Trist og lei

[zassy ☆]

Sliter med hypermesis (ekstrem kvalme) og nå har jeg fått en depresjon på toppen av det hele. Er så trist og lei og gleder meg så voldsomt til å bli bra, men har nesten blitt litt apatisk og tror aldri det kommer til å skje Har så mye tunge tanker som jeg vet jeg ikke ville tenkt hvis jeg ikke var så fryktelig dårlig. Nå har jeg vært innlagt på sykehus så mange ganger og er i dag hjemme på permisjon for å se hvordan det går..vær så snill..denne gangen, la bedringen komme, la meg greie meg hjemme og kjenne at jeg blir bedre, makter ikke mere Det er så ille at jeg angrer på at jeg ble gravid og det er så fæle ord å tenke, ikke minst skrive at jeg får vondt i hele meg, men det er så utrolig fælt å gå slik i ukevis.

 

 

PUH måtte bare få det ut. Håper ingen ble lei seg av klageinnlegget mitt, jeg vet at jeg kommer til å elske barnet når det kommer, men sykdommen og depresjonen tar over tankene og følelsene mine nå.

 

12 + 4 i dag, jeg er ihvertfall i 2. tri og den fæle tiden som har vært kommer aldri mer igjen.

[Kanelbulle]

God bedring til deg!! Og en klem. Håller tummarna för att går över nu väldigt snart!

[Blomstogbier]

Uff Høres ikke noe koselig og fint ut! Føler med deg! Håper depresjonen går over, og fort, at du etterhvert føler deg mye bedre og kan nyte resten av graviditeten!

[2010 Mammaen]

Kjære kjære deg! Så grusomt du har det! Føler sånn med deg! Kjenner på akkurat det samme selv, Men du har nok blitt verre rammet enn meg! Den tiden du har vært gjennom kommer aldri tilbake og du får nok ikke værre dager enn du nå har vært gjennom de siste ukene!

 

Er ikke så mye å si som trøster men det er lov å ha de følelsene og det er lov å si at man angrer (jeg sier det også og det har vært dager jeg virkelig mener det, andre dager er det lettere). Klart man blir deprimert av dette, for det er en sånn låst situasjon som man bare ikke kan gjøre noe for å komme seg ut av (vel - den ene muligheten har ikke vært en reell mulighet for meg). Man må bare vente og vente og vente, og så når man tror det går litt bedre får man det rett i fleisen igjen Håpet og troen daler ytterligere et hakk og man kommer et steg til ned i dypet. Der nede er de svart! Jeg vet! I tillegg er det millioner av hormoner der! Millioner av millioner sinte, triste, deprimerte hormontroll! De gjør sitt for å skremme vekk "deg" og tar over kroppen din.

 

Nå har du hatt det grusomt over en lang periode, jeg tror du bør innstille deg på et par uker til før det letter litt. Kanskje blir du ikke helt bra igjen før vi har 2013 her? Men du blir bedre og da blir du også sterkere til å takle de nedturene som kanskje vil komme innimellom. Jeg lover deg!

 

Ønsker deg alt godt og ha ikke dårlig samvittighet for verken å skrive om det vonde eller å ha de følelsene du har! Det er et helvete du går gjennom og det har du lov til å si og føle! Skriv det ut her inne og få den trøsten du fortjener.

 

Snart har du bedre og lysere dager foran deg - og husk at det er andre her inne som går samme tunge veien med deg og som er her når du trenger en liten oppmuntring!

 

Massevis av varme klemmer fra en som (desverre) forstr deg veldig veldig godt!

[zassy ☆]

Tusen takk skal dere ha <3

 

Og 2010 Mammaen vet du skjønner godt, har du blitt noe bedre? Godt å lese det du skriver, det er så vondt dette her at jeg klarer ikke få sagt det nok. Aldri aldri mer ihvertfall, at jeg ikke greide å huske fra sist gang hvor grusomt det var og stoppe meg selv? Stakkars lille jenta mi som ikke har mammaen sin tilstede også, men det blir det blir..

 

Når jeg blir bra skal jeg være så takknemlig for resten av livet, dette er det verste jeg har gått gjennom av sykdom både fysisk og psykisk på en gang.

[♥Madam Mim♥]

huff det er fælt å føle seg ubrukelig. Er ikke rart depesjonen komme snikende da!!

