Følelsesmessig vrak! Hjelp meg :(

[Fiemamma]

Jeg har ingen sjans til å bli gravid selv. Har bare januar å prøve på før ivf. Er så lei, sint, skuffa. Jeg vet at januar ikke går heller. Alt er så unormalt og nytt med ivf. Jeg kjenner ingen som skal igjennom det og er helt alene. Dere snakker gresk for meg og jeg skjønner ingenting av hverken medisinene, doser, hvem skal ha hva av medisiner, er det vondt med egguttak, flere med endo her+++? Jeg er helt fortvilt jenter. Jeg er ny her og kan ikke noe om dette så føler meg alene her og

[ollie73]

kjære deg,

det er jo derfor du kan surfe rundt på disse sidene her, i tillegg til google... det er jo masse info hvis du vil lese deg opp, og det er mange her inne som heller ikke kan bli gravide uten hjelp og det spiller jo virkelig ingen rolle hvem det er i forholdet som er "grunnen" må man ha hjelp så får man jo hjelp

 

Det blir bedre!

... det er nok lurt å ikke gi det for stor plass, ikke hver dag i allefall, mange gode ønsker din vei!

[Fiemamma]

Tusen takk for svar

 

Jeg er bare usikker på om det er verdt det. Er førstegangsprøver og har ikke noe å referere til. Vet ikke hvordan det er å ha barn. Har mye historie med sykdom og har fått nok av at jeg har fått så dårlige kort i livet. Skulle ikke engang få til å bli gravid selv..

 

Vi får oppstart i februar på St. Olavs. Det er alt jeg vet. Har ikke fått noen resepter enda. Sist jeg var der tok jeg blodprøve for AMH.

 

Jeg går inn i ivf verdenen med sinne og motvilje. Lurer på hvordan jeg skal greie å snu og tenke positivt og klart rundt det.

 

 

[Vkristin]

Hei.

 

Om du vil kan vi godt snakkes.. Jeg følte på veldig mye av det samme som du gjør.. og at alt er så ukjent. Vi har gått til icsi behandling ved st olavs siden i fjor og nå kjenner jeg systemet ut og inn... nesten som jeg kan si dessverre:( oddsene våre er fryktelig dårlige..men vi nekter gi oss..skal til trondheim 4 januar for enda en sjekk...og da forhåpentligvis igang m medisiner allerede ved januar mensen. De holder av plass til meg.. så vi blir ganske likt vi da:)

 

Det er mange herlige personer her inne og det er en fin plass å få luftet tanker og få tilbakemeldinger:)

 

Ønsker deg en fin kveld:)

[Fiemamma]

Ååå heei Så ''bra''! Jeg mener.. At vi kan følge hverandre i denne håpløse smørja! Vil veldig gjerne snakkes Hadde et par til som jeg snakka gjevnt med om ivf på facebook, men de måtte avbryte og utsette det, så her er jeg uten noen å holde handa på. Vil så gjerne følge noen andre og backe opp dere slik at ingen behøver å føle seg alene.

 

Vi slipper nok ICSI for det er jeg som er problemet hos oss. Uff, unner ingen dette.

[Familiedrømmen]

Heisann Fie

Skjønner fortvilelsen, men du skal være kjenpe glad for at du kommer inn i IVF for da 5 dobbles sjansen for og bli gravid iforhold til den naturlige måten;)

 

Jeg kan fortelle deg litt om det jeg vet....

Hvis alt er normalt har man mindre enn 10% sjans på natur metoden... Men ivf insett av ett egg er det 50% sjans. Med 2 egg 55% sjans

 

Det som har blitt gjort i mitt tilfelle er at jeg har fått en nesespray som jeg har tatt 3 gang for dag i ca 3 uker... Startet på 20 dag fra siste mens.

Denne regulerer ned de natulige hormonene ikroppen slik at man kommer i en slags kunstig overgangsalder. Etter ca 2 uker startet jeg med en sprøyte daglig ( denne settes i magen på samme måte som insulin for de som ha diabetes) ikke ondt i det hele tatt. Dosen på den er forskjellig i hvert tilfelle alt etter problemstilling. Denne går eggposene til og vokse og bli store og fine;) så er det en ultralyd etter ca 10 dager for og sjekke størrelsen. Er de bra, setter man eggløsningssprøyte dagen etter (36 timer før uttakk) hvis ikke må man fortsette litt lenger på sprøytene.

Så henter de ut alle eggene etter 36 timer fra eggløsningsprøyten. Så injeserer de sperm i alle eggene som ser fin ut. Så overvåkes eggene for og se at de blir befruktet og deler seg rett. Til slutt setter de inn etter ca 2 dager det eller de eggene som ser best ut. (Som regel ett eller to, alt etter situasjonen) har man da flere egg som har delt seg rett kan man fryse dem ned.

 

Vi produserer alle egg hver måned som har noen feil med seg... Hvis det er noen av disse blir befruktet under samleie så vil de ikke feste seg.

