Hvorfor får så mange barn i dårlige/ ustabile forhold?

[Anonym bruker]

Leser til stadighet om folk som går fra hverandre når barna er små (1 år gamle, 2 år gamle etc). Hvis forholdet fungerer så dårlig at man skiller seg med SÅ små barn, må jo forholdet ha hanglet en stund.

 

Forstår ikke at så mange velger å sette barn til verden i forhold de vet kommer til å ta slutt. Er ikke det ganske uansavarlig og egoistisk?

 

Ser også ut som om mange velger å få barn nr to og tre selv om forholdet fungerer dårlig - fordi de har lyst på flere barn. Jeg tror ikke jeg hadde klart å planlegge og gjennomføre en graviditet med en mann jeg vet er feil mann. Det får jo svært store konsekvenser for barna å vokse opp i splittede hjem.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

[Anonym bruker]

Fordi puling er enkelt.

 

Anonym poster: eb1962682cb3ad44fff71618d683d0e7

[Anonym bruker]

men hvorfor sette seg selv og barna i en så vanskelig situasjon?

 

hvorfor ikke ha tålmodighet til å vente på riktig mann, og utsette graviditet / familieliv i noen år til man føler seg mer trygg på at man er i et godt forhold..?

 

 

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

[Ooops I did it AGAIN]

Har du tenkt over at forholdet kanskje var bra før de fikk barn?

Mange skilsmisser kommer i kjølvannet av en småbarnsperiode.

Det er på en måte unntakstilstand i mange hjem mens ungene er små.

De som klarer å bite tennene sammen og holde ut til ungene er 3-4 år, klarer seg som regel bra. Men det er jo beintøft for enkelte.

Lite søvn, jobb, unger som må ha hjelp til alt. Lite kjærestetid, ikke alltid enkelt å få barnevakt til små barn.

 

Selvsagt er det mange som blir gravide og får barn med "feil" person, men tror de er i mindretall. Selv om man skulle tro halvparten her inne på DIB er av den kategorien.

 

Er det ikke greit at man kan lire av seg noe frustrasjon anonymt her, i stedet for å "slarve" med alle venninner om den håpløse mannen sin?

Er rimelig sikker på at han synes fruen er like håpløs! :-)

Endret 29. desember 2012 av Nissemor med tre små♡

[Anonym bruker]

Mannen kan freake ut når problemer i svangerskapet oppstår. Midtlivskrise osv.

 

Her forandret mannen seg pluttselig så er på tur fra hverandre..

 

Anonym poster: 05e6555f71f813fa26fe9da048ff33c6

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Det er vel alltid egoistiske grunner til at man får barn uansett. Hvis alle skulle gått og ventet på den perfekte mann og forhold ville veldig, veldig mange vært ufrivillig barnløse.

 

Dessuten kan ting forandre seg veldig kjapt. Er du klar over hvor mange som er utro? Ikke alle som vil fortsette samlivet med en mann som har seg med alt og alle bare fordi man har barn med han.

[Anonym bruker]

Vet du hva HI, det er lett å sitte på hesten sin å skue ned. Men det krever noe å faktisk evne å sette seg inn i andres situasjon og ikke dømme dem. Empati er et ord du burde slå opp!

 

De fleste synes småbarnsperioden er beintøff. Man har da konstant dårlig samvittighet for ungene som må i barnehage som ettåringer, og at man aldri har tid til dem. Man er konstant utslitt fordi man som regel er underernært på søvn, og man er som regel i en posisjon i livet hvor man er i gang med å klatre på karriærestigen. I tillegg er det endel forventninger til hva man skal drive med av kakebaking og husvask som mange ikke klarer å leve opp til og dermed føler seg mislykket.

 

Selv de mest bunnsolide forhold er i hardt vær i denne perioden, så at folk ikke klarer å komme gjennom dette er egentlig ikke en stor overraskelse. I hvertfall ikke om man evner å sette seg inn i, eller har erfaring, fra hvordan det er å leve slik

 

Anonym poster: 7f6dc8ea51e651c38950a1e4f23f58bf

[Dorrimor ♂♂]

Jeg er også enig i mye av det som blir sagt over her, og synes du virker veldig ufølsom HI. All forskning tyder på at skilsmissestatestikken er høyest når barna er mellom 6mnd og 2år, og ellers stor i småbarnsperioden. Som hun over sier, småbarnsperioden er forferdelig slitsom, og hvis det eneste man som par deler over mange år er den slitne, gretne siden av seg selv som krangler om hvem som har sovet minst i natt, ja da er det ikke rart det tærer på og man bruker opp hverandre!

