Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #1 Skrevet 17. desember 2012 Nå er jeg hjemme sykemeldt pga at jeg er utbrent. Leste et innlegg om "flink pike" syndromet.. Ganske intressant egentlig, og kjenner meg igjen ganske godt. Det går et lys opp for meg...! Sliter jeg med flink pike syndromet? - jeg sliter med å si nei til andre - tar på meg oppgaver og ansvar når jeg egentlig IKKE har tid til det eller energi. - konstant dårlig samvittighet - fokuserer ekstremt mye på alt jeg gjør feil. - prøver å gjøre alt samtidig og gjøre andre fornøyd - er konstant utmattet og lei Sitter her med en vond klump i magen, kan alle årene med angst og stress vært pga jeg lider av flink pike syndromet, er jeg ikk snill med meg selv? Noen som har erfaringer eller kjenner litt til dette med "flink pike" syndromet? Hvordan jobber mn med dette? Anonym poster: 3c88a237d411dc5d6dbdea95be23a7c7
samu Skrevet 17. desember 2012 #2 Skrevet 17. desember 2012 oj, skulle tro du skreiv om meg. aldri hørt om flink pike-syndrom jeg. nå ble jeg nyskjerrig
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #3 Skrevet 17. desember 2012 Høres ut som et klassisk "flink pike" - syndrom spør du meg... Nå har du mange gode forutsetninger for å forebygge en ny utbrenthet når du nå er sykemeldt. Det handler mye om å tenke på hva som gjør DEG glad og tilfreds. Mye av det du sliter med er tanker du har om deg selv, det er ingen som forventer så mye av deg som du gjør av deg selv. Det er bare du som kan ta vare på deg selv og gjøre deg selv lykkelig. Når du er i harmoni med deg selv og har funnet riktig balanse mellom selvoppofrelse og engasjement for andre vil du også gjøre en bedre jobb fordi du har overskuddet til det og fordi du finner glede i det du gjør.... Lykke til! Anonym poster: 98bede6b333383e1a4c7ec14fcc3d358
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #4 Skrevet 17. desember 2012 Jeg er en "flink pike". Har vært sykemeldt pga. det og går fortsatt til psykolog. Livet mitt har alltid dreid seg om å gjøre ande til lags, å være snill, å prestere best, å stille opp, hjelpe til, aldri si nei, ikke stille krav osv. Jeg har alltid jobbet hardt for å være flink på alle arena, så flink at jeg til slutt mistet meg selv og ikke visste lenge hvem jeg var. Jeg hadde ikke lengre egen tid, egne meninger eller rom for å være meg selv. Å være flink og å hjelpe andre ble så altoppslukende at jeg plutselig en dag ikke kom meg ut av senga. Det går litt bedre nå, men 31 år med å være flink er vanskelig å snu. Jeg sliter konstant med dårlig samvittighet, har en enorm vegring for å si nei og jeg føler meg som en dritt når jeg ikke presterer noe, produserer noe eller hjelper noen. Det er fryktelig slitsomt å ha det slik og å være en slik person. Anonym poster: b5dc387e1e82656a29d4aa4be54bbb8b
Gjest Sekretøsa Skrevet 17. desember 2012 #5 Skrevet 17. desember 2012 Flinkpikesyndromet er det man lider av når man aldri prioriterer seg selv fremfor andre.
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #6 Skrevet 17. desember 2012 Noen som har erfaringer med feks coaching for å få hjelp til dette? Anonym poster: 3c88a237d411dc5d6dbdea95be23a7c7
nerdybirdy Skrevet 17. desember 2012 #7 Skrevet 17. desember 2012 Som sekretøsa skriver over: flink pike syndromet går ut på å alltid si ja, gjøre andre tillags fordi man ikke vil skuffe noen, det være seg foreldre, kollegaer, mannen , ungene, sjefen, svigerforeldre. Det at man da går rundt med dårlig samvittighet dersom man skulle ytre at man er sliten eller ikke har kapasitet er klasisske tegn. Stor fare for utbrendthet og møte med den famøse veggen! pass på dere selv jenter!!!!
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #8 Skrevet 17. desember 2012 Jeg tror også jeg har et snev av "snill pike" i meg. Samboeren jobber og sliter med at han ikke får sove. Jeg er hjemme i permisjon med et lite barn, og har også hovedansvaret for de to andre barna fordi han ikke orker å gjøre så mye annet enn det han gjør. Jeg forstår ham godt, og prøver derfor å hjelpe ham med at jeg gjør absolutt alt annet. Tør ikke engang å si at jeg er sliten, for det virker som at jeg ikke har lov til å bli sliten. Er så lei av å føle at folk tror jeg er en superperson når jeg egentlig er drittlei. Det verste er at det går ut over barna :,( Mener ikke å kuppe tråden, men går det an å ta det opp med helsesøster? Kan legen hjelpe med sånne ting? Lykke til HI! Anonym poster: 45c8b3b6cfbf271ed1f029c54f13073a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå