dere med barn i tospråklig hjem

[Skautrollet]

har noen av deres barn hatt hjelp av logoped??

hva var deres erfaring?

 

Ble anbefalt at min eldste burde få hjelp av logoped for ca 5-4 måneder siden, folkene i barnehagen mente han var sen i den språklige utviklinga.

på siste møte med barnehage og logopeden ble jeg fortalt at han nå har gjort stormende framskritt i utviklinga. han har mange flere ord nå og setter sammen mange fler setninger enn han gjorde for noen måneder siden.

[Anonym bruker]

Tospråklig hjem men aldri logoped-behov, nei, og heller foran enn bak i språkutvikling.

 

Anonym poster: 12f4a1e472dd4006a12a1ab3cb05e8ed

[Lille♥mitt]

Har ikke det, men har erfaring med dette fra barnehagen. Min erfaring er at barn som bor i hjem der det snakkes mer enn ett språk, er generelt senere enn andre til å begynne å snakke, også å snakke rent. Det virker som de går og tygger og tygger på disse språkene og så plutselig en dag er de kjempeflinke å snakke, og da begge språk! Ja det tar ekstra tid, men det skulle bare mangle, men jeg har enda tilgode at vi har kontaktet logoped i akkurat din situasjon. Det der kommer ofte helt av seg selv, og gjerne ikke før barna er ca 3 år (altså senere enn vanlig), Og mellom 3 og 4 år så er språkutviklingen enorm! Tror ikke du har noe å bekymre deg over. Hvor gammel er ungen din da?

[Anonym bruker]

Mitt barn er født med engelsk/norsk og ligger langt foran de andre. Amerikansk far, vi har lært begge språk på en gang.

 

Litt merkelig forresten, at du tydelig er aktiv her inne, men at du ikke svarer på dobbelmoralen din når det gjelder USA.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

[Mia_73]

Vi praktiserer OPOL, dvs hver foreldre snakker sitt og utelukkende sitt språk til barnet. Min sønn har vært litt sent i språkutviklingen, men ikke slik at han trengte hjelp av logoped.

 

Norsk er han helt klart mye bedre på, ingen feil og flere ord, men det er jo lett å forstår når man har i bakhodet hvor mange timer om dagen han hører og bruker norsk og sitt andre språk.

[stearin]

har noen av deres barn hatt hjelp av logoped??

hva var deres erfaring?

 

Ble anbefalt at min eldste burde få hjelp av logoped for ca 5-4 måneder siden, folkene i barnehagen mente han var sen i den språklige utviklinga.

på siste møte med barnehage og logopeden ble jeg fortalt at han nå har gjort stormende framskritt i utviklinga. han har mange flere ord nå og setter sammen mange fler setninger enn han gjorde for noen måneder siden.

 

Blir på en måte som tospråklig, hjemme snakker vi vårt morsmål, og i barnehagen går det mye på nrosk. Aldri trengt noe hjelp fra logoped, men vet at tospråklige barn kan være litt senere enn andre med å begynne å snakke. Til gjengjeld sies det at tospråklige barn lærer nye språk lettere i framtiden

 

Min datter begynte forresten ganske plutselig å si ganske forståelige ord og setninger. Det var i høst, rett før hun ble 2,5 år. Forventet at det kunne ta mer tid, siden hun har to språk å lære seg, syntes hun var ganske tidlig ute. Nå kan hun skifte språk dersom vi får norskspråklige på besøk, og så igjen snakke til meg på vårt morsmål. Imponerende synes jeg

[Anonym bruker]

Har bare erfaring med andres barn (ganske nær). Den ene snakket ihvertfall flytende godt norsk som 2,5 åring til tross for at moren snakker gebrokkent og far også er fremmedspråklig. De har fokusert på at barnet skal nære norsk og morens fremmedspråk. Nå ved 5 år snakker ungen begge disse flytende så vidt jeg har forstått. Hun snakker også litt av to andre språk, siden foreldrene også bruker disse.

 

Jeg for min del setter svært stor pris på at foreldrene ALLTID snakker norsk når vi er i nærheten. Også til barnet (selv om mor snakker gebrokkent).