 

Selv har jeg hatt ekstrem svangerskapskvalme og lavt blodtrykk siden uke 10. Er nå i uke 16 og fremdeles ingen bedring. Har gått ned 7 kg så langt og dette er kg kroppen min ikke har godt av å gå ned siden jeg var normalvektig fra før....

 

Dagene går med på å ligge på sofaen og spise/drikke når jeg orker for så å bli dårlig igjen så fort jeg har spist.

 

Fryktelig dårlig sambittighet overfor samboer som må gjøre alt husarbeid og det aller meste som har med datteren vår å gjøre. Samvittigheten gnager også med tanke på datteren min på 2.5 år som jeg har veldig lite overskudd til. Tegner og ligger litt på gulvet med henne, men leke ute osv kan jeg bare glemme :-(

 

Legen truer til stadighet om innleggelse for meg også, blir jeg ikke bedre nå så er det nok ikke annet valg. Ultralyd til torsdag vil også gi noen svar om babyen lider av in tilstand. Gjør den det så er det rett inn på tvangsforing....

 

Krysser fingrene for at vi alle som sliter snart blir bedre :-)

[Leb76]

Jeg kjenner meg godt igjen i det dere skriver. Det er liksom sånn at kvalmen og spyinga overtar alt. Og det er jammen ikke lett å glede seg til noe eller over noe, så lenge jeg er så utafor og i så dårlig form som det jeg er.

 

Jeg er nok likevel heldig, for det har ikke gått så langt at jeg har blitt innlagt eller fått depresjon, så jeg føler virkelig med deg zazzy.

Jeg er også heldig som ikke har barn fra før som skal tas vare på. Det hjelper jo ikke på humøret med dårlig samvittighet på toppen av det andre. Litt dårlig samvittighet i forhold til samboer har jeg, men han klarer seg heldigvis selv

 

Det som sliter på meg er at det snart er jul. Jeg har pakker som skulle vært kjøpt, pakker som skulle vært sendt, julekort som skulle vært skrevet og sendt osv.

Jeg er også usikker på hvordan det blir i jula. Planen er at vi skal til samboerens familie, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare en biltur på 5-6 timer. Jeg ser heller ikke noe fram til å være der og være dårlig...

 

En annen ting som plager meg er at jeg liksom skal ut og reise i dag. Jeg skal fly til Trondheim for å besøke familien. Hadde det ikke vært for at Bestemora mi har blitt dårlig og ligger på sykehus, så hadde jeg avlyst. Men sånn som det ligger an, så vil jeg jo møte henne. For alt jeg vet kan det være siste gang.

 

Beklager at jeg tok over tråden din med mine egne problemer. Egentlig ville jeg bare si at jeg forstår at du ikke har det så bra.

Vi må bare prøve å bite sammen tennene og ta en dag om gangen. Det går jo heldigvis framover.

[zassy ☆]

Leb76 samme her! Vi skal også kjøre en enda lengre biltur enn dere og med ei lita ei i tillegg som hater å kjøre bil så MÅ jeg være litt oppegående for at det skal gå, spøker for at julen blir her helt alene bare oss og det blir mildt sagt nitrist for vi har ingen juleforberedelser eller noe men fatter ikke hvordan jeg skal greie en slik tur nå selv om det beste hadde vært å kommet seg hjem å fått avlastning og hjelp. Julegaver har jeg ikke kjøpt en eneste av heller, men prøver å ikke tenke for mye på det..

 

Håper reisen gikk bra i dag til Trondheim. Klem til deg.

[SagflisiHåret]

Jeg føler virkelig med deg! Det er som om jeg selv skulle skrevet det, kjenner igjen mange av tankene som jeg hadde for et par måneder sider. Tanker om at det aldri vil gå over og bli bra og tanker om at jeg ike vil være gravid. Tenkte mye på abort selv om jeg ønsker et barn. Jeg kom ned i en dyp mørk kjeller der jeg aldri har vært før og var helt knekt fysisk og psykisk. Mye angst, Ville bare dø i ukesvis. Men så ble det gradvis litt bedre, og nå spyr jeg bare litt hver dag og har faktisk kjent at jeg gleder meg bittelitt til å få en baby:)

 

Jeg håper du også kommer deg dit en dag, prøv å tenk at hver dag overlevd er en dag videre. Tenk så sterk du er som faktisk holder ut dette hellvete!

