Begynner å grue meg til juleaften..

[Mammatilværdensbeste<3]

Jeg vet jeg er ganske egoistisk og på mange måter patetisk som tenker slik jeg gjør, men det er ikke altid like enkelt å vite hvordan man skal takle ting. Jeg og samboern min fikk en liten gutt i sommer, han er så heldig å ha mange besteforeldre som bryr seg om han og som vil ha en del av han, noe som ofte kan være ganske slitsomt siden de er veldig intense og aldri får nok. Spesielt min sivgermor som er helt avhengig og veeldig intens, hun klarer ikke la gutten sove når han trenger, da står hun over han til han våkner.. Nå når julen nærmer seg er det hvertfall slik at alle vil ha en del, og vi har kommet frem til at julemiddagen spiser vi til min samboers tante hvor hele deres familie samles, så blir det åpning av gaver hos mine foreldre sammen med mine besteforeldre. Det jeg er redd for kommer til å skje er at når vi skal å spise middag kommer alle til å være så intense med lillegutt at når vi etterpå skal rett til min familie er lillegutt så trett, lei og sliten at han bare kommer til å være sur og lei hele kvelden.. Jeg ønsker selvfølgelig at han skal få være glad og blid hos begge familiene, men er redd det ikke blir slikt, noe som vil være veldig domt for lillegutt,meg og samboern min, og noe som igjenn er veldig dumt for min famile også.. Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det.. Håper det er noen som kanskje har erfaringer og råd som kan være nyttige..

[hol(L)y COW]

Jeg hadde aldri orket å stresse fra sted til sted på julaften. Spesielt ikke med så små barn.

[*Lissi*]

Da må du rett og slett si ifra. Når han sover, skal han få sove ifred. Om han ikke takler å bli sendt på rundgang, så si ifra. Om du må så ta han fysisk tilbake til deg. Det er du som kjenner barnet ditt best. Lykke til!

[Lea-Pea]

Jeg hadde heller aldri orket å farte rundt fra sted til sted på julaften. Det er en dag som skal nytes og være koselig. Vi bytter på å være hos siden min og min samboers. Du må faktisk bare kvinne deg opp og snakke til svigermoren din. Det er du og din samboer sitt ansvar for ar sønnen deres, skal få den hvilen han trenger. Ingen er tjent med en overtrøtt baby! Der er enda sånn at små barn trenger mye hvile og søvn. Hvis ikke du når igjennom, så må din samboer gå en runde med sin mor på kammerset. Ellers blir det ikke noe hyggelig for noen av dere. Kanskje han skal snakke med moren sin FØR julaften, så ikke den diskusjonen kommer på den kvelden.

Lykke til!!

[sep.j2010+juni.g2012]

Når jeg ser lille er trett, tar jeg han fysisk ut av situasjonen han er i å sier nå skal han såve litt. legger han alltid på et annent rom, gjerne et såverom som er mørkt å kaldt, å har med babycall så jeg hører han. går innimellom å sjekker også. så sier du bare at nå trenger han en hvil, å atde skal la han være i fred.

 

hadde jeg vert deg hadde jeg latt han kose med svigers familie 1 time og 2, så legger du kan sånn at han er litt uthvilt til dere skal videre. når du kommer til din familie gjør du det samme. lar han leke og kose med de andre 1 time og 2 og når du ser han har fått nok reiser dere hjem, eventuelt legger ham. lykke til!

 

å husk, du er mammaen hans, du kjenner han best, og det er du så bestemmer! ikke hver redd for å si ifra! håper dere får en fin jul!

[Madolyn]

Jeg hadde heller aldri orket å farte rundt fra sted til sted på julaften. Det er en dag som skal nytes og være koselig. Vi bytter på å være hos siden min og min samboers. Du må faktisk bare kvinne deg opp og snakke til svigermoren din. Det er du og din samboer sitt ansvar for ar sønnen deres, skal få den hvilen han trenger. Ingen er tjent med en overtrøtt baby! Der er enda sånn at små barn trenger mye hvile og søvn. Hvis ikke du når igjennom, så må din samboer gå en runde med sin mor på kammerset. Ellers blir det ikke noe hyggelig for noen av dere. Kanskje han skal snakke med moren sin FØR julaften, så ikke den diskusjonen kommer på den kvelden. Lykke til!!