 

Det andre barnet var kanskje litt senere ute. Mor snakker også her litt gebrokkent. Hun har imidlertid valgt å ALLTID snakke sitt morsmål med barnet. Noe som er himla irriterende for omgivelsene (f.eks. hvis vi spiser middag sammen). Barnet er tospråklig og snakker norsk godt.

 

Det siste lille barnet jeg kjenner som har flere språk å forholde seg til, sier ikke så mye enda fordi hun er 1,5 år. MEN forståelsen er åpenbart stor på 3 språk og hun snakker enkeltord.

 

Har aldri hørt at noen av disse barna har hatt behov for logoped.

 

Anonym poster: ab9664ab27b8ccffef8ad8ffb0ecb393

[Anonym bruker]

Barna våre er/blir tospråklige (norsk/fransk) og eldste var språklig veldig tidlig ute på norsk. Hun forstår alt på fransk, men snakker ikke noe særlig. Men det kommer seg Yngstemann er for liten til å snakke

 

Anonym poster: c334c4ecd3f24c84bc23eee350b7f869

[LanzaroteJenta]

Jeg snakker norsk til vår sønn, og faren spansk.

Foreløpig har han overvekt av norske ord, men forstår begge språk. Jeg regner med at selv om han nå kan flere norske ord, er det nok spansk som kommer først som setninger da vi bor i Spania.

Vi har fått beskjed av en barnelege at vi kan forvente at han er tregere enn andre i språkutviklingen pga at han er tospråklig.

Han er 16mnd gammel.

[marsve]

Det er vel som noen nevner her at de er tregere i begynnelsen for de har dobbelt så mye å få på plass i de kognitive skjemaene sine, men plutselig løsner det og de blir veldig gode i to språk. Det er bare fordeler med to tospråklighet spørr du meg. Tror ikke det skader å få hjelp av logoped eventuelt, men slutt for all del ikke å bruke to språk med barnet, for det vil gagne det senere

[Anonym bruker]

Snakker både norsk og samisk. Snakker mest samisk, men er god i norsk. Hun er 2 år

 

Anonym poster: 3850cd041a0e38fdb5c714ff8ad392cf

[B-gjengen]

Jeg har kanskje ikke rett til å svare her ettersom både samboeren,farssiden og jeg prater norsk. men han skjønner flere språk ettersom jeg er flerspråkelig selv, og slår over til gresk eller tysk når jeg glemmer meg bort. Men han og en annen gutt var sammen hos logoped ettersom ingen av dem prata norsk.

 

Men nå prater han som en foss på norsk og gresk, og kan noen ord tysk.

[Anonym bruker]

Det andre barnet var kanskje litt senere ute. Mor snakker også her litt gebrokkent. Hun har imidlertid valgt å ALLTID snakke sitt morsmål med barnet. Noe som er himla irriterende for omgivelsene (f.eks. hvis vi spiser middag sammen). Barnet er tospråklig og snakker norsk godt.

 

So what? Jeg gjør det samme, snakke mitt eget språk til mitt barn selv om det er andre til stede som ikke forstår oss. Jeg snakker rett og slett ikke i et fremmedspråk til mitt barn, selv om jeg snakker norsk på nivå med en morsmålsbruker. Det jeg gjør er å gjentar det jeg sa på norsk dersom det er av interesse for de andre. Men en beskjed "ikke spis med fingrene" når vi spiser middag kan jeg fint holde for oss.

 

Anonym poster: 4194d58570a1ff67da06f6eb409fa4c3

[Anonym bruker]

Det andre barnet var kanskje litt senere ute. Mor snakker også her litt gebrokkent. Hun har imidlertid valgt å ALLTID snakke sitt morsmål med barnet. Noe som er himla irriterende for omgivelsene (f.eks. hvis vi spiser middag sammen). Barnet er tospråklig og snakker norsk godt.

