Gravid i en alder av 48 år. Hva ville du gjort i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Vi har vært kjærester i ca 4 år. Bor ikke sammen. Har begge voksne barn. Jeg har et lite barnebarn. Har nettopp funnet ut at jeg er gravid. Sitter her og er både fortvilet og helt satt ut. Har ikke fortalt kjæresten det ennå. Venter til han kommer tilbake fra jobb etter nyttår. Har egentlig bare lyst til å legge meg ned å gråte.

 

Anonym poster: 4144cda0fef4de6387e41ed5242fb1ef

[Anonym bruker]

Oi, det må være en merkelig situasjon for deg. Det er jo lite sannsynlig å bli gravid i din alder. Men hva tenker du selv om situasjonen? Vil du bli mamma, igjen?

 

Anonym poster: 4e514051cb73545f29da8357887eefdf

[Niccoline *savner_kulemage*]

Dette er din avgjørelse og ingen andres. Hva du ønsker er ingen andres buisness. Ikke la deg presse i den ene eller andre retningen, det er derfor jeg ikke vil si noe for eller i mot uansett.

Jeg håper du tar et valg som du selv kan leve med, og ønsker deg all lykke til! Stor klem herifra!

[Isola&Lille+julegave]

Oisann

Min kusine var akkurat i samme situasjon som deg. Store barn og ett barnebarn. Hun valgte å beholde og fødte en liten, velskapt datter rett før sin 46 års dag.

Det er klart det er et sjokk. Ikke tenk på alder, tenk på hva hjertet sier! Men jeg hadde nok tatt alle tester for å sørge for å få et friskt barn!

[Gjest jule-Juliea]

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

 

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

[Nyttårs barn]

Er jo fantastisk at du er blitt gravid i en alder av 48 år.. Er dere friske, er forholdet stabilt og orker du en runde til?

Lykke til, uansett:)

[Mamma4livet]

Man skal aldri si aldri, det har jeg lært etter at vi mange år sa at vi ikke skulle ha flere barn. Nå er vi 40 og har en liten gutt på et år.

 

48 år er selvsagt mye, men det er kun du og din mann som vet om det er riktig for dere å få et lite barn igjen.

 

Uansett, lykke til med avgjørelsen.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Oi da... Vet ikke om et "gratulerer" er riktig i denne situasjonen, eller??

 

Men uansett.. Det er veldig vanskelig for oss å råde deg verken den ene eller den andre veien, for dette er en situasjon de fleste av oss ikke vil komme i i "din alder".

 

Men jeg tror jeg bare vil råde deg til å følge hjertet og fornuften din, tenke nøye igjennom om dere er klare for en ny runde med små barn, nattevåk, henting/kjøring i barnehage, trassing, oppfølging med lekser, aktiviteter osv osv.

Dere har sikkert alt på stell, så det praktiske med hus, økonomi osv er vel ikke problemet her, men jeg må innrømme at jeg TROR ikke jeg hadde ønsket å starte på nytt om jeg hadde så voksne barn at jeg har fått barnebarn. Men dette er selvfølgelig hypotetisk svart, man vet jo aldri før man er oppi det selv

 

Som du sier så har du allerede barnebarn. Føler du selv du er i en ny epoke i livet hvor du nå skal kunne kose deg med barnebarn, eller er du innstilt på å starte all over, med 18 år til med barneoppdragelse? Om du føler deg klar for det, så ser jeg ingen grunn til å ikke få babyen. Mentalt og fysisk er det jo ikke noe i veien for godt voksne å få barn

 

Jeg mener ikke å være party pooper her, regner med du blir fulgt opp ift fostervannsprøver osv..

 

Lykke til med valget, det ordner seg nok til det beste uansett hva du velger

Endret 28. desember 2012 av Sommerfuggel i vinterland

[Gjest Julia1984]

Hei!

 

Anbefaler deg virkelig å gå inn på jordmorsiri.no

 

Der er det et forum for gravide over 40 år. Mange flere i din situasjon!

 

Her inne er det maaaaange unge, de vil nok ikke skjønne din situasjon så godt da mange av de har mødre som til og med er yngre enn deg! Mange her inne synes nok du er som pensjonist å regne pga deres unge alder selv og ikke minst uerfarenhet, derfor råder jeg deg til å gå inn på jordmorsiri.no

 

Jeg personlig ville tatt en alvorsprat med kjæresten, kanskje fastlegen om du har et ok forhold til den personen. Du har rett på duotest/fostervannsprøve!

 

Masse lykke til, kvinner har fått og fortsatt får barn i alle aldre. Du har voksne barn som kan være gode støttespillere for deg og barnet i årene som kommer!

[C.L.H85]

Her kan ingen si hva du skal gjøre, bare du vet det På en måte er det jo ganske fantastisk at du har blitt gravid i en alder av 48 år... Og på en annen måte er det ikke så gøy da du må ta et valg.

 

Du spør hva jeg ville gjort i den situasjonen og jeg vil svare på det. Jeg ville ikke hatt barn på nytt i den alderen. Kanskje fordi jeg er midt i småbarnsperioden akkurat nå og til tider synes det er veldig slitsomt. Klart greier jeg det fint, men ser at jeg antageligvis ikke hadde orket det hvis jeg var 20 år eldre. Tror man glemmer mye rundt spedbarnsperioden og trass alder, lite søvn osv. I tillegg skal man jo følge dem godt opp i tenårene.

 

Grunnen til at jeg tenker på den måten er at jeg har en del i familien som startet på nytt i senere år... Og fordi jeg ser at svigermoren min på 50 år er kjempe sliten etter en helg med datteren min på snart 2 år. Selvfølgelig elsker hun å ha tuppa på besøk og det er omtrent alltid hun som spør om det Men hun innrømmer glatt at det er deilig å levere henne tilbake etter en helg, nettopp for at hun blir mer sliten kontra 20 år siden. Og hun er en aktiv 50 åring, med god helse.

 

Når det er sagt er det jo forskjell på folk uansett! Dette er hvordan jeg tenker ut i fra meg selv og hvis jeg hadde vært i samme situasjon. Bare du (og kjæresten) kan ta det valget. Kunne ikke falle meg inn å si hva DU burde gjøre. Du har jo mange flere års erfaring enn det jeg har, så du vet så klart hva som er best for deg og din familie.

 

Ønsker deg lykke til med valget og håper det ordner seg på den ene eller andre måten

 

Klem

[Anonym bruker]

Min bestemor var 47 da hun fikk siste barnet sitt. Det gikk veldig fint og bestemor og dette barnet hadde faktisk en mye nærmere kontakt enn hun hadde med sine andre barn. Dessverre døde bestemor da "barnet" var i midten av 20-årene, men "barnet" sier at det aldri ville byttet bort sin "gamle" mor mot en som kunne vært der lenger - rett og slett fordi bestemor var en fantastisk mor og holdt seg ung på alle måter

 

Kjære HI, hva sier følelsene dine, innerst inne? Hvis du setter alle andres meninger og alle praktiske ting til side - hva ønsker du aller mest, beholde barnet eller ikke bli småbarnsmor på nytt?

 

Forstår godt at det er et sjokk for deg, men håper du følger hjertet ditt uansett hvilket valg du tar. Gjør det som føles riktigst for deg!

 

Anonym poster: 837533d43168f154d5f70a4a7acdc8c4

[Gjest Vicky Pollard]

Min bestemor var 47 da hun ble mamma til tvillinger! Hennes eldste datter hjalp til med å amme de, for hun fødte bestemors barnebarn samtidig

 

Så hva du velger å gjøre er helt opp til deg selv. Gjør det som er riktig for deg

[Anonym bruker]

Min eks' mor var 48 da hun fikk han. Da var eldste datteren hennes 28 år gammel.

Hadde flere søsken også. Barna holdt henne ung, og hun levde til hun var 92 år gammel, jobbet til hun var 75.

 

Anonym poster: 03ab1fbef18fd6c83757afddc7f39fda

[humlesurr]

Jeg er 43 og ble i dag, atter en gang, skuffet over mensen som kom presis som en klokke.

 

Jeg hadde beholdt spiren, men skjønner det ikke er "bare,bare". Lykke til!

[Lykke Fryd ♥]

Oldemor fikk siste barn da hun var 52. Hun fikk barn jevnt og trutt fra hun var 23 og til hun var 52. Hun levde til å bli 100 år

 

Hva tenker du selv? Jeg er en slik som tenker at alder i seg selv ikke er så viktig, men om man fysisk er i stand, om man har økonomi, er helsa god osv. En 48-åring kan fint ha like god, eller bedre helse, enn en som en langt yngre.

Har dere tid, lyst osv.?

 

Alderen i seg selv er ikke ille, men dere må kjenne på om dere vil begynne på nytt igjen. Lykke til

[Anonym bruker]

Mi tante blir 46 snart og venter ei lita jente Så du er ikke "alene".

 

Anonym poster: fa9e7effff30c593e3c46fc452b02667

[Kremtopp]

Jeg ville tatt abort, men det er fordi jeg vet jeg er ferdig med barn. I en alder av 48 er jeg nok bestemor og er kun innstilt på det, å bli mamma igjen så sent er for meg fullstendig uaktuelt.

