Gravid i en alder av 48 år. Hva ville du gjort i denne situasjonen?

28. desember 2012

Jeg hadde tatt abort.. Jeg har selv opplevd å bli storesøster i voksen alder og jeg syns egentlig ikke det var så stas..

Så du mener at å ta abort fordi voksne mennesker ikke synes det er så stas å bli storesøsken er en "god nok" grunn?

Heldigvis er nok avgjørelsen om abort eller ikke litt mer gjennomtenkt enn det hos de fleste!

28. desember 2012

Jeg hadde uffet og akket meg en stund. Så hadde jeg gått over til å surfe på nettet etter mammaklær og barneutstyr.

28. desember 2012

Jublet og blitt overlykkelig! Ikke visst hvordan jeg skulle holdt bena på bakken i ren lykke og glede!

Anonym poster: 9ac410a2b73a9f8a4671b47601779537

28. desember 2012

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

Leve et annet liv ja, mener du drikke mindre???

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

Nei jeg mener at siden jeg ble mor som ung vil jeg gjerne slippe å være småbarns mor som gammel også. Enten eller for meg. Og siden jeg er det nå. Er det eller tid for voksentid som godt voksen enn babytid.

28. desember 2012

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

Leve et annet liv ja, mener du drikke mindre???

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

Nei jeg mener at siden jeg ble mor som ung vil jeg gjerne slippe å være småbarns mor som gammel også. Enten eller for meg. Og siden jeg er det nå. Er det eller tid for voksentid som godt voksen enn babytid.

Det kommer kanskje ann på om man ser barn som en "klump rundt foten" eller inkluderer det i livet?

Selv har jeg alltid hatt med unger histen & pisten, og man kan ha voksentid selv om man har barn. Det blir hva gjør det til

Og hadde det kommet en til når jeg blir 48 år, ja ja..... så tar jeg det i mot ( tror jeg da). Mye som spiller inn vedr helse og annen situasjon vil jeg tro.

28. desember 2012

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

Leve et annet liv ja, mener du drikke mindre???

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

Nei jeg mener at siden jeg ble mor som ung vil jeg gjerne slippe å være småbarns mor som gammel også. Enten eller for meg. Og siden jeg er det nå. Er det eller tid for voksentid som godt voksen enn babytid.

Det kommer kanskje ann på om man ser barn som en "klump rundt foten" eller inkluderer det i livet?

Selv har jeg alltid hatt med unger histen & pisten, og man kan ha voksentid selv om man har barn. Det blir hva gjør det til

Og hadde det kommet en til når jeg blir 48 år, ja ja..... så tar jeg det i mot ( tror jeg da). Mye som spiller inn vedr helse og annen situasjon vil jeg tro.

Ser ikke på barn som en klump om foten. Det handler om St jeg ikke ønsker ha små barn Hele mitt voksne liv.

Jeg kombinerer mamma rollen meg egen tid helt utmerket. Men å få barn som 48 åring er ikke noe jeg kunne tenke meg i det hele tatt.

28. desember 2012

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

Leve et annet liv ja, mener du drikke mindre???

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

Nei jeg mener at siden jeg ble mor som ung vil jeg gjerne slippe å være småbarns mor som gammel også. Enten eller for meg. Og siden jeg er det nå. Er det eller tid for voksentid som godt voksen enn babytid.

Det kommer kanskje ann på om man ser barn som en "klump rundt foten" eller inkluderer det i livet?

Selv har jeg alltid hatt med unger histen & pisten, og man kan ha voksentid selv om man har barn. Det blir hva gjør det til

Og hadde det kommet en til når jeg blir 48 år, ja ja..... så tar jeg det i mot ( tror jeg da). Mye som spiller inn vedr helse og annen situasjon vil jeg tro.

Ser ikke på barn som en klump om foten. Det handler om St jeg ikke ønsker ha små barn Hele mitt voksne liv.

