Det er så mye snakk om å miste her inne

[Julibaby 2013]

Men det er ikle riktig å si at som oftest går det bra. Ser man på statistikken er sa ganske vanlig!

 

Det skrev du, det betyr vel at du mener at som regel går det ikke bra? Eller hva mente du egentlig? Det motsatte av at det som oftest ikke går bra er vel at det som oftest går dårlig;)?

[Gjest Håpernestegang:)]

Og når jeg sier at sa er ganske vanlig er det på bakgrunn av 1 av 5 graviditeter ender i sa/ma, noe som stemmer med din 80%.

 

Og da sier det seg selv at svært mange opplever sa.

 

Men mitt viktigste poeng: velg dine interesser å lese om!!

[Mammatil2+lillespire<3]

Jeg tror man legger merke til ting lettere hvis man er bekymret for det selv, eller tenker på det.... Det er som at er man prøver, ser det ut som om alle kvinner du møter er gravide... Jeg er ikke bekymret for å miste, så legger ikke merke til at det er så mye av mistet/blødninger og slikt... Syns ikke det er noe mer av det enn av andre emner....

[Håperpåønskebaby]

Kjenner jeg blir skikkelig provosert av innleggene dine...

For meg så virker det som at du har problemer fordi du enkelt å greit er så nysjerrig at du "må" lese alt.

Kanskje du da bør ta en pause fra bim?

 

Selv har vi vært gjennom prøverør, mannen har kreft og det er usikkert om vi pga hans helse KAN gjennomføre nytt forsøk om dette skulle gå galt.

Så ja, jeg er veldig bekymra!

 

Vet også om dem som har hatt utallige prøverørsforsøk, kanskje mistet 3-4 ganger og nå er gravid på ny, hvorfor skal ikke de få være bekymret?

Bare fordi du er så nysjerrig at du ikke klarer å la være å lese?

For meg blir det utrolig egoistisk!

[Julibaby 2013]

Du vrir sånn på innlegget mitt. Føler at du føler at jeg ønsker å krenke noen. Det jeg ville frem til var at det er så mye snakk her inne om at kanskje man mister, tenk, om, osv. Jeg mente ikke å krenke de som har mistet. Synes det er litt drøyt å kalle meg egoistisk, for det er jeg altså ikke..

 

Utrolig hvor mye folk kan ta personlig her inne, OG NEI. Innlegget var selvsagt ikke myntet på de som har mistet.

[Liljeduft]

Blir litt påvirket kjenner jeg og stressa. Tror det er lurt å prøve å ikke bekymre seg hele tiden, da kan svangerskapet bli tungt. Misforstå meg rett, jeg er også redd for å miste, men dersom man begynner å blø før uke 12 er det liksom ikke så mye å gjøre for å redde den lille uansett, og det som skjer skjer liksom bare da. Hehe, håper dere ikke misforstår meg nå, men det må være så slitsomt å bekymre seg konstant.

 

Er vel ikke så rart at det er mye snakk om å miste. Det er det vi alle frykter mest av alt, og mange av oss som er her inne har historier som påvirker oss og svangerskapene våre.

Vet ikke om du har mistet noen gang, men det er virkelig ikke noe jeg unner noen! Sorgen rundt å miste er nok for mange tabubelagt, men likevel til stede. Det er ikke alltid det tema som er lettest å ta opp med de nærmeste rundt seg så et forum som dette er for mange en kanal man kan bruke for å lette på trykket. Selv har jeg vært på UL i dag grunnet blødninger, og skal videre på sykehuset i morgen for å bekrefte MA og medisinsk abort. Dette er tredje gangen jeg er i gjennom dette i år. Jeg har tidenes kjipeste dag i dag så skal innrømme at dette innlegget provoserte meg...

Jeg tenker at hvis en blir stresset av å lese om hvordan andre opplever svangerskapene sine, så bør en kanskje bare la være.

