Forstå MA..

[Thie88]

Hei!

 

Jeg vil gjerne spørre dere om hvordan dere har opplevd MA? Synes det er utrolig trist at en opplever noe sånt. Oppdaget dere noe blod, mistet dere noen symptomer osv? Eller kunne dere pluselig få kvalme, bli trøtte osv?

 

Har dere prøvd lenge å få barn? Opplevd mange sa/ma tidligere?

 

Synes det hadde vært fint å dele litt erfaringer.

[Håpet ble virkelighet!]

MA er nok ikke enkelt å forstå og det er er en ekstra belastning oppi det at man mister det man ønsker og håper skal være en sunn og normal graviditet. Selvfølgelig er det like ille å miste i SA, frykte blodet som kommer, men man får i allefall en indikasjon på at noe er galt.

I 2008, 2009 og 2010 var jeg selv gjennom 4 stykk MA og kan ikke si at jeg merket så mye egentlig. I min første graviditet fikk jeg bittelitt blodspor etter sex og en dårlig magefølelse, skulle vært på dagen i uke 12, men dro til legesenteret på Oslo City for ultralyd og der var et foster uten hjerteaktivitet tilsvarende uke 6 i størrelse så det hadde ikke vært liv på flere uker.

 

I neste graviditet mente legen det var liv i uke 7 men da jeg tok ny ultralyd i uke 11 var det ingen hjerteaktivitet. Tredje svangerskap fikk jeg målt hcg-nivå i uke 8 og 9 og dårlig stigning bekreftet min følelse av at det hadde gått galt igjen.

 

Etter den tredje MAen fikk jeg utredning på Ullevål og resept på crinone og albyl-E for nytt svangeskap samt ultralyder annenhver uke fra uke 7 til 12. Da alt ser fint ut i uke 12 blir jeg sett på som "normal" gravid og slutter på albyl-E og får ikke mer oppfølging på Ullevål. Da jeg er hos min nye private gynekolog i uke 16 knuses nok en drøm da hun ikke finner hjerteaktivitet og jeg må inn å "føde" på Ullevål, en grusom opplevelse.

 

Når jeg så ble gravid igjen for femte gang var det med den samme frykten i magen, fikk oppfølging hos privat gynekolog, gikk på crinone til uke 11 og albyl-e til uke 34 og i uke 38 ble en velskapt og etterlengtet datter født. For tre uker siden ble hun storesøster til nok en flott jente så nå er jeg 2-barns mamma. Hadde ikke trodd det sommeren 2010 nei!

 

Ble en lang avhandling fra meg, vet ikke om du fikk svar på noen av dine spørsmål. Vanskelig å vite hva som er normalt av graviditetstegn etc og hva som er psykisk. Jeg har i allefall "følt" meg gravid i alle mine svangerskap.

[lioness*]

Har vært gravid en del ganger, hatt 1 SA og 3 MA samt en god del kjemiske (dvs. gått en liten uke over mens med svake tester et par dager).

 

Jeg har også hatt et vellykket svangerskap, og selv om jeg hadde lite graviditetssymptomer den gangen også merket jeg en viss forskjell. Ved MAene følte jeg meg ikke lenger gravid, følte på kroppen av hormonnivået gikk nedover... ved det svangerskapet som gikk bra hadde jeg litt ømme pupper, såre brystvorter, veldig sulten, veldig lettrørt osv. Egentlig ganske subtile symptomer men likevel...

[helixxx]

Hei. Har hatt 2 sa, 1 ma og 1 mola. Alt er fælt, men lettast å takle var nok så-ene. Ein kan ikkje samanlikne må-en og mola, men begge var ekle på sin måte. Ved ma-en såg eg hjerteaktivitet i veke 8. I veke 17 begynte eg å blø, og dei fant eit foster som var max 12 veker. Følelsen var heilt forferdeleg. Hadde litt mistanke pga at eg ikkje vaks så mykje som eg hadde gjort ved vellukka svangerskap, men fortrengde det og lovde meg sjølv å ikkje stresse og ikkje bekymre meg....heilt til eg begynte å blø. Eg følte at kroppen hadde lurt meg og at eg ikkje kunne stole på den meir. Er no gravid igjen og stolar fortsatt ikkje på kroppen. No blir det dessverre slik at eg fortrenger graviditeten og er nesten irritert for at eg sliten, kvalm og har vonde bryst.

Som oppsummering er ma og sa, i mine auge, fælt uansett. Men ma-en "gjekk meir inn på meg".

 

Lykke til!