Jeg kombinerer mamma rollen meg egen tid helt utmerket. Men å få barn som 48 åring er ikke noe jeg kunne tenke meg i det hele tatt.

Er godt vi alle er forskjellige

Ha en flott helg da

28. desember 2012

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

Leve et annet liv ja, mener du drikke mindre???

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

Nei jeg mener at siden jeg ble mor som ung vil jeg gjerne slippe å være småbarns mor som gammel også. Enten eller for meg. Og siden jeg er det nå. Er det eller tid for voksentid som godt voksen enn babytid.

Det kommer kanskje ann på om man ser barn som en "klump rundt foten" eller inkluderer det i livet?

Selv har jeg alltid hatt med unger histen & pisten, og man kan ha voksentid selv om man har barn. Det blir hva gjør det til

Og hadde det kommet en til når jeg blir 48 år, ja ja..... så tar jeg det i mot ( tror jeg da). Mye som spiller inn vedr helse og annen situasjon vil jeg tro.

Ser ikke på barn som en klump om foten. Det handler om St jeg ikke ønsker ha små barn Hele mitt voksne liv.

Jeg kombinerer mamma rollen meg egen tid helt utmerket. Men å få barn som 48 åring er ikke noe jeg kunne tenke meg i det hele tatt.

lett å kombinere når man ikke har barnet 100%

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

28. desember 2012

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

Leve et annet liv ja, mener du drikke mindre???

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

Nei jeg mener at siden jeg ble mor som ung vil jeg gjerne slippe å være småbarns mor som gammel også. Enten eller for meg. Og siden jeg er det nå. Er det eller tid for voksentid som godt voksen enn babytid.

Det kommer kanskje ann på om man ser barn som en "klump rundt foten" eller inkluderer det i livet?

Selv har jeg alltid hatt med unger histen & pisten, og man kan ha voksentid selv om man har barn. Det blir hva gjør det til

Og hadde det kommet en til når jeg blir 48 år, ja ja..... så tar jeg det i mot ( tror jeg da). Mye som spiller inn vedr helse og annen situasjon vil jeg tro.

Ser ikke på barn som en klump om foten. Det handler om St jeg ikke ønsker ha små barn Hele mitt voksne liv.

Jeg kombinerer mamma rollen meg egen tid helt utmerket. Men å få barn som 48 åring er ikke noe jeg kunne tenke meg i det hele tatt.

lett å kombinere når man ikke har barnet 100%

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

Ja absolutt! Ser på selv som heldig som får i pose og sekk.

28. desember 2012

Kinkig det å skulle gi noe råd. Selv er jeg kun 24 år nå, fikk siste barnet i år, tror det blir med dette, for kroppen min sin del, tror den rett og slett ikke vil klare mer enn det den har vært gjennom fra 2009 til nå.

Men føler du at dette er noe du vil mestre, så er det jo kanskje slik at det "er meningen" med en baby igjen nå. Alt går jo på helsen, om det er noe du vil orke ellers, om man er klar for det, om man vil klare det hele... Beste er nok å følge magefølelsen her, og litt sunn fornuft..

28. desember 2012

Oj! å bli gravid når man er så gammel kan ikke være lett..

Personlig synes jeg at man er for gammel for barn når man har passert 35. Er selv 27 og stresser litt med å få før jeg er 30..

Man skal jo få nyte livet som voksen uten amming, barnehage osv. Min mor er 45 og hun var sjeleglad den dagen lillebroren min på 22 flyttet hjemmefra...

Sier som andre her. Ta deg en tur inn på forum for eldre damer. Her er vi ganske unge og det er ikke så lett og få de rådene du vil ha av oss:-)

Anonym poster: aa3c4a4e7a886b2a6dae1954d41fc223

28. desember 2012

Oj! å bli gravid når man er så gammel kan ikke være lett..

Personlig synes jeg at man er for gammel for barn når man har passert 35. Er selv 27 og stresser litt med å få før jeg er 30..