 

So what? Jeg gjør det samme, snakke mitt eget språk til mitt barn selv om det er andre til stede som ikke forstår oss. Jeg snakker rett og slett ikke i et fremmedspråk til mitt barn, selv om jeg snakker norsk på nivå med en morsmålsbruker. Det jeg gjør er å gjentar det jeg sa på norsk dersom det er av interesse for de andre. Men en beskjed "ikke spis med fingrene" når vi spiser middag kan jeg fint holde for oss.

 

Anonym poster: 4194d58570a1ff67da06f6eb409fa4c3

 

Det er mangel på folkeskikk, rett og slett.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

[Anonym bruker]

Det andre barnet var kanskje litt senere ute. Mor snakker også her litt gebrokkent. Hun har imidlertid valgt å ALLTID snakke sitt morsmål med barnet. Noe som er himla irriterende for omgivelsene (f.eks. hvis vi spiser middag sammen). Barnet er tospråklig og snakker norsk godt.

 

So what? Jeg gjør det samme, snakke mitt eget språk til mitt barn selv om det er andre til stede som ikke forstår oss. Jeg snakker rett og slett ikke i et fremmedspråk til mitt barn, selv om jeg snakker norsk på nivå med en morsmålsbruker. Det jeg gjør er å gjentar det jeg sa på norsk dersom det er av interesse for de andre. Men en beskjed "ikke spis med fingrene" når vi spiser middag kan jeg fint holde for oss.

 

Anonym poster: 4194d58570a1ff67da06f6eb409fa4c3

 

Det er mangel på folkeskikk, rett og slett.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

 

I noen tilfeller kan det være mangel på folkeskikk ja, særlig dersom de som snakker fremmedspråket ikke forklarer gjester hva det handler om.

 

Er veldig bevisst på å snakke kun mitt morsmål til barnet mitt, siden jeg snakker det bedre enn norsk. Vil at hun skal lære seg å snakke norsk flytende, og det gjør hun ikke fra meg.

 

Men om vi har gjester som ikke forstår mitt morsmål forklarer jeg naturligvis (rettet til gjestene) hva vår lille samtale handlet om.

 

Inkludering er viktig, men så er morsmålet også. Og norsk, for jeg ønsker jo at min datter skal lære seg ordentlig norsk framfor gebrokkent norsk... Og når man bor i Norge har man alltid mange norskspråklige venner, bekjente og så videre. Da blir det enda mer viktig å bevare morsmålet.

 

Anonym poster: 61a41ebeaf49b72ff405824820285bf1

[Anonym bruker]

Det andre barnet var kanskje litt senere ute. Mor snakker også her litt gebrokkent. Hun har imidlertid valgt å ALLTID snakke sitt morsmål med barnet. Noe som er himla irriterende for omgivelsene (f.eks. hvis vi spiser middag sammen). Barnet er tospråklig og snakker norsk godt.

 

So what? Jeg gjør det samme, snakke mitt eget språk til mitt barn selv om det er andre til stede som ikke forstår oss. Jeg snakker rett og slett ikke i et fremmedspråk til mitt barn, selv om jeg snakker norsk på nivå med en morsmålsbruker. Det jeg gjør er å gjentar det jeg sa på norsk dersom det er av interesse for de andre. Men en beskjed "ikke spis med fingrene" når vi spiser middag kan jeg fint holde for oss.

 

Anonym poster: 4194d58570a1ff67da06f6eb409fa4c3

 

Det er mangel på folkeskikk, rett og slett.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

 

I noen tilfeller kan det være mangel på folkeskikk ja, særlig dersom de som snakker fremmedspråket ikke forklarer gjester hva det handler om.

 

Er veldig bevisst på å snakke kun mitt morsmål til barnet mitt, siden jeg snakker det bedre enn norsk. Vil at hun skal lære seg å snakke norsk flytende, og det gjør hun ikke fra meg.

 

Men om vi har gjester som ikke forstår mitt morsmål forklarer jeg naturligvis (rettet til gjestene) hva vår lille samtale handlet om.

