Hvorfor blir andre gravide hele tiden?? *utbrudd*

[Optatium]

Til vanlig er jeg ganske avbalansert rundt det faktum at vi har vært prøvere i flere år og fortsatt ikke har kommet i gang med hjelpen vi skal få. Senest i går fikk vi beskjed om at det er et halvår omtrent å vente, men jeg tok det med ro og forsøker å tenke på at det positive.

MEN; så logger jeg meg på facebook (hater den teita boka tror jeg) og der lyser det imot meg: "_____ venter en lillesøster i juni". ÆSJ, var nesten så jeg kastet opp..

Selvfølgelig er jeg glad på deres vegne (selv om jeg ikke kan dy meg for annet enn å stusse over at de har valgt dette nå, forholdsstatusen er nemlig"complicated", men dette er jo ikke min sak strengt tatt). Jeg har sikkert fem venninner og bekjente som i løpet av de siste to månedene har annonsert sine graviditeter, og ingen av dem har vært sammen med sin kjæreste like lenge som jeg og mannen har prøvd. Blodig urettferdig er vel det det er...

 

Kjenner at jeg ble så lei meg, samtidig som det er urimelig av meg å ikke unne andre og glede meg på andres vegne..

Har i alle fall ikke lyst til å treffe på henne eller en av de andre happy pregnants, og da isolerer jeg meg jo.

 

Flere i samme båt?

[ønsker*et*mirakel]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, det er veldig sårt når man gang på gang får høre om andre som blir gravide.. Selv om man er glad på andre sine vegne er det er tøft å ønske så sterkt og ikke få det til, mens andre blir gravide bare de tenker på det... Hold ut! Det blir nok deres tur til å bli mamma og pappa en gang og! Klem til deg

[itb]

jeg hadde også syntes det var blodig urettferdig, og det er lov å føle det tenker jeg, så lenge du utad gratulerer. Det må være veldig tungt. Lykke til. Det er når du minst venter det at det skjer...?

[Liljeduft]

Jeg skjønner godt hvordan du har det og føler!

 

Jeg har selv slitt i over 5 år med å bli gravid. Det er forferdelig tungt når andre blir så lett gravide, eller når det er mennesker som burde tenkt seg godt om før de ble gravide. Da svir det på en måte mer.

Og det er helt normalt! Og det er lov å bli trist, gråte, sint og føle det du føler når du ser dette.

 

Jeg selv slet voldsomt bare være rundt babyer og småbarn, noe som jeg har alltid elsket å være med. Tilogmed babyting ble for mye for meg..

 

Men for min del løsnet et eller annet i år. Jeg ble gravid uten å vite det før jeg mistet det, så på nytt gravid og så mistet det igjen. MEN! Denne gangen så ser det iallefall håpfullt ut at det går hele veien.. Og da kan jeg love deg - du bryr deg ikke om de andre som blir gravide når du har fått gullegget ditt!

 

For du er så opptatt med spiren, at det blir i fortida. Som noen glemte tanker Og det blir din tur! Plutselig når du minst aner det!

Klem!

[Vårbarnet med to små]

Huff, jeg skjønner deg så godt. I den perioden vi prøvde og feilet så mange ganger var det rundt 60 par som fikk barn. Bekjente av oss, bekjente av familiene våre ellee gamle venner på facebook. Jeg taklet ikke alle disse gravide og skydde gravidmager som pesten.

Nå sitter jeg i uke 27 og det ser ut til å gå bra denne gangen. Men, jeg har fortsatt litt avsmak for venninner som tar det å få barn som en selvfølge. Var innom en venninne for en uke siden.... det var først da jeg tok av meg jakken hun fikk vite at jeg har termin i mars allerede. Fikk vite at "da blir vi gående hjemme sammen mye av neste år" for hun skal visst ha til sommeren.

Jeg kan ikke si jeg gleder meg til at hun skal ha barn samme år som meg. Jeg er lei av pratet hennes, om at det er teit å få barn andre måneder enn sommermånedene pga permisjoner og bhgopptak. Hun tar det å få barn som gitt.

Så selv om jeg nå sitter med struttende mage selv, vil nok vi som er/har vært slitere alltid ha et annerledes syn på graviditet.

