Leilighet vs hus

[SmallTalk]

Vi har nå to alternativ på boligmarkedet

 

1- Kjøpe et oppussingsprosjekt type enebolig. Får mer enn 2.5 ganger inntekt i lån. Jeg må jobbe fullt og minste på 3 må fullt i bhg ( nå 50% på begge) Mannen må bruke mye tid på oppussing.. Men vi får HUS og egen hage og slipper mer flytting. Mer frihet i forhold til at barna kan være ute å leke. Mer plass til å ta imot besøk. Et eget soverom til alle i familien.

 

2-Kjøpe leilighet. Vi er 4 i familien, leilighet på 70 kvm med 2 soverom. Fine uteområdet, men nært trafikk så barna må passes på ute. 6 og 3 åring må dele rom. Et bygge et soverom av spisestue etterhvert men igjen, da mangler vi spisested..

Men vi slipper å ta lån over ørene! Mannen kan bruke tid på familie istedenfor å pusse opp. Jeg kan fortsette å jobbe deltid.

 

Og bare sånn tillegsinfo

Ja vi får lån over maksgrensen pga min far er medlånetaker. Vi har regnet på dt og det går akkurat rundt om jeg jobber 100%

Vi kan ikke flytte noe annet sted pga jobb og skole til 6 åringen. det er de alternativene jeg skisserer her i forskjellige prisklasser og varianter som har vært på boligmarkedet det siste året.

 

Hva hadde du gjort? Jeg vet vel egentlig hva jeg vil, men spennende å se hva andre haddé prioritert....

[Anonym bruker]

Jeg hadde prioritert hus.

 

Men jeg er en hjemmekjær person og vil gjerne ha alt jeg trenger her hjemme.

 

Vi bruker derfor mye penger på bolig og har stort hus med stor hage. Vi har pusset opp selv, i en normal standard, har ikke kjempehøye krav men må ha det behagelig og greit. Vi bruker ikke mye penger på dyre møbler, klær utenlandsferier o.l. vi bruker pengene på boliglånet.

 

Vi har fire barn da, så for meg er det utenkelig å bo i en liten rekkehusleilighet uten nok rom. Alle trenger å trekke seg tilbake å ha litt fred og ro innimellom og da må vi ha plass til det..

 

Anonym poster: d6e8031d3ffc8d8a09408e5f27a970f5

[nerdybirdy]

Kompromisse? Muligheter for å kjøpe en fireroms leilighet? Eller en leilighet som er såpass stor/god planløsning at dere kan bygge inn et soverom til? Da får ungene hvert sitt soverom, og dere slipper å stresse med eventuell flytting om noen år igjen....Så kan dere avansere til enebolig når dere føler for det. Problemet er imidlertid at det er mens barna er små det er kjekkest å ha hage, så jeg må si at jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort i denne situasjonen.

 

Vanskelig :-)

[Gjest Hercule Poirot]

Hus!

Enkelt og greit fordi jeg ikke hadde fiksa å bo i trang leilighet. Jeg bor i enebolig nå, og det er i grunnen litt trangt her også, selv om vi ikke er flere enn 4 + bikkja. Terrasse og hage er gull verdt, et trafikkmessig rolig nabolag likeså.

[Cornelianelia]

Å jobbe fullt og ha full barnehageplass er jo helt vanlig, og ikke noe stort offer. 2,5 ganger inntekt i lån er heller ikke oppsiktsvekkende mye. Bankene pleier vel å operere med at man som tommelfingerregel kan låne 3 ganger samlet inntekt.

 

Men når det er sagt så følger det en god del utgifter med å ha et hus. Oppussing kostet som regel mer enn det man planlegger. Det må dere ha med i regnestykket.

 

Hvis dere kjøper en treroms leilighet nå, kommer dere sannsynligvis til å vokse ut av den ganske raskt. Har dere råd, ville jeg valgt noe større og mer langsiktig.

 

Selv flyttet vi inn i enebolig nå i høst. Oppussingen sprengte alle budsjetter og vi har mye gjeld (mer enn 3xinntekt), men det er veldig godt å ha god plass. Her kan vi bo til vi blir gamle, her kan ungene ha med venner hjem uten at det føles trangt.

[Fire småtroll]

Hva har dere i egenandel, og hvor mye penger har dere til oppussing, hvor mye vil huset stige i verdi ved at dere pusser opp?

 

Vi har mer enn 3 ganger inntekten vår i boliglån, men vi har vært ganske heldige.

 

Egenandelen pluss egeninnsatsen og oppussingen har ført til at huset har en verdi på over 1 mill mer enn vi har i gjeld på det, så vi har stor frihet i banken (de har jo god sikkerhet).

 

Vi har derfor valgt å betale minimalt på lånet nå mens barna er små, vi betaler rentene selvfølgelig, men bare litt avdrag (vi har flexilån). Derfor kan jeg jobbe litt redusert.