[2010 Mammaen]

Kjøre en sånn biltur og ikke minst pakke og alt på forhånd virker jo rimelig uoverkommelig med så dårlig form. Er det ingen mulighet for å ta fly istedetfor? Ikke at det er så fristende det heller kanskje.. Men kanskje litt kortere om ikke annet?

 

Jul blir det jo uansett, så om ikke alt er vasket ned, sølvtøy pusset og gaver kjøpt inn så klarer jo disse mennene våre noe sånn at det blir jul.

 

Vi skal feire jul her i huset, og jeg får dermed hjelp til det meste. Både innkjøp og å lage maten. Har sagt fra til alle at jeg ikke kommer til å være den oppofrende verinnen, så alle tar i et tak og hjelper til. Heldigvis full forståelse for det!

 

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg Zassy! Ta en liten handlerunde for deg, eller passe lille jenten din så mannen din fikk tatt en runde. Håper du har noen som kan hjelpe deg litt, så slipper du å tenke på det selv! Bare tanken på det som skulle vært gjort tynger jo den også.

 

Jeg er heldigvis i såpass grei form nå at jeg klarer korte handleturer og sånt (sliten etterpå) så da tenker jeg liksom ikke så mye på det som skulle vært gjort. Det hjelper litt på.

 

Hvordan er det med deg i dag Zassy?

 

Håper det går bra med reisen din Leb og at du ikke for blir for sliten av det! Lykke til

[zassy ☆]

Takk 2010 Mammaen, snill du i dag er faktisk formen bedre, har ikke følt det sånn på lenge, men tør ikke tro på det, får spist og drukket, har ikke kastet opp..sykehuset ringer og sjekker meg innimellom, men har ikke trengt å dra tilbake enda, jippi. Håper det varer.

[zassy ☆]

Sagflisihåret hvor langt på vei er du? hoff dette er ikke noe moro, du skriver mye av tankene mine..Kjæresten min sa det at det er så få personer som får hypermesis at det er bare de sterkeste og de som kan takle det, så selv om jeg føler at jeg ikke orker mer eller er sterk så er jeg jo det, og det er vi alle som sliter med dette, vi må jo gjennom det, hjelper litt å tenke på.

[Fru Blåbær]

Det eneste som er sikkert er at du kommer til å bli bedre! Før eller senere vil kvalmen gi seg og du blir bedre! Sov så mye du kan og ta dag for dag, små slurker og små biter er mer overkommelig enn store.

 

Jeg har også slitt mye og lenge med kvalme, men nå virker det som om den endelig har sluppet taket. Jeg kjenner igjen følelsene og de forsvant så snart kvalmen begynte å gi seg.

 

D-vitamin kan hjelpe mot depresjon.

[SagflisiHåret]

Jeg er 18 uker på vei, det har vært en laaaang vei så langt! Kanskje når vi ser tilbake på tida som gravid vil vi selv innse hvor sterke vi var som holdt ut i lang tid? Tenk å skulle ha en slags spysjuka i flere uker, det ville tatt motet fra hvem som helst.

 

Jeg skriver under på det at dette har vært den verste perioden fysisk og psykisk i livet. Det føles som om jeg ofrer helsa mi for å få barn:( Heldigvis er dette siste gang (har en snart treåring fra før) og jeg trøster meg med at å være gravid ikke er kronisk, det går over:)

[4Hjerter]

Å jeg føler med deg!!

 

Har det ikke akkurat så veldig digg selv! Eneste trøsten jeg kan gi deg er at du desverre ikke er alene. Verken med plagene dine eller de vonde følelsene:-(

 

Og det er faktisk en liten trøst å vite at du ikke er alene.. og at du er helt normal! Mange gravide kjemper for å holde fasaden som "lykkelig" og spreke gravide -og det er så dumt!

 

Har felt mange modige tårer også i dette svanerskapet.. men nå er jeg snat halvveis:-)

 

Og tenk at vi snart har vær vår lille skatt!!

[MaiBaby13]

God bedring! Jeg var også ganske lei og deprimert etter 8 uker kvalme, men nå er jeg i uke 17 og formen ble bra igjen i uke 15. Det blir bedre! Selv om det er en mager trøst

[Gjest UndrendeUllteppe]

Huff huff, jeg føler med dere! Begynte å bli deprimert selv, bare gråt og alt var svart, og enda har jeg ikke vært så dårlig som noen av dere! Dere har all min sympati og trøsteklemmer i massevis! En dag er kvalmen over, det kommer til å skje, og selv om ni måneder kan føles veldig lenge, er det likevel en kort periode i livet. Håper dere snart er på føttene igjen, tapre damer!