 

Syns det er barnefar som skal ta den diskusjonen med sin mor og ikke HI. Det er hans mor og hans ansvar.

[21293425]

Jeg er glad i bæretøy. Det gir ungen en trygghet og nærhet som er veldig god i møte med all den intense oppmerksomheten. Sover han på magen din tror jeg ikke svigermor henger over deg og venter, i så tilfelle må du kanskje komme til å bite henne i øret.

Men seriøst så tror jeg nærheten og den naturlige avgrensningen ved å ha gutten din i en meitai eller formsydd bæresele på magen kan hjelpe problemet ditt noe ved at han får seg litt fred og ro og trygghet i alt stresset det er med den planen dere nå har lagt opp til.

[Underveis -->]

Vær ett sted julaften, og ett sted førstedag. Julegavene fra dine foreldre og besteforeldre kan han åpne førstedag (f.eks). Da er han nok i perlehumør begge steder. Neste år bytter dere om på det.

 

Når det gjelder besteforeldre som svever over gutten til enhver tid: SI IFRA! Det er bare å si at INGEN går inn til gutten utenom dere foreldre. Forøvrig enig i at svigermor er samboer sitt ansvar, men guttens ve og vel er viktigere enn prinsippet ;-)

[Lea-Pea]

Ja, jeg har ikke noe problem med å snakket til svigermora mi. Men jeg er kanskje alene om det...

[Mammatilværdensbeste<3]

Takk for alle råd, tror jeg skal få samboern til å ta seg en prat med svigermor før juleaften, i tilegg skal vi lage en plan sammen om hvordan vi skal gjøre det, slik at lillegutt får nok søvn mellom besøkene, så får vi håpe på det beste.

 

Vi skulle gjerne vært hjemme på juleaften, men besteforeldre har det med å lage dårlig samvittighet har jeg intrykket av, hvertfall i vårt tilfelle.. Hadde vi ville vært alene hadde svigermor smiska seg til å komme hjem til oss siden hun bare er alene, selv om hun har andre plasser hun er invitert osv.. Og det blir igjenn urettferdig mot mine foreldre synes jeg.

Det er snart et halvt år siden jeg ble mor, å dette med besteforeldre har vært det vanskeligste med å bli mor etter min mening. Jeg er opptatt av at det skal være rettferdig og at alle skal få like mye av lillegutt. Svigermor er veldig intens, og til jul har hun kjøpr 6 julegaver til lillegutt, til nå, det blir sikkert flere også.. Dette gjør at min mor også føler et press for å kjøpe ting, og slik ønsker ikke jeg å ha det. Samboern har sagt han skal prate med sin mor, noe han har måttet gjort 3-4 ganger til nå og det har enda ikke hatt noen funksjon, så jeg håper at det når frem til henne denne gangen.

[★julestjerne★]

Vi er hjå svigers på julaften og hjå mine foreldre første dag, omvendt neste år. Det er fullstendig uaktuelt å farte rundt for å tilfredsstille alle.

[Samantha Fox]

Det høyres forferdelig travelt ut å farte rundt sånn på julafta, særleg for å tilfredsstille andre. Viss det ikkje er du sjølv som "absolutt" må sjå din familie og?

Eg tenker de gjer dykk sjølv ei bjørnetjeneste. No blir det til at alle forventar å få ein bit av dykk kvar julaft.

 

Vi fekk første barn for 4 mnd sidan. Her blir det feira jul hos min familie i år, og hos hans familie neste år. Romjul og nyttårsafta kjem vi nok til å ta litt meir som det kjem.

[Sjøbanan]

Skal jeg si min ærlige mening, så leser jeg deg slik at du aller helst ville sett at dere var hos 'din' familie til middag, slik at han heller kunne være trøtt og lei når dere besøker svigerfamilien din.

 

Ja, det høres stress ut å farte rundt på juleaftenen. Kan dere ikke bare bli hos svigers hele kvelden i år og heller spise middag med dem på første dag? En så liten gutt har uansett ikke glede av gaver (så kan du heller glede deg til å feire juleaftenen med 'dine' neste år).