 

Jeg tror de aller fleste trodde de hadde det bra med partneren før de fikk barn, men da er man tvungen til å gi opp mye av seg selv og man lever mye tettere på hverandre enn før. Det kan være slitsomt, spesielt hvis denne tiden består av å være sliten og trøtt.

 

Jeg synes du bør tenke at det ikke er så svart-hvitt HI, man velger ikke frivillig å gå fra mor/far til barna sine hvis man ikke mener at dette faktisk er et bedre alternativ enn å holde sammen. Hopp ned fra hesten nå HI og prøv å bruk energien på å se saken fra andres synspunkt så skal du se at det åpner seg en helt ny verden for deg. P.s : håper ikke du er min venninne.

[Anonym bruker]

Men en del velger å få barn i forhold de vet kommer til å ryke - det er det jeg reagerer på. Synes det er egoistisk.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

[Krystallen]

Jeg har full forståelse, vi har selv vært der. Perioden etter barnet kom var helt jævli. Barnet hadde kolikk, mannen slet med depresjon, minimalt med søvn osv osv.., var flere ganger vi var NÆRE på å gi opp forholdet, heldigvis var vi begge like sta. Forholdet vårt er mye bedre enn noen gang nå. Tror generelt folk har lett for å gi opp i en så vanskelig periode. Det er ikke bare og bare å få barn.

[Anonym bruker]

Hvis man forventer at forholdet og sexlivet skal blomstre når man har små barn er man ganske naiv, vil jeg si.

 

Noen får barn i "forelskelsens rus" og har ikke et ordentlig fundament å bygge familielivet på.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Det er mange tider man opplever problemer, de tidene blir bare lettere å få øye på når man har barn.

Her har vi slitt en god del oss imellom, han har vært nær ved å flytte, jeg har vært tett på å kaste han ut. dette mens jeg gik gravid med nr to, kort tid etter nr en kom til.. Ingen så stort til problemene, enda vi ikke skjulte de, før det bleklart for folk at vi skulle ha et barn til, da "oppdaget" de problemet, og mange trodde vi hadde gått inn for å få et barn til for å prøve å redde forholdet, noe som ikke stemte i det heletatt..

 

Lett å sitte på sin høye hest, når man bare ser/hører en brøkdel av hele bildet...

[Anonym bruker]

Det er mange som gir opp alt for fort!

 

Anonym poster: 9ab96f6f2980d3fff2e5d0c741ae8735

[Anonym bruker]

Jeg tror også at mange gir opp altfor fort. Hadde de slitt seg gjennom de vanskelige småbarnsårene, hadde kanskje forholdet vart resten av livet.

 

Tror mange som skiller seg med små barn opplever at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Det har jo en stor verdi å bli gamle sammen, la barna vokse opp i ett hjem, slippe å gjennomgå en skilsmisse osv osv.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

[Elsker livet]

Ønsket om barn er sikkert sterke enn fornuften. Jeg har også inntrykk av at mange først lærer den andre å kjenne skikkelig den dagen det kommer barn, med hormoner, sextørke, nattevåk, redusert frihet og impulsivitet osv.

[Anonym bruker]

Vi fikk barn fordi vi hadde hatt lyst lenge og hadde et stabilt og bra ekteskap. men når baby kom så snudde mannen helt han forandret seg 100% ble en egoistisk dritt som ikke hjalp meg med noe. forferdelig trist

 

Anonym poster: f33aefa4400324c66c74ed2cf562e3d8

[Gjest Sekretøsa]

Fordi det å få barn forandrer en som person. jeg fikk barn tidlig, med en mann som viste seg å være alt annet enn god. Han sa til meg at jeg hadde blitt så voksen,så ordentlig etter at vi fikk barn. Jeg ble mor som 19åring og voksenlivet kom brått. Jeg endret meg, det gjorde ikke han.

[humlesurr]

Jeg synes ikke HI virker dømmende. Heller undrende, og jeg må si jeg har undret selv mange ganger. På samme måte som jeg f.eks undrer meg over at enkelte med skikkelig dårlig økonomi fortsetter å sette barn til verden istede for å fokusere på å komme seg ut i jobb og få ryddet opp i økonomien.