 

Endret 15. desember 2012 av Vårbarnet med vårspire

[Anonym bruker]

Fordi verden er skikkelig urettferdig! Noen ønsker seg inderlig et barn og får ikke, andre kan overhodet ikke tenke seg det, og blir gravide ved et uhell

 

Anonym poster: e2dd193dd316c3b33233305b460ca073

[jentene på haugen]

jeg jobber i skolen, og skal tro jeg opplevere mange familier som overhode ikke kan ta vare på barna sine,,,men stadig får enda mer..Og hvorfro? fordi jo mer barn jo mer penger fra staten får de. Barnevernssakene hoper seg opp, men barn skal dem ha mer av.

Blir så irritert av dette når jeg samtidig har ei besteveninne som sleit i 7 år før de endelig klarte det. Verden er veldig urettferdig dessverre

[Optatium]

Tusen takk for alle tilbakemeldingene! Godt å høre det er flere som har det slik.

 

Jeg kjenner ingen som er ufrivillig barnløse, ingen som har problemer med å få barn, og alle ser jo ut til å få barn ved å knipse i fingrene

 

Jeg gleder meg til å komme i gang med prøverør og få startet prosessen, vil gjerne være litt mer i gang enn det jeg føler jeg er nå

[Tante_Esel]

Tusen takk for alle tilbakemeldingene! Godt å høre det er flere som har det slik.

 

Jeg kjenner ingen som er ufrivillig barnløse, ingen som har problemer med å få barn, og alle ser jo ut til å få barn ved å knipse i fingrene

 

Jeg gleder meg til å komme i gang med prøverør og få startet prosessen, vil gjerne være litt mer i gang enn det jeg føler jeg er nå

 

kjenner meg godt igjen... her er det statuser i et sett... "jeg er så kvalm... noen tips? er bare 7 uker på vei" osv osv.... men det værste er vel at familien min (som vet at vi prøver. og har prøvd lenge.... alltid skal oppdatere meg på hvem som er gravid, og skal ha barn....

 

Vi har vær5t prøvere i 4 år nå... og hatt 5 insett av prøverør.... nå en lang pause... pausen har gjort godt for meg, men jeg glemmer jo ikke det faktum at jeg fortsatt vil ha barn.... Tenker på det mye, ser jeg noen som handler i butikkem med barna sine, skulle jeg ønske det var meg, uansett hvor slitne de ser ut.... i mine øyne vet ikke folk hvor heldige de er...

 

Og som du sier... man ønsker jo å være glad for andre.... men realiteten er vel noe annet i følelseslivet ihvertfall....

 

men livet går videre uansett... med barn, eller uten... så jeg prøver å ikke kjempe meg så veldig igjennom... for da blir dagene lange, og ventetiden uendelig...

 

masse lykke til med IVF

[Optatium]

Så leit å høre om dere! Samtidig litt godt å høre om flere som sliter, man føler seg litt ensom i sorgen av og til.. Vi kjenner ingen som har problemer med å få barn, og da føler man seg ofte alene om det.

 

Håper 2013 blir deres år

[missme]

Da jg og x'en min var prøvere gråt jeg alltid når noen av mine venninner ble gravide, så gravide overalt hvor jeg gikk og alt var bare kjipt.

Og nå når jeg ble gravid ved et uhell så har jg nesten dårlig samvittighet for å fortelle det, har ei kollega og ei venninne som driver med prøverør og vet om andre som også prøver, så føler meg nesten teit som er singel og blitt gravid med en flørt og kvier meg for å fortelle det til de som sliter.

[Optatium]

Det er klart det er vanskelig for deg også! Jeg vil jo helst ikke frarøve andre gleden over deres graviditet, samtidig er det svært vanskelig for meg..

Fortel det på en hyggelig måte så går det nok greit

[missme]

Joda jeg skal jo fortelle det, det vil uansett vises med tiden:)

Men føles veldig urettferdig, kanskje fordi jeg har vært på den andre siden selv og vet hvor sårt det er, selv om det absolutt var hyggelig

[Mottivert]

Det er nesten som at man føler seg slem, fordi man ikke gleder seg over andres lykke. Men det er sant at det kommer ann på hvordan det blir fortalt, og hvordan holdningen til de gravide er. For min del er jeg ganske anonym med våre problem, men mine nærmeste venninner vet, og er varsom angående barna å babyer på vei. Min bestevenninne sa en gang at hun skulle ønske hun kunne smittet meg da hun var gravid. En litt rar komentar, men den gledet meg, at hun i sin lykke ønsket meg å lykkes. Vi som er i denne situasjonen tar ikke det å bli gravid som en selfølge. Folk er så uviten, som når venner av familien spørr, når skal dere ha barn. Det er en selfølge at man skal det. Det er mye følelser rund dette, og godt å vite man ikke er alene. Å det er lov å ha alle di følelsene man vil.