 

Inkludering er viktig, men så er morsmålet også. Og norsk, for jeg ønsker jo at min datter skal lære seg ordentlig norsk framfor gebrokkent norsk... Og når man bor i Norge har man alltid mange norskspråklige venner, bekjente og så videre. Da blir det enda mer viktig å bevare morsmålet.

 

Anonym poster: 61a41ebeaf49b72ff405824820285bf1

 

Hvorfor er morsmålet så viktig om man lever i Norge og har nettverket her?

Ikke et frekt spørsmål, oppriktig nysgjerrig.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

[Anonym bruker]

Fordi man har familie i et annet land som barnet også skal kommunisere med og jo lenger du venter jo vanskeligere er Det og lære for barnet

 

Anonym poster: 71e57c1309482637f50ea83f4c04d258

[Gjest cunning stunts]

Det andre barnet var kanskje litt senere ute. Mor snakker også her litt gebrokkent. Hun har imidlertid valgt å ALLTID snakke sitt morsmål med barnet. Noe som er himla irriterende for omgivelsene (f.eks. hvis vi spiser middag sammen). Barnet er tospråklig og snakker norsk godt.

 

So what? Jeg gjør det samme, snakke mitt eget språk til mitt barn selv om det er andre til stede som ikke forstår oss. Jeg snakker rett og slett ikke i et fremmedspråk til mitt barn, selv om jeg snakker norsk på nivå med en morsmålsbruker. Det jeg gjør er å gjentar det jeg sa på norsk dersom det er av interesse for de andre. Men en beskjed "ikke spis med fingrene" når vi spiser middag kan jeg fint holde for oss.

 

Anonym poster: 4194d58570a1ff67da06f6eb409fa4c3

 

Det er mangel på folkeskikk, rett og slett.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

 

I noen tilfeller kan det være mangel på folkeskikk ja, særlig dersom de som snakker fremmedspråket ikke forklarer gjester hva det handler om.

 

Er veldig bevisst på å snakke kun mitt morsmål til barnet mitt, siden jeg snakker det bedre enn norsk. Vil at hun skal lære seg å snakke norsk flytende, og det gjør hun ikke fra meg.

 

Men om vi har gjester som ikke forstår mitt morsmål forklarer jeg naturligvis (rettet til gjestene) hva vår lille samtale handlet om.

 

Inkludering er viktig, men så er morsmålet også. Og norsk, for jeg ønsker jo at min datter skal lære seg ordentlig norsk framfor gebrokkent norsk... Og når man bor i Norge har man alltid mange norskspråklige venner, bekjente og så videre. Da blir det enda mer viktig å bevare morsmålet.

 

Anonym poster: 61a41ebeaf49b72ff405824820285bf1

 

Hvorfor er morsmålet så viktig om man lever i Norge og har nettverket her?

Ikke et frekt spørsmål, oppriktig nysgjerrig.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

En ting er å kunne snakke med slekta, men viktigere er det at ingen er hele seg selv på et fremmedspråk, slik at dine foreldre ville vært "andre" og "mindre" personer med færre nyanser om de måtte snakke til deg på annet enn sitt morsmål. Det er også snakk om at du skal gi dine barn en kulturell ballast, og det er gjerne slik at barnesanger, litteratur, eventyr og annet er knyttet opp i ditt morsmål.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det er jo bare å prøve å snakke bare feks engelsk til barnet sitt, selv om man snakker det flytende vil det gjerne føles som man misser noen nyanser og en dypere mening med språket. Det er faktisk en forferdelig ting å skulle nekte noen å bruke morsmålet sitt, det kan føles som et følelsemessig og språklig fengsel.

 

Når man bor i Norge, kommer barnet uansett til å bli god i norsk, gjennom venner og barnehage osv. Derfor blir det enda vanskeligere, og viktigere, å bruke det språket som barnet skal lære i tillegg, og da må man nesten få bruke enhver anledning til å praktisere dette. Men man kan selvfølgelig ta hensyn til de rundt, ved å forklare litt underveis.

