Hvordan håndterer dere utsagn som "dumming", "dumme mamma" ol?

[Anonym bruker]

Jeg synes jo i grunnen at det er litt søtt når guttungen står i fullt alvor pg kaller meg bæsjing, hehe. Men det er jo ikke greit, og det sier jeg fra om. Greia er at han fortsetter ikke lenge etter. Og da holder han på.

 

Jeg er en del alene med ham og baby, og synes det er vanskelig å følge opp konsekvenser jeg gir (f.eks gå på rommet til du kan snakke ordentlig) mens jeg ammer eller bærer babyen. Da løper han tilbake igjen med en gang mens han ler seg ihjel og sier det enda mer. Jeg må bli sintere og bruke grep jeg egentlig ikke syns er ok for å holde ham der, enda så ler han seg fillete.

 

 

Noen tips? Noe vi kan gjennomføre når han ikke hører på første advarsel, men som ikke innebærer at vi må heve stemmen eller slippe alt annet i en time?

 

Anonym poster: daa489779ce5b3096308708835e36fb5

[Anonym bruker]

Kanskje du må overse det litt.

 

Anonym poster: d0b653fb0947bb0769588faf78af45ee

[Anonym bruker]

Timeout funker best her i huset!

 

Anonym poster: 723fcc9bd53a6cbd6fdab1c069aa3838

[♥Madam Mim♥]

her er vi i do-fasen som jeg kaller det. Altså alt som har med do å gjøre, tiss, bæsj, promp, fis osv. Og dumming da selvfølgelig

 

Her bytter hun på å kalle meg dumming og du-bæsj. Prøver så godt jeg kan å overse det fordi da er det ikke gøy mer, men det er måte på å lang lunta mi er!!

 

Etter 10-15 ganger får hun advarsel om at hvis ikke hun slutter må hun i stolen. Hører hun ikke da er det 2 min time-out i en stol i gangen. Da er det som oftest ei jente som er veldig snill etterpå :-)

 

Time-out er like mange minutter som barnet er i år. Lærte det på nanny911 og det fungerer faktisk :-)

[smurfis]

Timeout for å si bæsjing ? Hva gjør man når gutten slår lillebror i hodet med en stein da? Låser ham inn i et mørkt kott?

[Anonym bruker]

Ja, det tenkte jeg jo egentlig å skrive i hi; jeg overser så godt det lar seg gjøre, men av og til er det rene mantraet for ham, så jeg må nesten reagere, føler jeg. Det er ikke ok å si sånt til andre.

 

Det er dessuten større barn i huset, som slett ikke føler for å ignorere noe som helst, hehe. Så blir det bråk, og mor må megle, kjefte og kose.

 

Anonym poster: 6f470800e4c3d1e395256bbb23327c26

[Elsker livet]

Sier at slikt er ikke fint å si til noen. Da kan de bli lei seg.

[♥Madam Mim♥]

Bruker aldri hardere straff enn timeout. Det aller viktigste er å snakke rolig med barnet etterpå så det skjønner hva som ble gjort galt. Og selvsagt også si unskyld dersom barnet har såret noen enten fysisk eller verbalt.

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke på det som time out, mer som en "sånn sier du ikke til andre/vi brøler ikke sånn på stua, da må du gå på rommet ditt å si det der/brøle ferdig, så får du komme når du kan snakke ordentlig".

 

.Kan komme tilbake etter ett sekund dersom han bare er ferdig:)

 

Men han er da altså ikke ferdig, og når jeg ammer, er det vanskelig å følge ham tilbake.

 

Spørsmålet gjelder forøvrig ikke bare "stygt" språk, men generell uakseptabel oppførsel, fordi han har litt vanskelig for å ta innover seg advarslene mine

 

Anonym poster: 6f470800e4c3d1e395256bbb23327c26

[Anonym bruker]

Jeg veksler mellom å overse det, og snakke med han om at det er dårlig gjort å kalle andre for bæsj, og at de kan bli lei seg. Ofte snakker jeg også med han om at det er greit å bli sint/lei seg når han ikke får lov til noe f.eks (det er ofte da "dumming" og "bæsj" osv kommer), men at han bør finne andre måter å håndtere sinnet sitt på. Vi snakker mye om alternative måter å reagere når man blir sint, f.eks argumentere for sin sak uten sutrestemme og uten ekle ord, eller prøve å finne på noe annet man har lyst til å gjøre osv.. . Jeg gir ingen strenge konsekvenser for å lufte ut frustrasjon ved å si dumming og bæsj, og heller ikke for å prøve ut hva som skjer når han kaller mamme disse tingene... Jeg synes ærlig talt det ikke er så veldig farlig å bli kalt bæsj altså ;-)

 

Anonym poster: 2bd8cbc4be00e500775c98520d5b27fa

[Anonym bruker]

Jeg forklarer selvsagt hvorfor det er stygt å si. Men da blir han lei seg, og da er han mye mer opptatt av å få trøst selv.