Med ivf er du sikret at de eggene som blir befruktet og satt inn er egg som har delt seg rett, og sjansen for at det fester seg øker betraktelig. I tillegg setter man inn tabeletter daglig etter insett for å lage ett best mulig miljø i livmora.

 

I mitt siste forsøk med innsett 5 des. fikk jeg ut 16 egg, men kun 3 ble av rett og god kvalitet. Så da kan man jo skjønne at det egentlig er ganske dårlig odds på naturlig måte....

 

Jeg tok en tidlig test på torsdag og så en svak strek. Jeg er bra sikker på at jeg er gravid;) test dato på mandag!!

 

Mitt første forsøk ble negativt, men fikk noen egg på frys som jeg så fikk satt inn i natulig syklus. Resultatet har jeg her hjemme, en gutt på 14 måneder...

 

Selve uttakket er ubehagelig og man begynner gjerne og blød litt, men man får smertestillende slik at det ikke er noe problem...

Innsett er ett lite inngrep, ikke noe verre enn en gynikologisk undersøkelse...

 

Håper dette gav deg noen svar;)

Lykke til!!!!

Her må du bare spørre om det er noe du lurer på.

[Fiemamma]

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette, setter veldig pris på det

 

Jeg tror jeg får langt regime siden jeg er endopasient, så da blir det vel Synarela her også. Jeg tror de konsekvent kjører langt regime på alle med endo. Jeg har issues med å sette sprøyter, men tror det skal gå bra hvis jeg sitter når jeg gjør det. Blir fort susete og kan svime av hvis ikke. Håper jeg får minst mulig av alle medisiner. Jeg ble styggdårlig av Pergotime og det er vel mye svakere enn IVF drugsa.

 

Har det litt bedre i dag. Pms-humøret forsvinner nesten med en gang jeg begynner å blø. Gikk 3 dager over tiden denne gang og spotta faktisk på 11 dpo tror jeg det var. Jeg har hatt alle typiske tegn, til og med visuelle med spotting til rett tid ift festeblødning, men nei..

 

Håper at jeg får skikkelig lyst til dette snart. Alt har bare fått en ekkel bismak og gjort meg aggressiv. Har ingen barn fra før og lurer på om det er verdt det. Tenker mye på å gi faen og ta til takke med det jeg har. Alt er bare kaos. Mannen vil ha 3! Jeg vet ikke lenger om jeg vil ha 1 engang. Blitt så sur på denne problemstillingen at jeg får vondt i hodet bare av å tenke på det. Merkelig. De fleste ville ha reagert motsatt. Å bli glad og spent over IVF, og trist av tanken på et barnløst liv, jeg er heller motsatt, forbanna over egen kropp og at jeg må ty til IVF, og elsker det livvet jeg har.

 

Er 28 år og er vant til å gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil uhindret. Drikke og spise hva jeg vil når jeg vil. Reise og være spontan. Det er ikke så aller verst å tenke på at jeg skal sprette ei kald flaske Baileys i dag, for vi har satt opp dobbeltseng i det som skulle vært barnerommet så her kommer det gjester på ribbe.

 

Dette voksenlivet er dog ensomt. Det er snart ikke barnløse igjen i min omgangskrets. Ingen av dem er sosiale lenger og kan ikke ditt og kan ikke datt, og hvis de først kan blir det stress for å skynte seg hjem etter en time.. Lite vits i å spørre om de vil være med ut på sushibar og drikke Mojito før det har gått minst 3 år, men da har det jo allerede kommet et nyfødt søsken, eller de er gravid på ny.. Vi har ikke ting felles lenger.. De prater om Nøstebarn, nye Reimadresser, bæsjebleier og barnehagen, jeg prater om bestilt ferie for to, vært på nyåpning av den nyeste restauranten i byen, trening og planlegger tur til USA som går over 4 mnd som IKKE kan utføres som gravid eller forelder.. Det er så ensomt.

 

[Krystallen]

Vi alle her har vært der du er nå. Fortvilet og hele pakken. Jeg ville IKKE ta prøverør, men siden mannen har svært få svømmere så måtte vi det. Det var tøft å gå gjennom ICSI. Nå er alt glemt for jeg sitter her og koser meg med veslejenta mi. All dritet vi måtte gjennom er verdt det.

Du vil komme inn i systemet når sykepleieren og legen veileder deg med medisiner osv, og de vil svare deg så godt de kan.

Ellers har du oss her inne hva hadde vi gjort uten forum? :0

[Lovise83]

Kjenner igjen den følelsen ja! Jeg er på rugedag 8 i mitt første forsøk! Begynte med synarel 8/11 så syns det har gått fort, og er absolutt ikke ille! Hadde litt smerter etter egguthentinga, men gikk fort over! Jeg er helt klar til å begynne på ny vist det ikke klaffer denne gangen! Klart jeg blir veldig skuffa, men må bare ta imot den hjelpen jeg kan få! Syns ikke IVF er er noe galt altså! Er vert det! Og kommer det noe positivt utav det er det vertfall vert det! ;-) lykke til ivertfall! :-)

[Evigoptimisten]

Hei Fie

Skjønner frustrasjonen din!! Vi har vel alle vært gjennom mange tanker og følelser overfor en verden som føles forferdelig urettferdig til tider. Det virker som om folk popper ut unger i hist og pist, syter og klager, stopper å leve, mødre som mister helt seg selv etterpå osv osv..

