min fødsel

[englespire]

Nå begynner det strengt tatt å bli en stund siden jeg fødte, mitt lille gull kom til verden 30.november, så hun rakk akkurat å bli novemberbarn.

 

Jeg har slitt mye med kynnere hele siste måneden, og har til tider hatt både kraftige og regelmessige kynnere, så jeg er egentlig ikke helt sikker på når det gikk fra kynnere til rier.

men fra midnatt den 29/30 så ble jeg klar over at dette måtte være rier, og at fødselen var i gang.

Jeg gikk å stilte meg i dusjen, litt for å få litt lindring av vannet, og litt for å se hvor lenge det var mellom, og hvor godt i gang jeg egentlig var...

det var et godt stykke mellom riene, og de var ikke regelmessige, så jeg ble stående i dusjen i litt over en time før de begynte å komme tettere, og jevnere.

Da vekket jeg samboeren, og sa at nå måtte han komme seg opp for å ta tiden, og å passe på meg.

han løp fram og tilbake og hentet drikke og kjeks, og snacks, mens jeg sto i dusjen, samtidig som han passet på hvor langt det var mellom riene, og hvor lange de var.

da klokken ble ca 0430, så fikk jeg rien i fra hel**** - den varte i over 5 minutter, og da gikk slimproppen, samtidig som jeg kastet opp av smertene.

da den rien omsider var over, så kom riene plutselig tettere, så da dro vi inn til sykehuset.

Vel framme så ble jeg sjekket, og da hadde jeg 5 cm åpning, og fikk legge meg rett i badekaret.

Bare 20 min senere så hadde jeg 7 cm åpning, og vannet gikk.

Da viste det seg at jeg hadde misfarget fostervann, så jeg måtte opp av badekaret, og over i en seng, så de fikk festet en elektrode på babyens hode, så de kunne holde øye med hjertefrekvensen hennes.

Riene var også i ferd med å miste noe av effekten, så babyen flyttet seg litt opp i bekkenet igjen.

På dette tidspunktet følte jeg at nå orket jeg ikke mer, nå ville jeg ikke mer, og nå kunne det bare være med hele babyen....

Da fikk jeg drypp med riestimulerende for å få satt fortgang i det igjen.

Heldigvis fungerte det ganske fort, og snart var riene ordentlig i gang igjen, og ikke lenge etter følte jeg trangen til å presse.

Og da jordmoren sa at nå så hun masse mørkt hår, da fikk jeg den energien jeg trengte for en siste kraftanstrengelse.

Det tok ca 15 min fra de første pressriene, og til hun endelig var ute, og fikk komme opp på brystet mitt.

Hun søkte seg mot brystet med en gang, og hun var knappe 10 minutter da vi kom i gang med første amming.

den lille gullungen er (selvfølgelig) verdens skjønneste, nydeligste lille prinsesse.

Hun har stort sett bare vært blid og fornøyd fra hun ble født, og hun spiser med god appetitt.

Hun er et ordentlig lite matvrak, og det er puppen som gjelder, så ammingen har heldigvis gått kjempefint. Litt sår de første dagene, men nå er det helt greit, oog vi koser oss med ammestundene begge to.