 

 

Anonym poster: 6f470800e4c3d1e395256bbb23327c26

[Liljekonvall<3]

Kaller han oss for bæsj o.l, får han beskjed om å gå inn på do, der bæsj hører hjemme, å gjøre seg ferdig der.

Bruker han ordet dumming o.l, spør jeg han hva han føler om jeg kaller han det samme. Vi blir som regel enige om at sånne ord ikke er hyggelige..

Pleier å funke her:)

Endret 18. desember 2012 av Liljekonvall<3

[Anonym bruker]

#10: det har vi kanskje ikke vært flinke nok til, å snakke om alternative reaksjoner. Det skal jeg bli mer bevisst på

 

Nei, jeg tar det virkelig ikke personlig at jeg blir kalt bæsjing:) Som jeg sa i hi synes jeg at det er mest søtt. men problemet (med å følge opp konsekvenser) gjelder ved andre ting også.

 

 

 

Anonym poster: 6f470800e4c3d1e395256bbb23327c26

[Elsker livet]

Jeg tenker ikke på det som time out, mer som en "sånn sier du ikke til andre/vi brøler ikke sånn på stua, da må du gå på rommet ditt å si det der/brøle ferdig, så får du komme når du kan snakke ordentlig". .Kan komme tilbake etter ett sekund dersom han bare er ferdig:) Men han er da altså ikke ferdig, og når jeg ammer, er det vanskelig å følge ham tilbake. Spørsmålet gjelder forøvrig ikke bare "stygt" språk, men generell uakseptabel oppførsel, fordi han har litt vanskelig for å ta innover seg advarslene mine Anonym poster: 6f470800e4c3d1e395256bbb23327c26

 

Slik gjør vi det også om det ikke hjelper med snakk. Da får de beskjed om gå på rommet (ikke deres rom om vi ikke er i den etasjen) til de har bestemt seg for å følge reglene vi har hos oss. Da må vi ofte leie de til rommet. Så kan de selv velge om de vil ta seg sammen på veien eller de kan bruke den tiden de trenger til å bestemme seg.

[PintSizedDictator]

Kaller han oss for bæsj o.l, får han beskjed om å gå inn på do, der bæsj hører hjemme, å gjøre seg ferdig der.

Bruker han ordet dumming o.l, spør jeg han hva han føler om jeg kaller han det samme. Vi blir som regel enige om at sånne ord ikke er hyggelige..

Pleier å funke her:)

 

Det pleier å hjelpe å snu situasjonen slik du gjør, og spørre hvordan de hadde likt det. Barna forstår mer enn vi gir dem kred. for Fine små har jo, hvis vi som foreldre har gjort jobben vår, masse empati og klarer fint å sette seg inn i situasjonen. ^^

[hit og dit]

Dumming sagt til meg kommer ofte i affekt her, som etter at de har blitt nektet en is eller noe. Så da unngår jeg å gå inn i diskusjon og går. Da gir de seg. Når de kaller hverandre dumming og lignende i lek så tar jeg den aktuelle ungen til side og snakker om hvor lei seg den andre blir. Fungerer fint.

[Anonym bruker]

synes ikke do-språket er det verste... er en fase de fleste (alle?) unger går gjennom.

 

det med dum og dumming er en litt annen sak syns jeg. nå er min eldste 4 så jeg har forklart at det ikke er ok å kalle noen dum og at det ikke er noen som er det.

Følger da selvfølgelig opp med å aldri selv omtale noen som dum.

 

det hender likevel at det dukker opp i en samtale at noen er dum, fra 4 åringens side, ettersom han opplever at andre barn i bhg sier slikt.

gjentar da at det ikke er ok å si at noen er dum og det spiller ingen rolle hva andre sier. hjelper ikke det, og hun fortsetter å tulle, så sier jeg at vi kan prates når

hun er ferdig å tulle

 

Anonym poster: 4087e670e04a742f788b6914f61ceec0

[Anonym bruker]

Vi har akkurat vært gjennom en sånn periode. Når det stormer som verst lar jeg ham holde på uten å henge meg opp i det. Jeg ser på det som et skritt fra å slå til å lære seg til å uttrykke sinne med ord i stedet og det tar alltid litt tid når de utvikler seg et skritt videre. Når gemyttene har roet seg, feks etter middag, sier jeg i en nøytral og ikke-moraliserende tone at jeg ikke liker at han kaller meg for dumming.

 

Her gikk det over relativt fort, så dette funket bra her i huset.

 

Anonym poster: bd971612333b21ea8ec292428eae07f1