Man skal jo få nyte livet som voksen uten amming, barnehage osv. Min mor er 45 og hun var sjeleglad den dagen lillebroren min på 22 flyttet hjemmefra...

Sier som andre her. Ta deg en tur inn på forum for eldre damer. Her er vi ganske unge og det er ikke så lett og få de rådene du vil ha av oss:-)

Anonym poster: aa3c4a4e7a886b2a6dae1954d41fc223

SERIØST????

Anonym poster: 913f2aa79d005ec9f8c13bce15b3271a

28. desember 2012

Synes ikke du skal ta råd fra de her inne. Vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg ble gravid i din alder. Det er bare du som vet hva som er best for deg selv. Synes det er unødvendig av folk å skrive ting som "Jeg ville tatt abort". det vet du faktisk ingen ting om nå... Jeg kan også si at jeg er ferdig med barn nå. (Er 31 og har to barn). Men om 17 år kan det hende jeg tenker på en helt annen måte.

Lykke til med valget HI. <3

Anonym poster: e661b12b1aecf31b6c35e844973c8f0f

28. desember 2012

Oj! å bli gravid når man er så gammel kan ikke være lett..

Personlig synes jeg at man er for gammel for barn når man har passert 35. Er selv 27 og stresser litt med å få før jeg er 30..

Man skal jo få nyte livet som voksen uten amming, barnehage osv. Min mor er 45 og hun var sjeleglad den dagen lillebroren min på 22 flyttet hjemmefra...

Sier som andre her. Ta deg en tur inn på forum for eldre damer. Her er vi ganske unge og det er ikke så lett og få de rådene du vil ha av oss:-)

Anonym poster: aa3c4a4e7a886b2a6dae1954d41fc223

Mangler bare ord...både på moren din sin innstilling til egen sønn og ditt syn på det å få barn!!

Anonym poster: 1fa7a400c4f1a05c5203c95269cb22c2

28. desember 2012

Oj! å bli gravid når man er så gammel kan ikke være lett..

Personlig synes jeg at man er for gammel for barn når man har passert 35. Er selv 27 og stresser litt med å få før jeg er 30..

Man skal jo få nyte livet som voksen uten amming, barnehage osv. Min mor er 45 og hun var sjeleglad den dagen lillebroren min på 22 flyttet hjemmefra...

Sier som andre her. Ta deg en tur inn på forum for eldre damer. Her er vi ganske unge og det er ikke så lett og få de rådene du vil ha av oss:-)

Anonym poster: aa3c4a4e7a886b2a6dae1954d41fc223

Ble litt satt ut nå, jeg..

28. desember 2012

Fikk siste fødte når jeg var 57 år (for 5 uker siden) og hadde gjort det samme igjen om jeg kunne velge å få et barn til eller ikke. Hadde hun hatt et syndrom, tror jeg nok det ville blitt abort, for det kunne med årene bli mye for meg. Vi aner jo ikke hva som vil komme i vår alder

Nyter livet som småbarnsmor igjen, det er mange som spør hvordan jeg orker det en gang til, yngste før hun her var 18 år nå og flytter ut til våren, nå skulle "fri tiden" starte igjen. Men etter mange tanker og samtaler med mannen, gikk vi inn for at dette barnet ønsket vi oss.

Anonym poster: a41d459c48c556cdad8550eaf9c572e7

28. desember 2012

Fikk siste fødte når jeg var 57 år (for 5 uker siden) og hadde gjort det samme igjen om jeg kunne velge å få et barn til eller ikke. Hadde hun hatt et syndrom, tror jeg nok det ville blitt abort, for det kunne med årene bli mye for meg. Vi aner jo ikke hva som vil komme i vår alder

Nyter livet som småbarnsmor igjen, det er mange som spør hvordan jeg orker det en gang til, yngste før hun her var 18 år nå og flytter ut til våren, nå skulle "fri tiden" starte igjen. Men etter mange tanker og samtaler med mannen, gikk vi inn for at dette barnet ønsket vi oss.