[Skautrollet]

Har ikke det, men har erfaring med dette fra barnehagen. Min erfaring er at barn som bor i hjem der det snakkes mer enn ett språk, er generelt senere enn andre til å begynne å snakke, også å snakke rent. Det virker som de går og tygger og tygger på disse språkene og så plutselig en dag er de kjempeflinke å snakke, og da begge språk! Ja det tar ekstra tid, men det skulle bare mangle, men jeg har enda tilgode at vi har kontaktet logoped i akkurat din situasjon. Det der kommer ofte helt av seg selv, og gjerne ikke før barna er ca 3 år (altså senere enn vanlig), Og mellom 3 og 4 år så er språkutviklingen enorm! Tror ikke du har noe å bekymre deg over. Hvor gammel er ungen din da?

han blir 3 år i mai

[Skautrollet]

Har ikke det, men har erfaring med dette fra barnehagen. Min erfaring er at barn som bor i hjem der det snakkes mer enn ett språk, er generelt senere enn andre til å begynne å snakke, også å snakke rent. Det virker som de går og tygger og tygger på disse språkene og så plutselig en dag er de kjempeflinke å snakke, og da begge språk! Ja det tar ekstra tid, men det skulle bare mangle, men jeg har enda tilgode at vi har kontaktet logoped i akkurat din situasjon. Det der kommer ofte helt av seg selv, og gjerne ikke før barna er ca 3 år (altså senere enn vanlig), Og mellom 3 og 4 år så er språkutviklingen enorm! Tror ikke du har noe å bekymre deg over. Hvor gammel er ungen din da?

han blir 3 år i mai

selv snakker jeg norsk til guttene mens far bruker engelsk, eldstemann har også plukket opp noen ord fra farens morsmål

[Anonym bruker]

Det andre barnet var kanskje litt senere ute. Mor snakker også her litt gebrokkent. Hun har imidlertid valgt å ALLTID snakke sitt morsmål med barnet. Noe som er himla irriterende for omgivelsene (f.eks. hvis vi spiser middag sammen). Barnet er tospråklig og snakker norsk godt.

 

So what? Jeg gjør det samme, snakke mitt eget språk til mitt barn selv om det er andre til stede som ikke forstår oss. Jeg snakker rett og slett ikke i et fremmedspråk til mitt barn, selv om jeg snakker norsk på nivå med en morsmålsbruker. Det jeg gjør er å gjentar det jeg sa på norsk dersom det er av interesse for de andre. Men en beskjed "ikke spis med fingrene" når vi spiser middag kan jeg fint holde for oss.

 

Anonym poster: 4194d58570a1ff67da06f6eb409fa4c3

 

Det er mangel på folkeskikk, rett og slett.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

 

I noen tilfeller kan det være mangel på folkeskikk ja, særlig dersom de som snakker fremmedspråket ikke forklarer gjester hva det handler om.

 

Er veldig bevisst på å snakke kun mitt morsmål til barnet mitt, siden jeg snakker det bedre enn norsk. Vil at hun skal lære seg å snakke norsk flytende, og det gjør hun ikke fra meg.

 

Men om vi har gjester som ikke forstår mitt morsmål forklarer jeg naturligvis (rettet til gjestene) hva vår lille samtale handlet om.

 

Inkludering er viktig, men så er morsmålet også. Og norsk, for jeg ønsker jo at min datter skal lære seg ordentlig norsk framfor gebrokkent norsk... Og når man bor i Norge har man alltid mange norskspråklige venner, bekjente og så videre. Da blir det enda mer viktig å bevare morsmålet.

 

Anonym poster: 61a41ebeaf49b72ff405824820285bf1

 

Hvorfor er morsmålet så viktig om man lever i Norge og har nettverket her?

Ikke et frekt spørsmål, oppriktig nysgjerrig.

 

Anonym poster: 4814d7bf00f68dd0b46fb7ed574bf912

 

En annen som svarte allerede, men hun har helt rett. Mine foreldre, søsken og annen slekt snakker ikke norsk, så hvis jeg ikke lærer mitt barn mitt morsmål, hvordan skal de kunne kommunisere da?

 

I tillegg vil norsk alltid være et fremmedspråk for meg, uansett hvor godt jeg snakker det er det ikke språket i mitt hjerte. Visse ting klarer jeg ikke uttrykke annet enn med mitt morsmål.