 

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

#26 igjen.

Faktisk så tror jeg at om jeg hadde konfrontert min eks i dag så hadde han i sin forskrudde verden og virkelighetsoppfatning tolket det slik som at jeg ikke var over han eller ikke hadde kommet meg videre. Det hadde jeg ALDRI gitt han.

 

Anonym poster: b9e2d269de42e7f6934d865a09d60832

 

ehhhh.. du svarer i feil tråd

[Sli1]

Jeg hadde tatt abort.. Jeg har selv opplevd å bli storesøster i voksen alder og jeg syns egentlig ikke det var så stas..

[Cinnamon4]

Jeg er "ikke mer enn" 41, men vi prøver faktisk på en sistemann... Det er rett og slett fordi jeg føler inni meg at jeg IKKE er ferdig, er redd for å ta et valg som jeg vil angre på. Man angrer aldri på de man fikk, men kan angre på de man valgte bort...

 

Som flere her sier; vi kan ikke si hva du bør gjøre eller ikke, det må du kjenne etter selv. MEN, jeg gjør meg en tanke om din reaksjon; gråt, panikk... (ikke ordrett, men i den gata...) Kanskje du rett og slett IKKE vil starte på nytt? Kanskje dette er måten kroppen din sier ifra at nok er nok?

 

Uansett, du må snakke med kjæresten din, din vurdering kan bli ganske så annerledes ift til hva han tenker. Tenk ikke på alderen din, kjenn bare etter hva du orker. Du trenger slett ikke være superaktiv og i hundre for å være en god mor, det er mange andre ting som er det viktigste.

 

Lykke, lykke til!!! Du er virkelig heldig midt oppi uheldigheten

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort.. Jeg har selv opplevd å bli storesøster i voksen alder og jeg syns egentlig ikke det var så stas..

 

Men som voksen har du da strengt tatt ikke noe særlig å si ift om dine foreldre ønsker seg flere barn eller ei. Jeg kjenner flere som har fått søsken i voksen alder, inklusive meg selv, og det som er felles er at når disse barna er blitt store også så kan man få et veldig godt forhold til dem. Det er hva man gjør det til

 

Du er selvfølgelig i din fulle rett å mene at det for deg ikke har vært noe stas å få søsken etter at du selv ble voksen.

 

Men å velge abort fordi voksne søsken ikke synes det er stas å få flere søsken.......?!?

 

 

 

Anonym poster: 837533d43168f154d5f70a4a7acdc8c4

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort.. Jeg har selv opplevd å bli storesøster i voksen alder og jeg syns egentlig ikke det var så stas..

 

Sertøst? Du mener vedkommende skal ta abort med tanke på at VOKSNE barn ikke skal takle å få en lillesøster eller lillebror, eller at de ikke skal synes det er "særlig stas"? Grow up.

 

Anonym poster: b9e2d269de42e7f6934d865a09d60832

[★julestjerne★]

Det er vanskeleg å gi eit svar som er hjelpsamt, all den tid dette temaet er så avhengig av abortsyn (for deg som er oppi det er nok helse og energinivå ein del av avgjerda, men det er umogleg for meg å vite korleis eg er om nesten 20 år).

 

For meg er abort eit spørsmål eg ikkje har svar på. Kor tid er byrjinga på livet. Abort kjem til å eksistere, og utan klare svar på rett og feil meinar eg at det berre er kvinna det gjeld som kan ta avgjerda. Men eg kan ikkje sjå for meg at eg skal kunne gjere det. Så svaret ville blitt at eg nok hadde endt opp som småbarnsmor på ny. Men noko bastant svar er vanskeleg å gi.

 

Men eg veit ikkje kva situasjon eg er i når eg er 48, kan hende eg hadde vore jublande over situasjonen, kan hende djupt fortvila.

[Anonym bruker]

Hva jeg hadde gjort? Tatt abort! Når je er 48 er je ferdi med bleier og småbarn og det er da tid for å myte tiden som voksen. Reise mye og leve et annet liv enn jeg gjør nå. Vil gjerne skulle barnebarn og barn.

 

Men må være vanskeleg. Abort er aldri lett tror jeg.

 

Leve et annet liv ja, mener du drikke mindre???

 

Anonym poster: 3352b0af311a3285af5e3ab253743730

[*Lissi*]

Jeg personlig hadde blitt ganske fortvilet tror jeg. De eldste er 26 og 28 år da jeg er 48. Nå vet jeg jo ikke, men tviler bleieskift og nattevåk hadde fristet da...

Men, du må ta valget som føles riktig for deg. Lykke til!