 

Vi har stort hus og stor hage, barna har egne rom pluss kjellerstue så de kan ha venner på besøk, overnattingsgjester, trekke seg tilbake for å få fred og ro osv uten problemer. Setter også veldig pris på at vi har mer enn ett bad.

 

Jeg delte rom med søsteren min og bodde i rekkehus da jeg vokste opp og det gikk greit helt til vi ble tenåringer. Da var det ikke greit lenger, vi var aldri hjemme noen av oss, for hvor skulle vi være? Kan ikke snakke hemmeligheter med venninner, eller ha kjæreste på besøk når søsteren din sitter på samme rommet altså! For meg ble det derfor viktig med et hus det er plass til alle fire ungene, hvor de kan ha venner på besøk og føle de har plass til seg og sitt. At huset har en stor kjellerstue, med egen kjellerinngang og toalett i kjelleren gjør at jeg håper ungene vil ha venner på besøk i kjelleren her på lørdagskveldene etterhvert og ikke "alltid" være ute å fly

 

Siden vi har fire barn er det viktig med plass nå, men vi kommer ikke til å bli her når de flytter ut. Når vi får huset for oss selv kommer vi til å selge det og kjøpe oss en mindre bolig med ett eller to gjesterom så barna og barnebarn kan være velkommen, men vi kommer ikke til å sitte i en enebolig på 250 kvm når vi blir gamle. At vi ikke betaler ned lånet så fort som mange andre bekymrer oss lite, det koster oss i renten men det er det verdt. Vi vil uansett kunne selge dette huset med en god fortjeneste en gang og kjøpe oss noe mindre når vi blir gamle

[Anonym bruker]

Vi bor i leilighet og ønsker oss ikke hus. Vi har ikke noe lyst til å bruke tid på vedlikehold av verken ytre bolig eller hage, og det er fine parkområder og lekeplasser både i borettslaget vårt og nabolaget.

 

MEN; jeg ville ikke kjøpt en leilighet på sytti kvadrat til en familie på fire. Det blir trangt.

 

Jeg hadde ventet til det kom noe større og gått for en fireroms-leilighet slik at dere har soverom til hvert av barna.

 

Anonym poster: 695e631dbd95198d87f6336767348480

[SmallTalk]

Tusen takk for mange flott synspunkt! Trenger virkelig å se situasjonen utenfra litt

Større leilighet er dessverre ikke noe alternativ, det finnes ikke innenfor skolekretsen. Kun 2 blokker med 3 roms - altsåm2 soverom... Så da må et flytte og bytte skole og det skjer ikke. Men hvis ikke hadde det vært det klare valget.

Jeg vet det er vanlig å ha 100% jobb og bhg, jeg har bare aldri jobbet 100% med små barn. Jeg er sykepleier, og elsker jobben min men jeg er også utrolig sliten når jeg er ferdig på jobb. Jeg har de siste ukene jobbet 100% for å gi det et forsøk. Resultat: jeg er sliten sur og sint. Jeg klarer ikke være noen god mamma, begynte faktisk å tute da jenta mi ikke ville gjøre lekser en ettermiddag, altså ikke veldig rasjonell heller. Og vi har ikke sex. Ungene er sure og mannen er sur siden jeg er sur.

Men du som skrev at du ikke kunne ta venner med hjem i tenårene, den traff meg litt... Sånn vil jeg ikke at mine barn skal føle det...

Ant oppussing og verdistigning, ikke satt oss helt inn i det, men jeg skal absolutt sjekke det ut. Takk for tips.

[Anonym bruker]

Da ville jeg gått for leiligheten.

 

Det er meningsløst å bo seg i hjel, både i forhold til økonomi og generelt stress. Alle unger har det bedre i en harmonisk familie enn en som driver kronisk oppussing og alltid har dårlig råd.

 

Det med tenåringer og behovet for kjellerstue og eget bad og hva-har-du er betydelig overdrevet. Tenåringer har det utmerket i bymiljøer også, hvor langt de fleste bor i leiligheter.

 

Anonym poster: 695e631dbd95198d87f6336767348480

[Anonym bruker]

Da ville jeg også ha kjøpt leiligheten. Det merkes at det er det du har mest lyst til, så derfor er det det som er riktigst.

Det blir kanskje trangt, men hveragen blir enklere. Kanskje dere kan kjøpe hus om noen år, når barna er litt større.

Forresten da vi bodde i leilighet, ble spisestuen stort sett brukt til å henge klesvask til tørk i - vi spise de fleste måltider på kjøkkenet, unntatt hvis vi fikk flere enn to-tre gjester.

 

Anonym poster: 280f169d56189df84b853d2b1012516c

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg ville valgt hus, da vi har hadde det valget for tre siden.