 

Det er dog et fordom hos nordmenn hva gjelder å lære barn fremmedspråk. Dersom mor eller far har tysk, engelsk eller spansk som morsmål blir det sett på som veldig positiv når barna lærer det, også når man er "uhøflig" og bruker det med andre til stede. Dette fordi språket anses som praktisk og et fortrinn i skolen når barn lærer det før eller senere uansett. Men dersom morsmålet er f.eks. polsk eller gresk, altså et unyttig språk i manges øyne, er det plutselig mindre greit å snakke det når andre omkring ikke skjønner det.

 

Anonym poster: 4194d58570a1ff67da06f6eb409fa4c3

[B-gjengen]

jeg får ikke sitert innlegg,men for min egen del og for min sønns del faller de språkene naturlig. Moren min har alltid snakket gresk til oss barna,og pappa tysk,og når vi var alle var sammen prata vi norsk.

Jeg har ikke bevist lært min sønn flere språk,men det har blitt sånn og jeg er jo glad for det.

 

Både tysk og gresk er en del av meg og min familie, vår historie og våre røtter. Derfor er det viktig for meg at han forstår begge språkene. Utenfor husets fire vegger prater vi norsk, ettersom vi er norske men hjemme blir det desverre en lett blanding av alt så lenge samboeren ikke er hjemme.

 

[Dalia]

Sønnen min er tospråklig. Faren har alltid snakket kun engelsk med han mens jeg snakker norsk. Han har ikke vært noe senere ute språklig enn normalt. Han forstår hva faren sier, men svarer på norsk.

Jeg har giftet meg med en fransktalende mann og da vi flyttet sammen kunne ikke han noe norsk, så da ble sønnen min tvunget til også å svare på engelsk. Han snakker langt fra flytende engelsk, men har stort ordforråd og kan å gjøre seg forstått overfor mannen min.

Vi får en liten en til våren, som mannen min kommer til å kommunisere på fransk med.

 

Og til dere som lurer på hvorfor det er viktig for barna å lære morsmålet, så er det flere grunner.

- de har slekt som ikke snakker norsk de bør kunne kommunisere med

- ei venninne snakker nesten bare norsk med dattera. Hun snakker flytende norsk, men med aksent og noen feil iblant. Dette har ført til at dattera nå også gjør de samme feilene som mora! Så med mindre man snakker feilfritt norsk uten aksent, så er det en dårlig idé.

- hvis barn lærer kun morsmål hjemme, så blir det å lære seg norsk kun en oversettingsjobb. Hvis de derimot har blitt lært norsk av foreldre som ikke kan alle norske ord og nyanser, blir det å lære seg godt norsk ikke oversetting, men å lære seg begreper de ikke har noen ord for i utgangspunktet.

Når mannen min lærer seg norsk er det enklere å fortelle han hva ordet betyr på fransk enn å begynne på norsk å forklare akkurat hva det betyr.

 

Angående det å snakke morsmål med barnet, så snakker jeg norsk med sønnen min selv når det er folk som ikke kan norsk rundt oss. Hvis det er noe andre også burde høre tar jeg det på engelsk, men ting de ikke har noen interesse av føles det naturlig å si på norsk...

[lille sprelle]

Det med å utelukke andre fra hva som skjer ved å snakke ett fremmedspråk i en sosial setting er rett og slett skikkelig gjennomgående uhøflig. Det er mulig at du som synes dette er helt naturlig ikke har samme begrep om hva som er uhøflig, men her i Norge regner jeg det som svært uhøflig.

 

Du klarer vel f.eks. å si "ikke spis med fingrene" på norsk? Da er det vel ikke noe problem? Hvor mange nyanser er det i det? (et lite tips er forøvrig heller å gjøre barnet oppmerksom på gaffelen/skjeen i stedet for å irettesette det i alles påhør/syn)

 

Jeg snakker ikke om samtaler på en buss e.l. hvor du er sammen med barnet ditt, men i sosiale settinger.