Er enig med deg at det virker som om det ofte går galt når man leser innlegg her inne, men kanskje det er gruppen som sliter med svangerskap som er mest aktive her inne..?

Tror alle som er her inne forstår at det ikke kommer noe godt ut av å bekymre seg, men når en har gjort seg sine erfaringer kommer en liksom ikke utenom.

Å reagere på at det er mye snakk om å miste her, er det samme som at jeg som har mistet ikke skulle unnet alle det gikk bra med den gleden!

 

 

Sender en stor klem til deg!

[Anette1987]

Skjønner hva du mener men for min del er det at eg har mistet 3 ganger hovedgrunnen for at eg meldte meg inn i forumet.. Hadde graviditeten min gått knirkefritt som første svangerskapet hadde eg aldri tenkt tanken.. Første svangerskap visste eg ikke ka ikm eller dpo var for noe for eg tok det som en selvfølge at alt skulle gå bra.. Men etter eg mistet første gang i juli har det vært en kjempe stor støtte og kunne skrive om det som skjer og det sombekymrer meg underveis og når eg har mistet igjen.. Dette er noe eg ikke kan snakke med folk rundt meg om.. Og eg håper for Guds skyld at eg slipper å poste et nytt innlegg om å miste! Men bekymringene mine er der og det er så godt å snakke med noen som er i samme "båt"..

[Liljeduft]

Jeg forstår godt at det er lett å bekymre seg når en leser andres innlegg hvor de har mistet.

 

Nå skal det sies at det er 1 av 5 som mister iløpet av 1.trimester. Mindre enn 1 % mister tre eller flere ganger på rad.

Det er det statestikken sier, og det er det du får høre når du opplever en SA eller MA. Det er helt normalt..

 

For meg er ikke det normalt å miste det som er høyst ønsket i verden. Etter å ha slitt med ufrivillig barnløshet tilsammen i 5 år, så ser det ut at 3. gangen vil det gå bra..

Men sorgen etter å ha mistet, er forferdelig. Det er tabubelagt og en skal leve som normalt etter det. Det har ikke jeg klart for lenge etterpå.

Derfor synes jeg dette forumet har viktige funksjoner - både til å dele glede, frustrasjon, sorg og bekymring. For mange av oss har ikke nære venninner eller familiemedlemmer enn partneren, og det er begrenset hvor mye h*n orker å høre av sorgen.

 

Er fortsatt bare 11+4 i dag, og jeg har høy risiko for dødsfødsel pga blodpropp i morkake frem til fødsel.. Og jeg kommer til å være bekymret helt til den ungen er kommet ut og er i livet. Så jeg setter stor pris på dette forumet - både for det positive og det negative.

[Anette1987]

Blir litt påvirket kjenner jeg og stressa. Tror det er lurt å prøve å ikke bekymre seg hele tiden, da kan svangerskapet bli tungt. Misforstå meg rett, jeg er også redd for å miste, men dersom man begynner å blø før uke 12 er det liksom ikke så mye å gjøre for å redde den lille uansett, og det som skjer skjer liksom bare da. Hehe, håper dere ikke misforstår meg nå, men det må være så slitsomt å bekymre seg konstant.

 

Er vel ikke så rart at det er mye snakk om å miste. Det er det vi alle frykter mest av alt, og mange av oss som er her inne har historier som påvirker oss og svangerskapene våre.

Vet ikke om du har mistet noen gang, men det er virkelig ikke noe jeg unner noen! Sorgen rundt å miste er nok for mange tabubelagt, men likevel til stede. Det er ikke alltid det tema som er lettest å ta opp med de nærmeste rundt seg så et forum som dette er for mange en kanal man kan bruke for å lette på trykket. Selv har jeg vært på UL i dag grunnet blødninger, og skal videre på sykehuset i morgen for å bekrefte MA og medisinsk abort. Dette er tredje gangen jeg er i gjennom dette i år. Jeg har tidenes kjipeste dag i dag så skal innrømme at dette innlegget provoserte meg...