Lykke til med IVF Det blir spennende

[mosmo]

Jeg skjønner akkurat hva du mener.

Syns jeg ser små babyer og gravide overalt.

En god vennine har akkurat en nydelig liten gutt,

Hun sender meg bilder av han hele tiden, når hun bader han, når han sover, når de skal kjøre bil.

Jeg får 3-4 bilder hver dag.

Skulle ønske jeg kunne glede meg på hennes vegne, men det er vondt og sårt.

 

Det er visse som tar det som en selvfølge, en annen vennine har 2 barn og fortalte at hun plutselig ble gravid igjen for tredje gang.

 

Jeg vil ikke bli frustrert, jeg vil være lykkelig sammen med de, men det er vanskelig

[Optatium]

Som Mottivert sier, man føler seg slem som ikke evner å glede seg på andres vegne..

En bekjent av meg har vært sammen med sin mann i 9 måneder, og hun er 7 måneder på vei. Sånt syns jeg er så ubegripelig urettferdig at jeg blir ordentlig nedfor.. Samtidig så er jo hun og han veldig lykkelige, og jeg er jo innerst inne glad på deres vegne.

 

Det er vel helst at jeg syns det kunne være vår tur nå

[Marja89]

Jeg kjenner meg også veldig godt igjen. Nå er det ikke lenger enn 9 mnd siden vi begynte å prøve, pga skole, men jeg har ønsket meg barn i 10 år, og det er fryktelig vanskelig. Prøver å ikke tenke på det, men det fungerer heller ikke noe særlig når det er det man har mest lyst til.

Og jeg har ei venninne som blir gravid så lett som bare det, og er superfruktbar - hun har også gitt meg en lignende kommentar - at hvis hun kunne skulle hun gjerne gitt litt av den fruktbarheten til meg så jeg også kunne bli gravid. Det var vondt når skolen startet igjen nå i høst og hun fortalte meg at hun trodde hun hadde blitt gravid. Hun drakk derfor masse vin for å oppdrive abort, og lyktes tydeligvis... Det er vondt, og det må være lov...

 

Også håper jeg at 2013 blir året for oss alle <3

[mammaen til Martin]

Satt akkuat og tenkte det samme... Selv om jeg har en gutt på snart 4 år så er ønsket om barn nr to der. Nå har vi prøvd i 2,5 år uten resultat. Skal snart til gu for å starte behandling av pcos. Det gjør psykisk vondt nå når alle er gravide og jeg klarer ikke å glede meg så mye som jeg skulle ha gort. Håper bare at 2013 blir året for oss og alle andre slitere der ute.

Endret 13. februar 2013 av mammaen til Martin

[Heltefrøken]

Kjenner følelsen ja.. Og greier ikke skjule skuffelsen!

Prøvd når 27 mnd og fant ut i forrige mnd at amh er på under 1! Det forklarer jo igrunn alt

 

[Consa]

Vil bare si at jeg skjønner deg veldig godt! Det er lov å bli forbanna når folk trøkker egne og andres babylykke opp i ansiktet, uten tanke for hvordan folk kanskje har det. Jeg for min del sa opp alle news-feed oppdateringer fra venner på face med én gang de posta noe om "gravid". Gjorde det selv med nære venner, for i sånn en situasjon er det jaggu lov å tenke på seg selv først!

[Optatium]

Godt å se at flere kjenner seg igjen. Jeg føler meg av og til veldig alene om dette, ingen jeg vet om eller kjenner som har hatt problemer med å få barn.

Vil bare legge til at de fleste som vet om vår situasjon har vært veldig forsiktige når de har fortalt om graviditet og vist mye hensyn. Men man kan jo ikke forvente dette av random facebookvenner som ikke vet alt

[Anonym bruker]

Vet veldig godt hvordan du føler det.

