Gå til innhold

Kjenner ikke igjen min egen kropp :(


Anbefalte innlegg

Jeg fødte en nydelig sønn for drøye 3 mnd siden. Gikk opp 20 kilo i svangerskapet. Nå er 15-16 kilo borte, men sliter med de siste 4-5 kiloene. Jeg blir så lei meg når jeg ser meg selv i speilet. Ingen av mine gamle bukser passer, og jeg som hadde håpet at de ville passe til jul. Ja, jeg vet at kroppen har gått igjennom store forandringer og at det tar tid å komme seg tilbake til normal, men det er så innmari kjedelig å se seg selv i speilet hver dag og virkelig mislike det en ser. Det går virkelig ut over selvtilliten! Føler meg så mislykket! De andre som jeg kjenner som har fått barn på rundt samme tid er tilbake til sin normalvekt, det er bare jeg som ikke klarer det! :( Mini er IKKE noe glad i å ligge i vognen, derfor blir det ikke like mange trilleturer som jeg hadde håpet. Ellers ammer jeg og spiser som normalt.

Siden jeg ikke passer de gamle buksene mine enda, går jeg fremdeles med gravid-bukser. Det gjør jo ikke at jeg føler meg noe fin i tøyet heller. Vet jeg bare kan kjøpe nye bukser, men har ikke så lyst å bruke så mye penger på klær i en størrelse som jeg ikke vil være i :(

 

Nei uff, dette ble dagens klageinnlegg fra meg. Håper på bedre tider snart :)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143998803-kjenner-ikke-igjen-min-egen-kropp/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Prøv å vri det positivt. I stedet for å fokusere på buksene du ikke får på, fokuser på at du har gått ned nesten alt fra svangerskapet på kort tid! Gi deg selv litt slack og klapp på skulderen for det du har gjort med kroppen din! Hvis ikke bukser passer, har du kanskje noen pene kjoler eller noe du kan "pynte" deg litt med som du trives i - det går å amme med kjole he he, krever bare litt planlegging? Kanskje du kan ta en tur til frisøren, eller spør kjæresten om å få en "langstund" på badet med litt egenpleie.

 

Etter hvert når overskuddet kommer tilbake kan du kanskje ta med babyen på babytrim? Da er de liksom mer med, og mine har likt det godt. I starten etter fødselen hang jeg meg opp i at hormonstreken var skjev på magen, hvilket jo betød at det var noe "slapt" der. Nå er både den og slappheten borte selv om det fortsatt er en liten kladd der - så i stedet løfter jeg blikket og synes jeg har superbra pupper sev om jeg har ammet mange barn.

 

Om ikke noe annet hjelper, kniper du bare øynene litt :-) Det gjør jeg når jeg synes det er skittent på kjøkkenet, eller jeg vil unngå detaljer på kroppen i speilet. Selvbedrag, jeg vet, med det hjelper :-)

Prøv å vri det positivt. I stedet for å fokusere på buksene du ikke får på, fokuser på at du har gått ned nesten alt fra svangerskapet på kort tid! Gi deg selv litt slack og klapp på skulderen for det du har gjort med kroppen din! Hvis ikke bukser passer, har du kanskje noen pene kjoler eller noe du kan "pynte" deg litt med som du trives i - det går å amme med kjole he he, krever bare litt planlegging? Kanskje du kan ta en tur til frisøren, eller spør kjæresten om å få en "langstund" på badet med litt egenpleie.

 

Etter hvert når overskuddet kommer tilbake kan du kanskje ta med babyen på babytrim? Da er de liksom mer med, og mine har likt det godt. I starten etter fødselen hang jeg meg opp i at hormonstreken var skjev på magen, hvilket jo betød at det var noe "slapt" der. Nå er både den og slappheten borte selv om det fortsatt er en liten kladd der - så i stedet løfter jeg blikket og synes jeg har superbra pupper sev om jeg har ammet mange barn.

 

Om ikke noe annet hjelper, kniper du bare øynene litt :-) Det gjør jeg når jeg synes det er skittent på kjøkkenet, eller jeg vil unngå detaljer på kroppen i speilet. Selvbedrag, jeg vet, med det hjelper :-)

 

Mange gode råd her, spesielt den med å knipe øynene, haha :P JEg har tenkt meg på babytrim, men mini er så urolig av seg. Ender ofte opp med å gå å bysse på han da han nekter å ligge på gulvet og bare snur seg til magen. Siden han ikke er sterk nok i armene til å ligge komfortabelt på magen, blir det hyl og vræl..

Annonse

Tre måneder er ikke lenge da. Sist var jeg også 4-5 kg i pluss da. Du må sette deg et motiverende mål om f.eks ett år. Eller til sommeren. Ikke stress! En kilo i måneden kan du kanskje klare?

 

Nei vet det ikke er lenge, men det er så utrolig kjipt når "alle" andre klarer det på slik kort tid! Føler meg så mislykka når jeg ikke klarte det :( Men et år er nok mye mer realistisk ja! til sommeren, da MÅ jeg være tilbake i de gamle buksene mine :)

Tok et helt år før jeg kom tilbake, mye fordi jeg ikke ammet, og fordi snuppen har operert 2 ganger, og jeg bare ikke har vært i stand til å gjøre noe med meg selv.

 

Når det skal sies, skal jeg love deg at når jeg ser meg selv i speilet ser jeg noen som har blitt overkjørt på magen. Ks gjorde ikke akkurat magen min en tjeneste, men enda så er jeg fornøyd med meg selv, mye fordi jeg er glad i meg selv og stolt over at kroppen min har bært frem det vakre barnet jeg ser hver dag vokse opp :)! Enten må man tak virkelig seg selv i nakken, ellers er det lov å godta seg selv for den man er :)

  • 1 måned senere...

Det er IKKE lenge med 3 måneder da! Det er nå heller mer uvanlig enn vanlig vel, å være tilbake i sin gamle vekt da??

 

Jeg var en tynn "strek" før jeg ble gravid, og hadde vært det i alle år, ganske stor overgang å legge på seg over 20 kg.. Med min førstefødte gikk det ca et år før jeg var tilbake til normalen, selv om jeg ammet nesten et år OG gikk ganske lange turer hver eneste dag... Er det ikke bedre å ha bittelitt ekstra enn omvendt, altså om en ammer. Skal vel ikke direkte slanke seg. Men trening er jo så klart bra :)

Så like etter jeg var tilbake i "gamle" kroppen min ble jeg gravid igjen, så det varte ikke lenge.. Kjedelig med klær og slikt :/

 

Yngstemann liker ikke vogn heller, så har ikke blitt mye tur enda, håper på mer framover, han er nå 8 mnd og jeg er absolutt IKKE tilbake til slik jeg var før. Om jeg noengang blir?? Må nok godta jeg er blitt breiere over hoftene uansett.

Men ingen strekkmerker da, etter to svangerskap - så kan jo være glad for det! :))

Nå mangler jeg bare 2 kg før jeg er tilbake til der jeg startet. MEN kroppen min sånn utseende messig blir nok ALDRI slik den var med strekkemerker og det hele. Er heller ikke like fast i fisken som før graviditeten. Nå ser jeg heldigvis litt lysere på tingene, er jeg veldig misfornøyd en dag så myser jeg heller litt slik som eaglebeagle rådet meg til ;) Da ser det ikke så aller værst ut :P Jeg tror også jeg er blitt litt mer vant med hvordan kroppen min ser ut. Jeg har tross alt en vakker sønn og se til, og for han ofrer jeg gladelig kroppen min :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...