Det du må huske på er at det ofte er mye mer jobb med hus! Vi kjøpte oppussingsobjekt, siden det var det vi hadde råd til.

De siste tre årene har vi blant annet:

Byttet alt av dører

Byttet vinduer

Ny trapp inn til huset

Ny isolasjon og fasade

Bygget ny veranda (den forrige var ikke i så veldi god stand)

Revet opp gulv og lagt nytt i to etasjer

Reve og renovert alt av overflater, både tak og vegger

Revet bad så bare bjelkene sto igjen, for å bygge det opp igjen (vannskader)

Pusset opp trapp

Nytt kjøkken

Nye rør

Alt det elektriske måtte byttes ut

Gravd ut hele hagen (hagen var bare en bakke)

 

Det er dette jeg kom på nå, og det gjenstår fortsatt en del arbeid, planer om å bygge på og innredning av kjelleren, hagen er heller ikke ferdig.

Jeg savner leiligheten noen ganger Men vi har fått det kjempefint og akkurat slik vi vil ha det da.

Selger vi nå så går vi nok i 0,- i forhold til det vi har puttet inn av penger i oppussingen.

 

Anonym poster: b1e3bd5cd90b4129380bd9c3270c2dc9

[Fire småtroll]

Da ville jeg gått for leiligheten.

 

Det er meningsløst å bo seg i hjel, både i forhold til økonomi og generelt stress. Alle unger har det bedre i en harmonisk familie enn en som driver kronisk oppussing og alltid har dårlig råd.

 

Det med tenåringer og behovet for kjellerstue og eget bad og hva-har-du er betydelig overdrevet. Tenåringer har det utmerket i bymiljøer også, hvor langt de fleste bor i leiligheter.

 

Anonym poster: 695e631dbd95198d87f6336767348480

 

Jeg mente ikke at tenåringer trenger egen kjellerstue og eget bad altså, sier bare at når dette huset kom til salgs og det inneholdt det så var det en medvirkende årsak til at vi valgte kjøpe det.

 

Men det er stor forskjell på å ha 2 og 4 barn, da vi hadde bare to barn bodde vi på 75 kvm og hadde bare to soverom, det ble trangt etterhvert... Vi hadde nok ikke blitt boende der selv om vi ikke fikk flere barn.

 

Hvert sitt soverom mener jeg at tenåringer trenger, en 14-15-16 åring som deler rom med søsken kommer ikke til å være mye hjemme, da kommer han/hun til å finne andre arenaer å møte venner på..

[SmallTalk]

Takk for svar. Ja, leilighet er på en måte det lureste valget, selv om jeg selvfølgelig har veldig lyst på hus. Jeg er ikke så opptatt av interiør og oppussing, men må ha løsninger som funker rundt meg. Kan godt bo i et 60 talls kjøkken og 80 talls bad så lenge det funker og er forsvarlig (uten mugg o.l) . Men vi må uansett fikse en god del på de husene vi ser på selv om jeg ikke er kravstor. Mye kan vi også ta over tid... Vil så gjerne ha plass og hage til barna. Men viktigst av alt er jo at jeg fungerer. ...Og ikke helt uaktuelt å bo i leilighet noen år for så å kjøpe hus.... Fikk reflektert litt nå og det var godt. Takk for mange gode synspunkt!

[Anonym bruker]

Hvordan bor dere nå?

 

Hvis du sliter med å jobbe 100% ville jeg valgt leilighet. Barn kan fint dele rom. Jeg delte rom med min søster til vi var 12-13 og det var koselig,

 

Men hva med tomannsbolig eller rekkehus, det er gjerne billigere enn enebolig?

 

Anonym poster: 38051f60cd1bb0e727efba1178740f08

[Anonym bruker]

Ville kjøpt hus med en gang. Mye styr med å måtte flytte flere ganger. Angrer på at vi kjøpte det huset vi har nå, vi burde heller ha satset skikkelig og lånt mer og fått den boligen vi ville ha med en gang.

Men det er slik jeg ser på det.

 

Anonym poster: e1a40e5f8c746afbadfdce50427cc574

[SmallTalk]

Hvordan bor dere nå?

 

Hvis du sliter med å jobbe 100% ville jeg valgt leilighet. Barn kan fint dele rom. Jeg delte rom med min søster til vi var 12-13 og det var koselig,

 

Men hva med tomannsbolig eller rekkehus, det er gjerne billigere enn enebolig?

 

Anonym poster: 38051f60cd1bb0e727efba1178740f08

 

Vi leier leilighet. Rekkehus er et alternativ, men det året vi har bodd på denne kanten av landet har det ikke vært noe rekkehus i skolekretsen til salgs dessverre. Begynner å bli mett på denne leiesituasjonen og kunne ikke tenke meg å sitte på gjerdet å vente noe særlig lengre...