Anonym poster: a41d459c48c556cdad8550eaf9c572e7

57? Sprekt gjort .

28. desember 2012

Jeg personlig hadde blitt ganske fortvilet tror jeg. De eldste er 26 og 28 år da jeg er 48. Nå vet jeg jo ikke, men tviler bleieskift og nattevåk hadde fristet da...

Men, du må ta valget som føles riktig for deg. Lykke til!

Er du 90-modell? Og så har du vært medlem her inne siden 2005?

Anonym poster: faabcd1d8f0e96b27ba282a9bdcb1c77

28. desember 2012

57? Sprekt gjort .

Vel, vi trodde jeg var godt inn i overgangsalderen og hele pakken, men slik var det ikke. Både vi og legen fikk oss et sjokk når jeg kom inn, de trodde det var snakk om livmorkreft eller noe, men en ultralyd for å se etter syster, viste oss et foster på ca 15 uker. Litt av et sjokk kan man si. Mannen min er 50 år, så han er noe yngre enn meg. Enda vi ikke varforberedt på noe slikt, så lo han og sa "bedre enn kreft" mens han dultet til meg. Vi fikk godkjent abort i sent stadie, pga min alder, men rett før dagen for abort, endret vi mening.

Noen vil nok mene det er slemt, spesielt av meg, å få barn i min alder, men slik vi ser det; Gud ga oss en gave, og jeg tror det var en grunn til nettopp dette. Vi har eldre unger, som stiller godt opp, og vår datter blir tante på nyåret nå

Anonym poster: a41d459c48c556cdad8550eaf9c572e7

28. desember 2012

Jeg syns det er rart at flere skriver at det er en merkelig grunn å skulle ta hensyn til voksne barn. Dere er kanskje de samme som mener at i det øyeblikket ungen fyller atten år, så har dere ikke lenger noe ansvar, og de må enten flytte ut eller betale leie?

Det ER spesielt å skulle få småsøsken i en alder av 28, eller å få flere barn når man selv har blitt bestemor, jeg fatter ikke at det skal være så gale å si?

Jeg mener at man har ansvar for barna sine til man dør, og det å ha barn, innebærer (for meg) også et ansvar for å stille opp når de selv får egne barn. Mine foreldre har vært gull verdt for meg, jeg forventer ikke at de skal passe barna, men jeg er utrolig glad for at de bryr seg så mye om barnebarna sine og har et godt forhold til dem. Har man småbarn samtidig som sine egne barn, sier det seg selv at man ikke orker barnebarna på overnatting etc., man har nok med sitt eget.

Min mening: Det er på tide å gi seg med egne barn, når de du allerede har begynner å produsere barnebarn til deg. Så jeg hadde tatt abort i en alder av 48 år. Da mamma var 48, som forøvrig kun er tre år siden, var barnebarna hennes (mine barn) 6 og 3 år, og om hun hadde begynt å få barn selv da (når meg og min søster allerede var blitt 25 og 30 år, hadde jeg syntes hadde vært utrolig spesielt og rart. Hadde rett og slett tenkt at barnebarna ikke var god nok, når hun måtte få egne nye småbarn.

Dessuten har dere begge voksne barn. Er ikke dette tiden for å bare nyte hverandre, og kose seg med voksne barn og barnebarn? Som nesten 50-åring må det vel være greit å kunne levere fra seg babyen?

Vil påpeke at jeg hadde ment det ville vært annerledes om dere hadde hatt barn på f.eks. 10-11 år, men når de dere har er voksne, du har barnebarn, og dere ikke har noen sammen, skjønner jeg ikke hvorfor dere skal begynne med det nå som dere mest sannsynlig er over halvveis i livet.

Anonym poster: 816394fe73e0ecaa04f1c8595c72b30a

28. desember 2012

Jeg syns det er rart at flere skriver at det er en merkelig grunn å skulle ta hensyn til voksne barn. Dere er kanskje de samme som mener at i det øyeblikket ungen fyller atten år, så har dere ikke lenger noe ansvar, og de må enten flytte ut eller betale leie?

