Søskenkjærlighet...

[AnonymeAnine]

Mine to yngste gutter er hjemme sammen med meg i dag og herreguuuud, for en irriterende lillebror på 18 mnd! Han lugger broren sin og slår ham helt umotivert, han ødelegger det fireåringen bygger og nyter tydeligvis at broren blir lei seg. Kan ikke huske at det var slik mellom de to eldste. Er det flere med så rampete småbarn? Gutten min er også ekstremt glad i å klatre og ser ingen problemer med å flytte stolen sin til for eksempel kjøkkenbenken for så å prøve å klatre opp på benken. Slitsomt!

[Honningmelon]

Her er det heldigvis bare fryd og gammen mellom minstemann og de to eldste. Minsta er snill mot de største og største er snill mot minsta. De to eldste seg i mellom, det er et kapittel for seg selv.

Hvordan går det forresten med gutten din og mat?

[AnonymeAnine]

De to eldste her endrer humør mellom hverandre veldig ofte men stort sett er de gode venner. Minstemann spiser fremdeles veldig lite selv - helt minimalt, så han fullsondes fremdeles. Han går ikke så mye opp i vekt som man kan forvente når vi vet at tilførselen av kalorier er mer enn nok. Merkelige greier... Jenta di spiser godt igjen?

[Honningmelon]

Det går bra med jenta mi. Hun er ikke verdens enkleste med mat (småspist og kresen), men det går bedre og bedre. Så er på tide å legge den vanskelige tida bak oss. Har dere fått noe svar på hvorfor han ikke vil spise selv da? Og hvor mye spiser han hvis han spiser?

[AnonymeAnine]

Så bra at jenta di spiser bedre. Vi vet ikke hvorfor sønnen vår ikke spiser nok. Vi vet jo at han spiser men han har alltid spist altfor lite. Det hele er veldig komplisert og veldig frustrerende. Men på tross av alle utfordringene er han en fin gutt som absolutt trives med livet:-)