Hormoner på ville veier...

[Benevy]

I forrige svangerskap var jeg blid som solen og fornøyd med alt og alle rundt meg fra jeg ble gravid til lille prinsen kom. Fikk masse skrøyt om hvor blid og sprudlende jeg var og at " hadde det ikke vært for magen, hadde jeg aldri trodd du var gravid"- kommentarer. På grunn av min egen erfaring fra min første graviditet, har jeg stusset meg over disse hormontrollene som går rundt og smeller fordi de er gravide. Har ikke hatt forståelse for denne gravide oppførselen hos andre gravide i det hele tatt.....før nå.... Jeg er 7 uker på vei med vårt andre barn og jeg er blitt et monster! Jeg er sinna fra jeg står opp til jeg legger meg og gjør alt jeg kan for å skjule dette fra venner og familie.men det begynner å bli slitsomt med alle disse innvendige raserianfallene.. Har sålangt knust 5 tallerkener, 2 kopper og kasta 4 bukser i søpla fordi jeg ser ut som en feilpakka høysekk i dem... Jeg er livredd for å klikke foran samboer, sønnen vår, familie eller venner, og bli til et terroriserende hormontroll.... Er vanligvis glad, rolig og balansert. Hvordan i alle dager er det mulig å ha to så forskjellige svangerskap? Noen andre der ute som sliter med voldsom påvirkning av hormoner og har noen tips til hvordan man kan få ut irritasjon på en sunn måte uten at det går utover andre og selvrespekten? Kommer jeg til å være så fæl hele svangerskapet, eller roer det seg snart? Håper noen kan gi meg noen tips, trenger det sårt

[Benevy]

Inngen som tør å innrømme at de har vært der selv?

[Kathysbaby]

Veldig merkelig at du skulle skrive dette akkurat i dag for i morges var jeg så sint og ufyslig at jeg nesten ikke kjente meg selv igjen. Jeg var også veldig blid og fornøyd under 1 svangerskap, men nå er situasjonen annerledes. I motsetning til deg er jeg ikke så god på å skjule det da..så jeg måtte pent be om unnskylding til min mann i morges etter å ha kjeftet på han for ikke å ha smurt matpakke til sønnen vår når vi hadde evigheter med tid til å gjøre det og jeg hadde fått sove en halv time ekstra..

 

Rare greier. Jeg har ikke så mye symptomer ellers, så tenker at dette liksom er mitt tegn på at det faktisk er noe liv der inne..

[♥marita&jentene♥]

Du er i alle fall ikke alene om dette jeg har vært noenlunde grei og snill og godt humør i de andre 2 svangerskapene, men denne gangen så er jeg hormontroll med store bokstaver.. De mennene som må leve i lag med slike som oss tror jeg hadde fortjent gullmedalje i tålmodighet, jeg er av den typen som er glad i det ene sekundet, sint i det andre for så å grine i tredje sekund.. Så min mann holder på å bli gal, og håper virkelig at det gir seg snart.. Men jeg syns det er godt og få en bekreftelse på at det bor noen der inne, for jeg har omtrent ikke hatt andre sympom på at jeg gravid...

[Benevy]

Var nå en lettelse at jeg ikke er alene om dette... i likhet med begge dere, så har ikke jeg heller noen særlige tegn på graviditeten utenom hissig temperament og en del ilninger i rygg, hofte og lår. Merkverdige greier, hehe... Tror dere det varer til fødselen eller? Kjennes også at jeg tar lett til tårene...kan ikke høre på rolige, triste sanger uten å tute, hehe...