 

Og du: jeg skjønner deg godt jeg. Jeg liker også best å feire jula slik jeg alltid har gjort. Men man må gi og ta...

[Mammatilværdensbeste<3]

Jeg har ingen problemer med å være hos svigermor, jeg kunne ikke fått noen bedre svigermor:) Men jeg ønsker å være hos min familie også, mine foreldre jobber hver dag, mens svigermor er ufør, så hun har hatt mye mer tid sammen med lillegutt, og hun har fått gjort mye mer sammen med han, så jeg unner min familie å få litt tid sammen med oss på juleaften, siden det er en spesiell og minneverdig dag. Samtidig så vil jeg selfølgelig at svigermor også skal få tid sammen med oss, siden lillegutt er hele livet hennes, hun har vært gjennom mye iløpet av sitt liv, blandt annet har hun mistet flere barn, så når hun endelig har fått et barnebarn vil jeg ikke ta gleden fra henne.. så derfor må det nesten bli slik at vi blir litt hos begge familiene.

[HeltAnonym]

Skjønner problemet, alle vil være med barnet, og du vil gjerne at alle skal få være med barnet. Vi har valgt å være hjemme, så får de som vil komme (vi har heldigvis plass til det), og så får det bli et spleiselag om det kommer mange. Da får alle det slik de vil.

[Mammatilværdensbeste<3]

Hadde vi hatt plass skulle vi uten tvil gjort det slik vi også!

Siden dette er det første barnebarnet til alle besteforeldrene så er alle veldig opptatt av å få være sammen med lillegutt, så vi prøver så godt vi kan at alle skal få så mye tid sammen med oss som mulig og at det skal være likt mellom besteforeldrene, vil jo at lillegutt skal få et like godt forhold til de alle

[prekæs]

Du sier i fra til svigermor selv. Ditt problem. Å overlate til samboer å si i fra er etter min mening det samme som å umyndiggjøre seg selv. Du er voksen, du sier i fra.

[Mammatilværdensbeste<3]

Jeg har hatt flere samtaler med svigermor, det skal ikke stå på det, men hun hører ikke altid verken på meg eller på samboern min. Så vi prøver helst å snakke med henne sammen, slik at hun forstår at det er ikke bare min eller min samboers mening, vi står sammen om ting å ønsker at hun skal høre på det vi sier, og at vi ønsker at vi alle skal ha samme forståelse ovenfor lillegutt og hans behov. Det kan bare være vanskeli å få henne til å forstå og holde seg til det som blir sagt..

[Sjøbanan]

Merker hvor slitsomt jeg synes det er når foreldre/besteforeldre er altfor avhengig av barna/barnebarna sine... Voks opp, tenker jeg!

 

Hver gang vi er på besøk/får besøk av svigers så må svigermor si noe sånn som at: skulle ønske dere bodde litt nærmere... I utgangspunktet en hyggelig frase, men ikke når den blir gjentatt i det uendelige. Tanken på at vi skulle kunne flytte til byen hvor mine forledre bor er bortimot grusom for henne.

 

Sorry for at jeg begynte å snakke om meg selv i din tråd, men poenget mitt er: ikke la dårlig samvittighet overfor foreldre og besteforeldre styre dere. De er voksne mennesker og får pent klare seg selv...

 

[Mammatilværdensbeste<3]

Det er bare fint å høre andres erfaringer, opplevelser og meninger:) Svigermor er også slik, hver gang vi er på besøk sitter hun altid å prater til lillegutt og sier :du skal bare flytte hit lille babyen min, mamma og pappa kan få seg en ny baby så kan du komme hit å bo, vi skal være sammen hver dag... og sånn fortsetter det i evigheter at hun vil være sammen med lillegutt er jo kjempe bra, men det blir litt for mye innimellom.. Så er godt med en pause på et par dager mellom hver gang man møtes:)

Merker at jeg har behov for de små pausene for å ikke la meg styre av deres meninger og for å bygge opp samvittigheten så jeg kan klare å ta rette valg

[Sjøbanan]

Kutt ut, forresten: det er ikke sånn at dere MÅ feire juleaften hos begge familiene, det velger dere helt selv, og barnet får ikke noe dårligere eller verre forhold til noen av besteforeldrene om dere deler på det. Det er vel helt andre forhold som styrer det, og barnet er bare 6 MÅNEDER! Alt han bryr seg om er mammaen sin, og til nøds pappaen sin.

