Tilbake til start :(

[Nikamo]

På UL i forbindelse med duotest på mandag, ble det oppdaget MA Skulle vært 14 uker på vei, men det viste seg at babyens hjerte hadde sluttet å slå ved 12 uker... Var på UL ved 11+4 også, og da var alt helt supert; så en liten krabat som spratt rundt og svelget fostervann. Fikk høre hjertelyden og greier - begynte å slappe av og bare nyte graviditeten. Var derfor et sjokk å finne ut at det ikke lengre var liv Hadde utskrapning i går, og føler meg bare tom - på flere måter...

 

Jeg hører jo ikke akkurat til her inne enda heller da. Selv om vi skal prøve igjen - så fort som mulig. Håper det er greit at jeg henger litt her likevel... Klarer ikke helt å slippe BiM, selv om jeg ikke lengre har barn i magen...

[Bumblebeee]

Kjære deg, så utrolig trist!! Sender deg en varm klem..

 

Og det er klart du hører til her, bli gravid er da for alle som ønsker et barn i magen. Ta vare på hverandre, og lykke til når dere er klare for ny pp.

[Lessismore]

Så forferdelig trist! Ord blir fattige, så sender deg bare en varm klem i vintermørket. Ta vare på deg selv.

[81-Mamma<3<3]

Så trist!!!!

[Legekjærringa]

Det er utrolig trist! Jeg vet dessverre hvordan du har det og ord blir tomme. Jeg har en sønn på 5 år som kom på den 7.ende graviditeten jeg har hatt. Det finnes håp i de mest håpløse situasjoner og den dagen du sitter med babyen din i armene så lindrer det en del.

[Lykketroll*morTil2?]

Uff så trist! Ord blir fattige! Sender en varm klem

[*Lucky-Baby*]

Uff, så utrolig trist Vet desverre hvordan den følelesen er Jeg mistet i uke 22.. Alt så bra ut på ultralyd 3 dager før, men så plutselig hadde hjertet sluttet å slå Sender deg en varm klem <3 Kjenner til den tomhetsfølelsen, det er helt forferdelig, jeg brukte flere mnd på å komme meg noenlunde ovenpå, men det er først nå (har akkurat klart å bli gravid igjen, siden jeg mistet i februar i fjor) at jeg kjenner meg glad igjen. Selv om det ikke føles slik, så vil denne tomhetsfølelsen slippe taket etter hvert. Men det som er viktig er at du tar deg den tiden du trenger, ikke stress med å komme tilbake på jobb/skole eller det du holder på med.

 

Lykke lykke til, håper dere får en ny spire i magen igjen snart.

[En til, please.]

Kjære, kjære deg. Føler sånn med deg. Har selv vært i dine sko da jeg for ikke forlenge sden mistet i uke 14, var på UL i uke 12+2 og da var babyen i den fineste form. Forstår så veldig sjokket, tomheten og ikke minst savnet etter den lille.Det hjelper jo selfølgelig ikke på sorgen din å høre om min situasjon, men kanskje en trøst at vi er flere som har vært i dine sko . Ta godt vare på deg selv og håper du har gode folk rundt deg. Sier meg enig i Lucky-baby at du ikke skal tresse med å komme tilbake til jobb...selv var jeg utrolig sårbar den første månedene og tårene sratt ved envher anledning. Vet også av erfaring at det er godt å henge på forumene her inne, etter en slik erfaring. Mye gode mennesker her inne som er rause på støtte og varme!

 

Ønsker deg alt godt!

[Nikamo]

Tusen hjertelig takk for alle gode og fine tilbakemeldinger. For noen fantastiske jenter som holder til her inne!

Det er absolutt en trøst å høre om andres historier og erfaringer; selv om jeg selvfølgelig ikke ønsker andre noe vondt, så er det godt å høre at man ikke er alene. Og så er det utrolig deilig å ha et sted hvor man kan dele tanker og følelser - hvor det er lov å fortelle, sørge og rase litt... Har min flotte mann å støtte meg på, men han er også veldig trist og lei seg. Derfor vil jeg jo gjerne prøve å støtte han også, ikke bare fokusere på hvordan JEG har det...

 

Igjen, tusen takk for at dere tar dere tid til å svare og dele egne erfaringer. Det setter jeg utrolig stor pris på!

Endret 6. desember 2012 av Nikamo

[PeppaPig]

Nei og nei, kjære Nikamo. Så trist å høre!

 

Tomheten du kjenner på akkurat nå har jeg selv følt. Jeg mistet selv i uke 18 første gangen jeg var gravid og det var hjerteskjærende. Alt så bare svart ut og jeg hadde vanskeligheter for å tenke på annet enn hva jeg hadde mistet.

"hvorfor meg?" var et spørsmål som jeg hadde vanskelig å legge fra meg - og jeg ble så sint, så veldig sint da jeg så andre som tilsynelatende hadde det så enkelt. De fikk unger i både øst og vest mens jeg sleit jo bare med å få en. Ikke det at jeg ønsket andre noe vondt, jeg bare var så veldig fokusert på hva jeg hadde mistet.

 

Etterhvert som tiden gikk så forsvant tomhetsfølelsen, sinnet gikk over og jeg begynte å føle meg "normal" igjen. Det tok vel omtrent et halvår fra det skjedde til jeg fant roen i meg selv igjen og aksepterte hva som hadde skjedd.

 

Det hjalp meg å høre at jeg ikke var alene om det, og det hjalp meg at jeg fikk utløp for alle mine følelser rundt emnet uten at noen satt og så på meg med medlidenhet i blikket.

 

Andre over her som sier at du ikke må stresse tilbake til jobb, og den signerer jeg. Jeg stresset tilbake og endte opp med å sitte et paruker og bare gråte på do på jobben.

 

Det er mange varme og gode mennesker her inne på forumet og bruk oss for alt det er verdt. Det er bedre å få ut sine tanker enn å sitte og sture med dem alene!

 

Masse gode klemmer til deg Nikamo!

[Lilja77]

Sender en god klem til deg, og ønsker deg lykke til videre <3

[Dossa :)]

Usj dette var trist å lese kjære deg

Håper du har noen rundt deg som du kan støtte deg.

Krysser fingra og håper det ikke blir lenge til du får en positiv test.

Klem

[Dossa :)]

Usj dette var trist å lese kjære deg

Håper du har noen rundt deg som du kan støtte deg.

Krysser fingra og håper det ikke blir lenge til du får en positiv test.

Klem

[**Cayenne**]

Å nei, så grusomt

Stor klem til deg.

[-EMMA-]

Så trist og høre :'( Sender seg en stor og varm klem

[Anonym bruker]

Veldig trist å lese :( Opplevde det samme i uke 12 på denne tiden i fjor:(

 

Sender deg mange gode tanker og verdens største klem <3

 

Anonym poster: 2705c998761d06d08d89a1840e83a698

[Februargullet2013]

Trist og lese dette. Kondolere ;(