Esel]

det er akkurat derfor jeg skrev at jeg gjerne skulle klart meg uten den følelsen... for jeg synes ikke det er gøy å være sjalu... hverken ifht situasjonen om barn, eller noen andre situasjoner...

 

Men samtidig, så vet jeg jo at sjalusien er der for å hjelpe oss å drive oss videre, slik at vi får oppnådd det potensialet som ligger i oss selv...

 

men selve følelsen, uten funksjonen.... den hadde jeg nok hatt et mye bedre liv uten...

[Lovise83]

Helt enig! Unner ingen den situasjonen vi her inne er i! Å mener absolutt ikke at ingen kan bli gravide fordi vi ikke kan! :-D men det er en følelse jeg er ganske sikker på at samtlige av oss prøvere har eller vil oppleve! Unner alle å få barn såklart! Men når det tar så lang tid før det sjer med meg, er det klart jeg blir sjalu på de som får det til med en gang! Men så klart.... ! All ære til dem!

[kaksy]

Åh, jeg begynte å gråte her, for har lest hvor lenge du har prøvd og prøver. Du er utrulig sterk. All ære til deg.

 

Jeg har alltid ønsket barn, helt siden jeg nesten var et selv, men var ikke så ille å ha venner som formerte seg som kaniner før jeg fikk noen å prøve med.

Vondt, men ikke fysisk vondt. Sårt. Å ha ekser som formerte seg som kaniner, men som ikke ønsket det med meg... Å ha barn rundt meg, lykkelige par, gravide. Alt det der.

 

Så fant jeg endelig en mann som ville ha barn, med MEG!

 

Så ble vi slitere/IVF prøvere. Det var da det plutselig ble fysisk vondt å se andre lykke. Smerte.

 

Så mens vi gikk gjennom år med prøving poppet ene barnet uti vennegjengen blandt etternølerne. Gjerne de som i årevis hadde sagt at de ikke engang ønsket barn...

 

Var en nesten en fysisk smerte å prøve å glede seg på andres vegne, når en får vite nyheten. For en er jo glad i de, men det er så vondt og føles så urettferdig.

 

Eller de blir gravid med nr to (been there)mens en selv fremdeles prøver.

 

Jeg prøvde å undertrykke sinne/smerten, for tenker den går bare utover meg, men synes av alle sjalusier så er denne den mest beretigede.

 

Hvem bryr seg om kjærlighet, status, jobb, skjønnhet, penger i forhold til ønsket om å ha et eget barn?

 

Det som trøstet meg litt når sjalusien snek seg inn, var å tenke at alle har sine kors å bære. Ikke for å være slem å godte seg over andres ulykke, men for å minne meg på hvor heldig jeg er på andre felt. At andre ting har kommet lett til meg i livet.

 

Alt det vakre i livet mitt. Reiser, minner, vennskap, kjærlighet, nevøer/nieser som elsker meg og jeg elsker, dyr, kunst, filmer, bøker, hva som helst som jeg verdsetter.

 

Fungerte for meg (litt iallfall) Men innimellom må en bare være bitter og sjalu og! En kan ikke forvente at en både skal være perfekt "martyr som lider i stillhet" i tillegg til å streve etter noe som kommer så lett for mange andre.

 

Masse klemmer til deg!

[Tante_Esel]

Det som trøstet meg litt når sjalusien snek seg inn, var å tenke at alle har sine kors å bære. Ikke for å være slem å godte seg over andres ulykke, men for å minne meg på hvor heldig jeg er på andre felt. At andre ting har kommet lett til meg i livet.

 

Alt det vakre i livet mitt. Reiser, minner, vennskap, kjærlighet, nevøer/nieser som elsker meg og jeg elsker, dyr, kunst, filmer, bøker, hva som helst som jeg verdsetter.

 

Fungerte for meg (litt iallfall) Men innimellom må en bare være bitter og sjalu og! En kan ikke forvente at en både skal være perfekt "martyr som lider i stillhet" i tillegg til å streve etter noe som kommer så lett for mange andre.

 

Masse klemmer til deg!

 

ja.. jeg forstår deg godt... og det er på en måte sånn jeg tenker også... for livet er godt på så mange andre felt...

takk for at du deler...

[Tussi skalblimamma <3]

Du tante esel... Når skal du starte opp igjen egentlig? Du har kanskje nevnt det før, men tussihjernen er sånn ca ikke helt med:)

[Tante_Esel]

Du tante esel... Når skal du starte opp igjen egentlig? Du har kanskje nevnt det før, men tussihjernen er sånn ca ikke helt med:)

 

vet jeg ikke

 

nå er det andre ting på planen først har ikke lyst enda...

[Tussi skalblimamma <3]

aha, okeida