Det ER spesielt å skulle få småsøsken i en alder av 28, eller å få flere barn når man selv har blitt bestemor, jeg fatter ikke at det skal være så gale å si?

Jeg mener at man har ansvar for barna sine til man dør, og det å ha barn, innebærer (for meg) også et ansvar for å stille opp når de selv får egne barn. Mine foreldre har vært gull verdt for meg, jeg forventer ikke at de skal passe barna, men jeg er utrolig glad for at de bryr seg så mye om barnebarna sine og har et godt forhold til dem. Har man småbarn samtidig som sine egne barn, sier det seg selv at man ikke orker barnebarna på overnatting etc., man har nok med sitt eget.

Min mening: Det er på tide å gi seg med egne barn, når de du allerede har begynner å produsere barnebarn til deg. Så jeg hadde tatt abort i en alder av 48 år. Da mamma var 48, som forøvrig kun er tre år siden, var barnebarna hennes (mine barn) 6 og 3 år, og om hun hadde begynt å få barn selv da (når meg og min søster allerede var blitt 25 og 30 år, hadde jeg syntes hadde vært utrolig spesielt og rart. Hadde rett og slett tenkt at barnebarna ikke var god nok, når hun måtte få egne nye småbarn.

Dessuten har dere begge voksne barn. Er ikke dette tiden for å bare nyte hverandre, og kose seg med voksne barn og barnebarn? Som nesten 50-åring må det vel være greit å kunne levere fra seg babyen?

Vil påpeke at jeg hadde ment det ville vært annerledes om dere hadde hatt barn på f.eks. 10-11 år, men når de dere har er voksne, du har barnebarn, og dere ikke har noen sammen, skjønner jeg ikke hvorfor dere skal begynne med det nå som dere mest sannsynlig er over halvveis i livet.

Anonym poster: 816394fe73e0ecaa04f1c8595c72b30a

Min bestemor var verdens beste bestemor tross at hun hadde et barn som var bare tre år eldre enn meg også. Jeg var mye, mye mer hos min bestemor enn det de fleste barn er i dag, overnattet ofte og hun hadde masse tid til meg og alle andre barnebarna sine. Da min bestemor døde var det som å miste en forelder, så fantastisk var hun!

Så barn i høy alder trenger ikke bety at man har mindre å gi til barnebarn

Husker ikke lenger hvordan HI formulerte seg i hovedinnlegget. Men jeg mener at vi skal være forsiktige med å være så kategoriske. Ingen av oss kan si hva som er riktig for HI. Kanskje er det beste for HI å ta abort. Kanskje er det riktige for henne å beholde barnet. Uansett hva hun velger bør vi respektere valget - selv om det kanskje ikke er det valget vi selv ville tatt.

Flere som er veldig negative til at HI skal beholde barnet er tydeligvis forholdsvis unge, i 20-årene. Selv om det kanskje ikke virker slik nå, så er det faktisk ingen av dere som vet hvordan livet har vært med dere om 20 år fra nå, og hva dere kommer til å mene den dagen dere blir 47. Dere kan tro og synse og mene aldri så mye, men ingen av dere kan være sikre på hva dere mener om 20 år. Det er det som er så fint med livet - vi endrer oss i takt med de erfaringene, de smellene og de godene vi får underveis. Og plutselig kan man befinne seg i en situasjon man aldri i sin villeste fantasi hadde trodd at man kunne komme i, og så tar man kanskje til og med et valg som der og da er riktig til tross for at det er stikk motsatt av det man har ment hele livet frem til det punktet. Livet er forunderlig, men det er sjelden bare svart eller hvitt.