 

Men det er ikke et ukjent fenomen at mange tror et barn kan redde forholdet. Et forhold som da i utganspunktet er på gyngende grunn. På samme måte som enkelte tror at det hjelper å gifte seg...

 

Noen ganger kan kanskje et barn knytte noen tettere sammen og gjøre sitt til at de finner en ny plattform sammen, men jeg tror det hører til unntakene.

 

 

[Anonym bruker]

Mange forventer kanskje at ett barn skal redde forholdet. Men hvis forholdet er svakt fra før, tror jeg at det å få barn har motsatt effekt.

 

Anonym poster: d7ef684f66b6b4fbc4cd78dfe62451f2

[Anonym bruker]

Poenget til HI var vel ikke de som hadde en mann eller kone som forandret selg plutselig etter at det kom barn, men de som velger å få barn selv når de vet at forholdet skranter. Jeg vil tro at de fleste som mener at forholdet er verdt å kjempe for, gjør det en stund, før de gir opp. Jeg kjenner til mange som har et skrantende forhold, men som likevel får barn nr to og tre. Så går det noen mnd og det ender i skilsmisse.

 

Jeg forstår at en del opplever utroskap og forandringer hos partner og at det ikke går an å leve med. Men det er ikke de skilsmissebarn det er snakk om her.

 

Det er de som velger å få et barn når en allerede har et forhold som skranter.

 

Anonym poster: 07092ca5cc02d31c175d04f3b4b24d12

[Anonym bruker]

Men en del velger å få barn i forhold de vet kommer til å ryke - det er det jeg reagerer på. Synes det er egoistisk.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

Jeg valgte å få ett barn til med samme far heller enn å ha to fedre - jeg ville at barnet mitt skulle ha søsken, og ville ikke ha barn med en ny mann.

 

Anonym poster: a88fdc3c19dbfb4f98359aa974ea1fd0

[Anonym bruker]

Men en del velger å få barn i forhold de vet kommer til å ryke - det er det jeg reagerer på. Synes det er egoistisk.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

Jeg valgte å få ett barn til med samme far heller enn å ha to fedre - jeg ville at barnet mitt skulle ha søsken, og ville ikke ha barn med en ny mann.

 

Anonym poster: a88fdc3c19dbfb4f98359aa974ea1fd0

 

For meg vitner dette om dårlig dømmekraft.

 

Anonym poster: 07092ca5cc02d31c175d04f3b4b24d12

[Gjest SprøstektLøk]

En ting vet jeg, hadde jeg visst at forholdet til min kjære skulle ta slutt, så hadde jeg fått mitt siste barn med han istedenfor å få med en annen.

 

[Gjest SprøstektLøk]

Men en del velger å få barn i forhold de vet kommer til å ryke - det er det jeg reagerer på. Synes det er egoistisk.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

Jeg valgte å få ett barn til med samme far heller enn å ha to fedre - jeg ville at barnet mitt skulle ha søsken, og ville ikke ha barn med en ny mann.

 

Anonym poster: a88fdc3c19dbfb4f98359aa974ea1fd0

 

For meg vitner dette om dårlig dømmekraft.

 

Anonym poster: 07092ca5cc02d31c175d04f3b4b24d12

 

Hvorfor?

[Anonym bruker]

Men en del velger å få barn i forhold de vet kommer til å ryke - det er det jeg reagerer på. Synes det er egoistisk.

 

Anonym poster: 063581f782447a5b397ce289d49dabe1

Jeg valgte å få ett barn til med samme far heller enn å ha to fedre - jeg ville at barnet mitt skulle ha søsken, og ville ikke ha barn med en ny mann.

 

Anonym poster: a88fdc3c19dbfb4f98359aa974ea1fd0

 

For meg vitner dette om dårlig dømmekraft.

 

Anonym poster: 07092ca5cc02d31c175d04f3b4b24d12

 

Hvorfor?

Fordi man får barn med dem man elsker og ikke en man ikke kan leve sammen med. Jeg sier ikke at ting ikke kan skje underveis, men å få barn med en mann en uansett ikke skal leve sammen med bare fordi en ønsker flere barn blir for meg helt galt. Og at det er fordi barna skal være helsøsken og ikke hakvsøsken er bare en rar begrunnelse. Man får barn med dem man er lykkelig sammen med. Og om man ikke er det, bør man revurdere å sette barn til verden.

 

Anonym poster: 07092ca5cc02d31c175d04f3b4b24d12