 

Det som jeg synes er "fordelen" (om man kan kalle det dèt da!) med ass.befruktnig, eller at ting tar tid

- disse barna virkelig er ønsket (selv om du går gjennom noen negative tanker nå, så er det jo en grunn til at du går gjennom alt dette, tror jeg..

-Tror de fleste parforholdene kommer styrket ut av det.

- Man blir mer bevisst på hvordan man ikke ønsker å bli som mor

- deilig å overlate alt til sykehuset (selv om det innebærer mye medisiner, kontroller osv), og slippe å leve i jakten på neste eggløsning.

 

Selvfølgelig er det tøffe ting vi går gjennom, og føles skummelt. Jeg har masse gode erfaringer, og deilig å være i så trygge hender.

 

Nå synes jeg du skal nyte livet frem til oppstart i februar, Fie Drikk masse Baileys, vin og spis masse god mat. Gi litt f... Så skal du se at "motivasjonen" kommer snikende etterhvert.

Jeg skal love deg at det fine livet ditt med reiser, restaurantbesøk osv ikke skal stoppe opp selv om du blir mor Jeg har nemlig også tenkt å fortsette å leve og være "meg", selv om jeg går gjennom dette her, og forhåpentligvis blir mor en gang...

[*ønskegull*]

Jeg har ingen sjans til å bli gravid selv. Har bare januar å prøve på før ivf. Er så lei, sint, skuffa. Jeg vet at januar ikke går heller. Alt er så unormalt og nytt med ivf. Jeg kjenner ingen som skal igjennom det og er helt alene. Dere snakker gresk for meg og jeg skjønner ingenting av hverken medisinene, doser, hvem skal ha hva av medisiner, er det vondt med egguttak, flere med endo her+++? Jeg er helt fortvilt jenter. Jeg er ny her og kan ikke noe om dette så føler meg alene her og

 

Det er vanlig å være både lei, skuffa og sint. Jeg har vært det selv. Og er det til tider ennå. Prøverørsnakket var gresk for meg også i begynnelsen Det er derfor en har slike flotte damer som kan forklare, hjelpe og støtte oss på veien

 

Jeg gikk gjennom en liten "sorg" da vi fant ut at vi måtte starte med ivf. Mannen synes det var tungt han også. Men det er jo egentlig bare et mirakel at vi kan få hjelp til å få barn.. Sorgen min var at jeg ikke kunne forsøke hver måned slik andre kan. Det at det går et halvt år på noe som andre kan gjøre på en måned er litt vanskelig å svelge. Men nå ser vi veldig mot å starte på ny og håper selvfølgelig det blir siste gang

 

Du får veldig god informasjon om alt du skal gjennom på klinikken. Og ingen spørsmål er dumme I mellomtiden så kan du jo bare spørre her inne så kan jentene her inne hjelpe til.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til i prosessen du skal gjennom.

[Vkristin]

Ååå heei Så ''bra''! Jeg mener.. At vi kan følge hverandre i denne håpløse smørja! Vil veldig gjerne snakkes Hadde et par til som jeg snakka gjevnt med om ivf på facebook, men de måtte avbryte og utsette det, så her er jeg uten noen å holde handa på. Vil så gjerne følge noen andre og backe opp dere slik at ingen behøver å føle seg alene.

 

Vi slipper nok ICSI for det er jeg som er problemet hos oss. Uff, unner ingen dette.

 

Du må iallefall bare spørre om d er noe du lurer på... jeg håper inderlig at alt dette vi må igjennom er verdt det... Jeg har en sønn fra før av..var alenemor med han og traff mannen i mitt liv når sønnen min var knappe 10 mnd..

 

Jeg vet at alt dette er verdt det..for ingenting er som å holde sitt eget barn i armene sine <3

 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og vet så altfor godt hvor mange tanker som går igjen.. og hvor vanskelig dette er.. Men jeg håper og tror at vi alle skal lykkes tli slutt..

[Fiemamma]

Tusen takk for responsen alle sammen

 

Er på cd4 i dag og pms'en har sluppet taket helt. Føler at jeg har fjeset over gjørma igjen og får puste igjen nå. Kjenner at det skal bli godt og trygt å være her inne. Presset var så stort på Bli gravid. Der var jeg og noen få andre ''gjenstridige slitere'' sammen med en hel gjeng som i forhold til oss - bare knapt var innom før de dro vidre til 1.tri.

 

Her er vi alle i samme båt. Vi trenger alle hjelp (og noen heldige blir gravide selv heldigvis!). Kommer til å spørre om masse på nyåret når vi får mer info osv.

 

Ønsker alle en fin jul og lykke til for de som er midt oppi behandling Måtte det bli mange spirer på nyåret!

 

Klem til dere