HI, håper du har noen å snakke med inntil kjæresten kommer hjem etter nyttår. Håper du har noen som støtter deg uansett hvilket valg du til slutt tar. Sender deg mange gode tanker <3

Anonym poster: 837533d43168f154d5f70a4a7acdc8c4

28. desember 2012

Jeg syns det er rart at flere skriver at det er en merkelig grunn å skulle ta hensyn til voksne barn. Dere er kanskje de samme som mener at i det øyeblikket ungen fyller atten år, så har dere ikke lenger noe ansvar, og de må enten flytte ut eller betale leie?

Jeg mener at man har ansvar for barna sine til man dør, og det å ha barn, innebærer (for meg) også et ansvar for å stille opp når de selv får egne barn. Mine foreldre har vært gull verdt for meg, jeg forventer ikke at de skal passe barna, men jeg er utrolig glad for at de bryr seg så mye om barnebarna sine og har et godt forhold til dem. Har man småbarn samtidig som sine egne barn, sier det seg selv at man ikke orker barnebarna på overnatting etc., man har nok med sitt eget.

Min mening: Det er på tide å gi seg med egne barn, når de du allerede har begynner å produsere barnebarn til deg. Så jeg hadde tatt abort i en alder av 48 år. Da mamma var 48, som forøvrig kun er tre år siden, var barnebarna hennes (mine barn) 6 og 3 år, og om hun hadde begynt å få barn selv da (når meg og min søster allerede var blitt 25 og 30 år, hadde jeg syntes hadde vært utrolig spesielt og rart. Hadde rett og slett tenkt at barnebarna ikke var god nok, når hun måtte få egne nye småbarn.

Dessuten har dere begge voksne barn. Er ikke dette tiden for å bare nyte hverandre, og kose seg med voksne barn og barnebarn? Som nesten 50-åring må det vel være greit å kunne levere fra seg babyen?

Vil påpeke at jeg hadde ment det ville vært annerledes om dere hadde hatt barn på f.eks. 10-11 år, men når de dere har er voksne, du har barnebarn, og dere ikke har noen sammen, skjønner jeg ikke hvorfor dere skal begynne med det nå som dere mest sannsynlig er over halvveis i livet.

Anonym poster: 816394fe73e0ecaa04f1c8595c72b30a

Wooow, jeg er utrolig glad for at min mor og min søsters far ikke tok hensyn til hva de voksne barna til min søsters far måtte tenke, tro og føle rundt det å få en søsken i en alder av 28 og 35 og, for ikke å snakke om barnebarna til denne faren. Hadde dem gjort det hadde jeg ikke hatt verdens herligste lillesøster på 26 år nå. Det er bare 12 år mellom oss.

Ærligtalt, hadde jeg blitt gravid nå så hadde det ikke vært opp til min sønn på snart 18 år og bestemme hvor vidt jeg skulle ta abort eller ikke. Mine kusiner fikk en søster i voksen alder. Litt skeptiske var dem men dem forbudet søsteren sin..

Dersom man tenker/tror at ens egne barn ikke er bra nok fordi ens foreldre får et nytt barn når de har barnebarn, DA er man faktisk ganske egoistisk. Er vel fordi man naturlig nok ikke vil få så mye avlastning med egne barn det tenker jeg.

Håper du slipper denne problemstillingen selv.

Til HI vil jeg bare si at det er et vanskelig valg du har forran deg. Det første du må gjøre er å snakke med kjæresten din, snakk med leger, så får du ta tingene der fra. Vær så snill og ikke baser din avgjørelse på meningene her inne. Alt for mange unge her som ikke evner sette seg inn i din problemstilling.

Selv er jeg rett rundt svingen for de 40, skulle gjerne hatt et barn til. Dessverre blir det ikke sånn av grunner jeg ikke kan gå inn på her.

Anonym poster: 5308111201b17609aec84b2cefaeff33

28. desember 2012

Jeg syns det er rart at flere skriver at det er en merkelig grunn å skulle ta hensyn til voksne barn. Dere er kanskje de samme som mener at i det øyeblikket ungen fyller atten år, så har dere ikke lenger noe ansvar, og de må enten flytte ut eller betale leie?