Her har vi prøvd i 3 år no og for noen mnd siden kom en venninne og fortalte at hun var gravid på bursdagen MIN. Og hun vet godt hvor lenge vi har prøvd og hvor sårende det tema er for meg. og vi hadde en avtale om at vi skulle fortelle hverandre først når vi var gravid men den avtalen holdt hun heller ikke.

Jeg så på hun som en veldig god venninne men da tok jeg vist veldig feil. og etter det har vi ikke snakket i lag.

Så hun har klart å miste min tillit og jeg klare nok aldri å se på hun som en venn igjen:(

Er fortsatt veldig sårendes og slite veldig når jeg treffe på hun.

 

Anonym poster: 6bd0affc3cf94123748fe86c5dde01db

[Vår-tur-snart?]

Akk, som jeg kjenner meg igjen!

På disse tre årene vi har prøvd har det haglet med babyer. Noen av mine venninner har født to ganger på tiden vi har prøvd,og føles som de fleste har fått en liten eller er gravide.

 

Minst en gang i uken dukker det opp lykkelige meldinger på fb om at andre har fått en baby eller venter en. Det føles litt råttent å bli omtrent fysisk dårlig av at andre får det til, men det er jo bare en ekte reaksjon på at det er så vondt å ikke få dette til selv!

 

Jeg syns det er forferdelig å se mannens hjerte synke nok en gang, for hver gang jeg ser at han ser noen andre lykkelige nygravide. Han tar det hele veldig tungt og føler det er hans feil (men han kan såklart overhodet ikke hjelpe noe for sin nedsatte sædkvalitet!)

 

Men det verste syns jeg, er de som tar det som en selvfølge at det tar 1-2 mnd fra en kommer på det til spiren sitter, og ikke ser ut til å eie takknemlighet for det hele... - men aller verst, de som klager for at de ikke har klart det på 3-4 mnd, eller sier at de brukte laaang tid - altså 5 mnd feks. Det gjør meg forbanna....

[Optatium]

Det er jeg enig i! Syns det er så dårlig gjort av folk å klage over at de ikke har fått det til etter å ha vært prøvere i tre måneder... Vi har snart fire år som prøvere, og det er heller ikke lenge i forhol til noen

 

Krysser fingrene for at det er vår tur snart

[stillgoingstrong]

Ser det er lenge siden noen har skrevet noe i denne gruppen, men jeg vil tro at det fremdeles er noen som er frustrert der ute eller er det bare meg?

 

For meg personlig er det utrolig deilig å vite at det er noen der ute som forstår min frustrasjon! Jeg og min mann har vært prøvere i 2,5 år og med en fastlege som avfeier vår problemstilling med at "Du er så ung!" så er det kanskje ikke rart at man velger å benytte seg av det private. Synes jo ikke selv at jeg er så ung lenger med 28 år på baken, og gubben er ett år eldre.

 

Ser at det er flere som opplever det vanskelig å få disse baby-statusene på Facebook trøkt i trynet og jeg forstår det kjempegodt! Synes det er en ny sånn oppdatering hver UKE! 4 av mine bestevenninner har fått baby på disse årene vi har prøvd, og også min lillesøster. Det at jeg og mannen min er gift har ikke akkurat spart oss for de der kommentarene "Hvor mange barn har dere?" eller "Når skal dere ha barn?" eller den verste "HÆ?! Har dere ikke barn?!". Folk sier så mye uten å tenke seg om at det kan såre. Og hva er det med å si "Det skjer når det skal skje". Betyr det at hvis det ikke skjer så er det ikke ment at vi ikke skal få barn?

 

Leste en artikkel i går om en dame som hadde hatt med sin 9 mnd gamle baby på en pub og dørvakten måtte til slutt tilkalle politiet fordi hun nektet og gå, og var tydelig beruset! Hvorfor skal sånne folk få barn? Det skal jo sies da at disse venninnene mine som har fått barn har vært veldig restrektiv med å dele baby-ting med meg, og det er jo nesten også litt sårt. Akkurat som at fordi jeg ikke blir gravid så kan vi ikke snakke om sånne ting!

 

Nei, nå er jeg straks i gang med dobbel Pergotime-kur (i morgen) og håper det vil skje noe spennende før året er omme. Hvis ikke så blir det mer utredning ifølge min gynekolog.