[Madolyn]

Uff så fælt at du skulle bli så dårlig igjen Zassy! Og til alle dere andre også som sliter med hyperemesis og tunge tanker, syns så synd på dere! Dere er så flinke som klarer å holde ut, og forhåpentligvis blir det mye bedre jo lengre dere kommer ut i det "gylne" trimester! Når man går glipp av den intense gravidlykkerusen og i tillegg blir knalldårlig så er livet utrulig tøft å leve, for det finnes jo ingen lyspunkter.

 

Her er den fysiske formen min flott, men jeg har røket på en svangerskapsdepresjon. Visste det ville komme, jeg som ikke hadde lykkerus i første svangerskap og som endte opp med fødselsdepresjon etter en svært krevende førstemann. Føler meg som en mentalt svakelig person, med helsekortet mitt hvor det står DEPRESJON og EMBLA-SAMTALE med digre, røde bokstaver... Skammer meg og har ikke engang vist det til mannen min. Holder fasaden oppe på jobb og med de fleste venner og familie. Hadde jeg hatt hyperemesis i tillegg aner jeg ikke hvordan jeg skulle ha klart meg gjennom dagene, har enorm respekt for det dere går gjennom nå...

 

Ønsker dere tapre, flotte kvinner masse god bedring og håper dere orker å oppdatere litt underveis <3

Endret 14. desember 2012 av Madolyn&Muffin

[maryM]

Det er tøft å se hva dere skriver og føler virkelig med dere.

Selv var jeg sykemeldt en stund pga kvalme og oppkast men underveis utviklet tankene mine seg nedover og nedover... Nå har jeg ikke vært kvalm på over en uke (er selvfølgelig kjempeglad for dette) men er fremdeles sykemeldt da jeg er utslitt og sliter med negative tanker. Er redd for at babyen skal dø plutselig. Er sliten og trøtt uten å ha gjort noe som helst og blir lei meg fordi jeg ikke "klarer å ta meg sammen". Fikk påvist b12 mangel etter å ha tatt flere blodprøver så håper behandlingen nå vil gi meg mer energi tilbake.

Depresjon var det første jeg tenkte på når jeg endelig klarte å innse hvordan jeg hadde det. Fikk en vekker da mannen ba meg legge meg litt for å sove midt på dagen og jeg ikke klarte å slappe av nok til å sovne. Var dødstrøtt og utslitt (hadde sittet på sofaen hele dagen...) og klarte ikke å roe tankene mine. Begynte å spinne rundt det at det kanskje var noe galt ift graviditeten og klarte ikke å slutte å gråte. Brøyt sammen dagen etter hos legen og heldigvis ble jeg ikke avfeiet som typisk sliten gravid og de tok masse prøver.

Jeg tror ikke dette er noen "quick fix", de kjipe tankene mine er fremdeles her.

Nå sier ikke jeg at det er derfor dere andre er slitne men det kan kanskje være en ide å be legen ta utvidede prøver for å utelukke noe fysisk som også kan påvirke?

[zassy ☆]

Jeg er bedre, det fins håp!

 

Kan ikke tro det, og tør nesten ikke tro det, men jeg er merkbart mye bedre, føles som å ha fått livet i gave!

 

Måtte det bare vare.

 

Hvordan går det med dere andre?

 

MaryM så bra at de fant ut av vitaminmangelen iallefall, her tar jeg allerede bvitamin mot kvalmen, håper du blir bedre snart.

 

Madolyn er jo ingenting å skjemmes over, men jeg skjønner tankene dine, det føles jo som at man ikke greier noe som "alle andre" greier fint, man føler seg svak. Her står det også depresjon og angst på helsekortet mitt, ikke noe særlig, men samtidig er det litt godt at lege/jordmor vet så kan jeg få hjelp i det minste og kanskje blir det bedre etterhvert. God klem til deg, har du kommet langt nå?

[Madolyn]

Jeg er bedre, det fins håp! Kan ikke tro det, og tør nesten ikke tro det, men jeg er merkbart mye bedre, føles som å ha fått livet i gave! Måtte det bare vare.

 

Madolyn er jo ingenting å skjemmes over, men jeg skjønner tankene dine, det føles jo som at man ikke greier noe som "alle andre" greier fint, man føler seg svak. Her står det også depresjon og angst på helsekortet mitt, ikke noe særlig, men samtidig er det litt godt at lege/jordmor vet så kan jeg få hjelp i det minste og kanskje blir det bedre etterhvert. God klem til deg, har du kommet langt nå?