Jeg mener at man har ansvar for barna sine til man dør, og det å ha barn, innebærer (for meg) også et ansvar for å stille opp når de selv får egne barn. Mine foreldre har vært gull verdt for meg, jeg forventer ikke at de skal passe barna, men jeg er utrolig glad for at de bryr seg så mye om barnebarna sine og har et godt forhold til dem. Har man småbarn samtidig som sine egne barn, sier det seg selv at man ikke orker barnebarna på overnatting etc., man har nok med sitt eget.

Min mening: Det er på tide å gi seg med egne barn, når de du allerede har begynner å produsere barnebarn til deg. Så jeg hadde tatt abort i en alder av 48 år. Da mamma var 48, som forøvrig kun er tre år siden, var barnebarna hennes (mine barn) 6 og 3 år, og om hun hadde begynt å få barn selv da (når meg og min søster allerede var blitt 25 og 30 år, hadde jeg syntes hadde vært utrolig spesielt og rart. Hadde rett og slett tenkt at barnebarna ikke var god nok, når hun måtte få egne nye småbarn.

Dessuten har dere begge voksne barn. Er ikke dette tiden for å bare nyte hverandre, og kose seg med voksne barn og barnebarn? Som nesten 50-åring må det vel være greit å kunne levere fra seg babyen?

Vil påpeke at jeg hadde ment det ville vært annerledes om dere hadde hatt barn på f.eks. 10-11 år, men når de dere har er voksne, du har barnebarn, og dere ikke har noen sammen, skjønner jeg ikke hvorfor dere skal begynne med det nå som dere mest sannsynlig er over halvveis i livet.

Anonym poster: 816394fe73e0ecaa04f1c8595c72b30a

Wooow, jeg er utrolig glad for at min mor og min søsters far ikke tok hensyn til hva de voksne barna til min søsters far måtte tenke, tro og føle rundt det å få en søsken i en alder av 28 og 35 og, for ikke å snakke om barnebarna til denne faren. Hadde dem gjort det hadde jeg ikke hatt verdens herligste lillesøster på 26 år nå. Det er bare 12 år mellom oss.

Ærligtalt, hadde jeg blitt gravid nå så hadde det ikke vært opp til min sønn på snart 18 år og bestemme hvor vidt jeg skulle ta abort eller ikke. Mine kusiner fikk en søster i voksen alder. Litt skeptiske var dem men dem forbudet søsteren sin..

Dersom man tenker/tror at ens egne barn ikke er bra nok fordi ens foreldre får et nytt barn når de har barnebarn, DA er man faktisk ganske egoistisk. Er vel fordi man naturlig nok ikke vil få så mye avlastning med egne barn det tenker jeg.

Håper du slipper denne problemstillingen selv.

Til HI vil jeg bare si at det er et vanskelig valg du har forran deg. Det første du må gjøre er å snakke med kjæresten din, snakk med leger, så får du ta tingene der fra. Vær så snill og ikke baser din avgjørelse på meningene her inne. Alt for mange unge her som ikke evner sette seg inn i din problemstilling.

Selv er jeg rett rundt svingen for de 40, skulle gjerne hatt et barn til. Dessverre blir det ikke sånn av grunner jeg ikke kan gå inn på her.

Anonym poster: 5308111201b17609aec84b2cefaeff33

Du sier jo selv at det bare er 12 år mellom dere. Ergo hadde ikke de bare voksne barn. Det er forskjellen, ser du ikke?

Og det har ingenting med avlastning å gjøre, selv om det tydeligvis er din mening. Det har vel heller mer med at jeg har vokst opp med en mormor som lovet og løy, og aldri stilte opp selv om hun sa det til meg og min søster. Det var utrolig sårt for oss. Derfor gjør det meg godt å se at mine barn elsker sine besteforeldre og har et veldig godt forhold til dem.