 

Jeg har to barn selv, og det er først denne jula, når størstegutt er fylt tre år, julaften begynner å bety noe for ham. Den skal vi feire hos svigers, og hele romjul og nyttår også (ble bare slik i år..). Neste år tar vi med min familie, og slik har vi delt på det hele tiden. Jeg kan heller ikke se at størstegutten min foretrekker noen av besteforeldrene sine over noen andre: vi deler på jul, påskeferier og reiser rundt i sommerferien.

[Sjøbanan]

Ja, jeg kjenner det igjen... Helt siden førstemann var nyfødt har det gått i sånn: "Snart kan du vel komme på besøk alene hit, du" (4,5 timers kjøretid hver vei) og den klassiske: "Du kan vel bare bli igjen her du." Akkurat den siste er vel litt spøkefullt ment, men sammen med det andre hoper det seg litt opp for meg innimellom. (Til opplysning har min mamma har aldri sagt noe i nærheten, og har heller aldri ytret noen som helst preferanse for hvor i landet eller verden vi bor, så dette handler ikke om at hun er svigermor...).

[Mammatilværdensbeste<3]

Ingen som sier at vi må, det er et valg vi selv har tatt fordi vi fant ut at det ble den beste løsningen i vårt tilfelle. Vi ønsker å gi alle den gleden av å få være med barnebarnet sitt når det er hans første jul. For besteforeldrene er det en julegave i seg selv å få vært sammen med han på juleaften(det er deres ord).Og når vi nå har tatt dette valget så ønsker vi bare at det skal bli så vellykket som mulig, slik at alle får en fin dag, derfor syns jeg at det er hyggelig å få mange råd og meninger om dette, slik at vi kan forberede oss så godt som mulig:)

[.Lillemy.]

Skjønner veldig godt hva du mener, vi hadde det sånn med førstebarnet når han var baby, han var da første barnebarnet på begge sider og fikk veldig mye oppmerksomhet. Min familie er veldig flinke med å gi barnet fra seg når det virker missfornøyd, trøtt og slitent. Da sier min mor til babyen: "tror du skal få gå til mamma, ser ut som du trenger litt hvile"

 

Mens svigermor er en helt annen type, hun skal gjerne roe babyen selv og vil ikke gi han fra seg, ofte kan hun si til babyen "du er vel ikke sulten no igjen vel" mange ganger har jeg tatt han ut av armene hennes fordi han hylskriker og sagt at nå skal babyen sove/hvile litt. Svigermor blir ofte fornærmet, men jeg har gitt beskjed flere ganger til henne at det greit at hun koser med babyen, men når han blir lei/trøtt og griner, så skal jeg ha han tilbake.

 

Hvis babyen din blir trøtt, ta han med deg i et annet rom, og la han hvile.

[Mammatilværdensbeste<3]

Akkurat slik er det her også, min familie er slik at sover babyer så skal de sove, og det helt til de våkner av seg selv, og da skal man gi de goo tid til å våkne, så de tenker mer at ungen selv skal ta initsiativet til kos og lek. Svigerfamilien er mer av den typen som vil ha kos og lek hele tiden, og hvis ungen ikke vil, så girer vi han opp helt til han vil Jeg har flere ganger måttet tatt lillegutt fysisk fra svigermor og svigerfar for å både gi han mat og for å legge han, og da blir de fornærmet, men d går heldigvis over mellom hver gang:) Det virker som at svigermor skulle ønske at det var hennes baby, mens min mor virker fornøyd med å være bestemor Det er vanskelig å forstå seg på besteforeldre har jeg funnet ut..

Men jeg er veldig glad for at lillegutt har besteforeldre som elsker han, det er gull værd, men noen ganger han det bli litt for mye både for meg men mest for lillegutt..

Endret 18. desember 2012 av Mammatilværdensbeste<3