 

Så flott at du føler deg bedre!!! Ååå det ble jeg glad for å høre, syns du har nok utfordringer med sovehjertet til din vesle godsnuppe så det er godt å vite at svangerskapet gir deg mindre plager nå Jeg er i uke 20+3, så vidt over 5 mnd.

[zassy ☆]

oii du har jo kommet langt, heldiggris! Jeg gleder meg sånn til hele svangerskapet er over, liker ikke å gå gravid i det hele tatt siste gang siste gang..hehe..eneste som trøster meg

 

Sovehjertet til lillemor er ikke så verst..vel vi sliter med legging da, iallefall periodevis, og så våkner hun som regel på natta eller tidlig morgen og vil over i vår seng, det er litt slitsomt, særlig nå som jeg sover så dårlig og når jeg våkner får jeg ikke sove igjen, MEN har hatt det verre så klager ikke, hun sover også lenge på morgenen hvis vi tvinger henne Hvordan går det der med soving da?

 

Her har jeg sluttet å spy nå, en uke siden sist, er fortsatt i litt dårlig form og orker lite, men er definitivt bedre og ble det på ca 13 fullgåtte, i dag er jeg 13+3. Så glad jeg ble litt bedre nå like før jul og vi skal satse på å kjøre hjem også, gleder meg til det

[Leb76]

Nå er ting mye lettere for meg. Jeg har ikke spydd siden torsdag - jippi! Jeg er fremdeles kvalm, og blir fort dårlig hvis jeg gjør for mye, men jeg holder i alle fall på det jeg får i meg.

Kjenner jeg er mye mer optimistisk nå. Kanskje jeg til og med kan begynne å jobbe etter jul

 

Godt det går bedre med deg også, Zazzy!

[zassy ☆]

Leb76 så godt å høre!! jeg også håper å kunne jobbe etter jul, har nærmest lovet sjefen min det som er i beit for folk hele tiden... men vi får se, er enda noen uker så burde være oppnåelig

 

Jeg er også mer optimistisk men jeg har noen perioder/dager der alt virker svart.. :/ skal til lege torsdag så får høre hva hun sier om det..er nok både deprimert og hormoner som slår til enda til tross for at formen er bedre..vil liksom være helt braaaa...hater at det går så sykt gradvis og svingende. men håper det blir som sist svangerskap at når jeg først blir bra så holder det seg slik resten av svangerskapet. Det er de som har det verre..

 

Håper resten av "dårliggjengen" også får bedre dager snart. Krysser fingrene for dere alle at det blir bedre mot jul. klemmer sendes ut i bøtter og spann!

[Madolyn]

oii du har jo kommet langt, heldiggris! Jeg gleder meg sånn til hele svangerskapet er over, liker ikke å gå gravid i det hele tatt siste gang siste gang..hehe..eneste som trøster meg Sovehjertet til lillemor er ikke så verst..vel vi sliter med legging da, iallefall periodevis, og så våkner hun som regel på natta eller tidlig morgen og vil over i vår seng, det er litt slitsomt, særlig nå som jeg sover så dårlig og når jeg våkner får jeg ikke sove igjen, MEN har hatt det verre så klager ikke, hun sover også lenge på morgenen hvis vi tvinger henne Hvordan går det der med soving da? Her har jeg sluttet å spy nå, en uke siden sist, er fortsatt i litt dårlig form og orker lite, men er definitivt bedre og ble det på ca 13 fullgåtte, i dag er jeg 13+3. Så glad jeg ble litt bedre nå like før jul og vi skal satse på å kjøre hjem også, gleder meg til det

 

Håper bilturen går bra nå som du føler deg littegranne bedre! Muffin er enkel å legge og sover godt på nettene; 12 timers netter fra 19 til 07 <3 Han var syk i en uke og sov mye hos oss i den perioden så han er som regel i vår seng fra kl 23 og utover, håper det er en overgangsfase. Men han sover stort sett veldig stille (bortsett fra i natt hvor han var helt propell i søvne slik at jeg vel fikk 3-4 t søvn til sammen), men plages nok også av meg som sover dårlig... Hehe! Ja svangerskap er noe herk, enig med deg

Endret 18. desember 2012 av Madolyn&Muffin