Gå til innhold

Lite hjertesukk fra halvannetåringens mamma...


Anbefalte innlegg

Hjelp altså...vanskelig alder! I alle fall her... Hun har blitt ekstremt sutrete og høylydt i det siste, ekstremt utålmodig og liksom aldri fornøyd...

I dag skulle vi to være alene hjemme, noe jeg hadde gledet meg til. Tenkte vi endelig skulle ha tid sammen, masse mammatid og leke med alle de nye lekene hun fikk til jul. Så blir det bare sutring, hun vil bare se på tv, og når hun ikke får det som hun vil er det bare hyling. Vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn...brøt litt sammen og begynte å gråte (samtidig med henne..ikke meningen i det hele tatt.), da sluttet hun i alle fall og gråte og lekte litt forskrekket videre tror jeg. Har ledd og lekt litt også altså, det bare varer så kort, så må vi finne på noe nytt.

Lurer på om det er fordi hun ikke klarer å si hva hun vil enda? Hun får også noen tenner, men tror ikke det er hele årsaken. Andre med sutrete halvannetåringer? Det blir vel bedre......? ;-)

 

Sukk..

Fortsetter under...

Gratulerer med en helt normal halvannetåring! Hun har begynt å forstå at hun er en egen person med egen vilje og ikke kun en forlengelse av mamma. Men halvannetåringene identifiserer seg fortsatt sterkt med mamma (eller den voksenpersonen de er nærmest knyttet til) og vil gjerne gjøre akkurat det som mamma gjør. Sett deg ned på gulvet og begynne og lek med legoen, så klatrer hun antageligvis ned fra TV-stolen for å bli med. La datteren vise deg hva hun vil, setter ord på det hun ønsker å gjøre ("vil du se på TV?) og si enten nei eller gjør som hun vil. Hun skal få lov til å protestere på et "nei", men forklar hvorfor du sier nei og deretter avled, gjerne med gjøremål sagt med overbevisende entusiasme "Kom skal vi tegne". Andre protester kan unngås ved å få dem til å gjøre det selv i stedet for at mamma gjør det, f.eks. stenge vannkranen, legge gjenstander tilbake på plass osv - og gi henne masse ros når hun gjør det.

 

Dette funker på min halvannetåring i hvert fall :-)

Og det eneste som funker for å få han til å sutre mindre, er nok mat og søvn, samt mye tid til å gjøre ting sammen med mamma.

 

Lykke til!

Dette var godt å høre Sikori! Går gjennom samme fase nå, og det har vært tøft til tider. Men jeg gjør som du sier, og det hjelper veldig! Godt jeg er på rett vei. Ikke lett med førstemann! Kjenner ikke til alle disse fasene:)

Takk for svar! Har jo forsåvidt regnet med at det var normalt altså, bare håpet at noen andre opplevde det samme... Gjør allerede som du anbefaler Sikori, leker masse på gulvet med henne og prøver å avlede. Hun er veldig fornøye når hun får lov til å "hjelpe" til med voksenting, men det er jo ikke alt hun kan gjøre enda, og da blir det sannelig mye protester! Ofte svarer hun nei til absolutt alt! Og hun sier eks alltid nei til å bade til kvelden, selv om hun opplagt elsker det! Så litt forvirrende av og til altså..

Dette var godt å lese - har det på samme måte om enn kun i kortere perioder av gangen.. Hun er stort sett tilfreds, men begynt å bli forferdelig lei seg når hun ikke får det som hun vil og begynt å bruke gråt for å manipulere litt...

Foreløpig står vi hardt i mot, men blir jo litt øm om hjertet når de små armene kaster seg om halsen på en med tårevått ansikt blandet med snørr og vil kose:)

Går nok over dette også!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...