Jeg tenker at hvis en blir stresset av å lese om hvordan andre opplever svangerskapene sine, så bør en kanskje bare la være.

Er enig med deg at det virker som om det ofte går galt når man leser innlegg her inne, men kanskje det er gruppen som sliter med svangerskap som er mest aktive her inne..?

Tror alle som er her inne forstår at det ikke kommer noe godt ut av å bekymre seg, men når en har gjort seg sine erfaringer kommer en liksom ikke utenom.

Å reagere på at det er mye snakk om å miste her, er det samme som at jeg som har mistet ikke skulle unnet alle det gikk bra med den gleden!

 

 

Sender en stor klem til deg!

 

Litt sånn ute av handling! Men LILJEDUFT: kordan går det med deg? Er du fortsatt i juli ?? Eg klarte å bli gravid igjen med en gang så hopper en mnd bak til august

[Liljeduft]

Anette1987:

Så fantastisk!! Jeg lurte på hvordan det gikk med deg!

Når i august har du termin?

 

Joda, vi har et bøllefrø i magen fortsatt!

Det så ikke lyst ut i uke 7, og når vi kom inn på kontroll uke 9 så snakket han om utskapning etc før UL.. Og der var det en klomp med hjerte som banket! Så vi skal på ny UL 12+4 så håper inderlig at alt står bra til og ikke flere ubehagelige overraskelser

Har tilogmed fått kranglet meg til blodfortynnende denne gangen så forhåpentligvis så går det bra hele veien denne gangen! Alle gode ting er tre sier de..

[Anette1987]

17 august så nøyaktig en mnd etter forrige! Så her blir det forhåpentligvis "på det fjerde ska det skje" er konstant redd da! Blitt sykemeldt denne gangen for å prøve uten stress med jobb de første ukene siden eg har så fysisk tung jobb..

 

Eg trodde du og mistet eg så dette var jo bare kjempe gode nyheter så gøy! Krysser fingrene for dere!!

[En til, please.]

Skjønner hva du mener men for min del er det at eg har mistet 3 ganger hovedgrunnen for at eg meldte meg inn i forumet.. Hadde graviditeten min gått knirkefritt som første svangerskapet hadde eg aldri tenkt tanken.. Første svangerskap visste eg ikke ka ikm eller dpo var for noe for eg tok det som en selvfølge at alt skulle gå bra.. Men etter eg mistet første gang i juli har det vært en kjempe stor støtte og kunne skrive om det som skjer og det sombekymrer meg underveis og når eg har mistet igjen.. Dette er noe eg ikke kan snakke med folk rundt meg om.. Og eg håper for Guds skyld at eg slipper å poste et nytt innlegg om å miste! Men bekymringene mine er der og det er så godt å snakke med noen som er i samme "båt"..

 

Så enig. Mistet selv i uke 14 i oktober. Bare to uker etter at jeg hadde vært på UL og sett en sprell levende og aktiv krabat. Forumet "Vi over 30" ble en uvurderlig støtte i tiden etterpå. Ble litt overrasket selv over hvilken terapeutisk effekt det hadde å få omsorg og støtte av så mange flotte personer. Vet også at dersom jeg skulle være så heldig å bli gravid igjen, vil angsten følge meg tett, for noe så fryktelig som å miste babyen klarer jeg faktisk ikke å sette ord på. Og å dele bekymringene rundt det vil være en kjærkommen støtte. Ønsker selvfølgelig ikke å bidra til unødvendig bekymring for andre gravide, men håper likevel det er rom for å lufte det som er vanskelig på linje med det som er gledelig.

[sonja77]

Jeg hiver meg på. Jeg skjønner godt at de som mister selvfølgelig skal snakke åpent om det. Men det må også være lov å ytre at det faktisk påvirker negativt å lese om alles historier om ma og sa. Og d er jo ik sånn at man kan bare la vær å gå inn på enkelte linker/tråder her, for det dukker jo opp i nesten alle tråder. Er man1. Gangs gravid som meg så er det godt å lese og få informasjon fra andre om hvordan ting er, og man kan ikke bare si at hvis man ik tåler å lese så får man holde seg unna. Det er jo ik det som er poenget. Poenget er jo bare at der virker som det er veldig mye av det og det skremmer og gjør oss ekstra engstelige. Det er jo som ellers i samfunnet- man hører mye om de dårlige tingene- mens alle det går bra med legger man ik så godt merke til.

[LykKeFisK]

Blir litt påvirket kjenner jeg og stressa. Tror det er lurt å prøve å ikke bekymre seg hele tiden, da kan svangerskapet bli tungt. Misforstå meg rett, jeg er også redd for å miste, men dersom man begynner å blø før uke 12 er det liksom ikke så mye å gjøre for å redde den lille uansett, og det som skjer skjer liksom bare da. Hehe, håper dere ikke misforstår meg nå, men det må være så slitsomt å bekymre seg konstant.

 

Er vel ikke så rart at det er mye snakk om å miste. Det er det vi alle frykter mest av alt, og mange av oss som er her inne har historier som påvirker oss og svangerskapene våre.

Vet ikke om du har mistet noen gang, men det er virkelig ikke noe jeg unner noen! Sorgen rundt å miste er nok for mange tabubelagt, men likevel til stede. Det er ikke alltid det tema som er lettest å ta opp med de nærmeste rundt seg så et forum som dette er for mange en kanal man kan bruke for å lette på trykket. Selv har jeg vært på UL i dag grunnet blødninger, og skal videre på sykehuset i morgen for å bekrefte MA og medisinsk abort. Dette er tredje gangen jeg er i gjennom dette i år. Jeg har tidenes kjipeste dag i dag så skal innrømme at dette innlegget provoserte meg...

Jeg tenker at hvis en blir stresset av å lese om hvordan andre opplever svangerskapene sine, så bør en kanskje bare la være.

Er enig med deg at det virker som om det ofte går galt når man leser innlegg her inne, men kanskje det er gruppen som sliter med svangerskap som er mest aktive her inne..?

Tror alle som er her inne forstår at det ikke kommer noe godt ut av å bekymre seg, men når en har gjort seg sine erfaringer kommer en liksom ikke utenom.

Å reagere på at det er mye snakk om å miste her, er det samme som at jeg som har mistet ikke skulle unnet alle det gikk bra med den gleden!

 

 

Sender en stor klem til deg!

 

Tusen takk, Liljeduft!

 

Håper alt går bra med deg og den lille )

Vi har bestemt oss for å slappe av til utpå nyåret..har bestemt oss for å skaffe oss en hund og kose oss i jula før vi prøver en runde til

Blir utrolig sliten av å gå rundt å analysere alt en føler på! Skal inn på sykehuset i dag, så vi får se..Det som forundrer meg mest er at jeg har vært på UL tre ganger dette svangerskapet og de har alle sett forskjellige ting :/ I går mente gynekolog at hun så to plommesekker og at det muligens hadde vært anlegg for tvillinger..

Jaja, jeg ønsker deg og dine en strålende jul og et godt og lykkelig 2013

[selma07 og engel]

Blir litt påvirket kjenner jeg og stressa. Tror det er lurt å prøve å ikke bekymre seg hele tiden, da kan svangerskapet bli tungt. Misforstå meg rett, jeg er også redd for å miste, men dersom man begynner å blø før uke 12 er det liksom ikke så mye å gjøre for å redde den lille uansett, og det som skjer skjer liksom bare da. Hehe, håper dere ikke misforstår meg nå, men det må være så slitsomt å bekymre seg konstant.

 

Jeg skjønner hva du mener, jeg har en liten engel og har en ma i 2011, var med i februar, april o g juli klubben for neste år.. så ikke så rart at tanken streifer meg at jeg mister neste gang også..

[Mammatil2+lillespire<3]

Hjertet mitt går virkelig ut til dere som har opplevd dette