Personlig næringsdrivende og barnebidrag

[Anonym bruker]

Selvsagt er ikke barn først og fremst mor ansvar, hvor tar du det i fra? Dette kunne da like gjerne gjelde et par der mor tjener mest og far har hovedansvaret.

 

Men man har forsørgeransvar for barnet sitt, ikke for eksen sin. Og jeg synes helt oppriktig ikke det er rettferdig at den rikeste parten skal finansiere alt for den andre. Kun det som har med barna å gjøre.

 

Klart, nå hadde jeg uansett ønsket hovedansvaret for mine barn, så kunne jo fattigpakkparten få lov å betale MEG bidrag, i tillegg til å ikke få ha barna mesteparten av tiden. Det hadde vært gullkantet dela for meg, og veldig veldig kjipt for eksen. (hypotetisk situasjon, siden jeg ikke har noen eks, og ikke er rik).

 

Et barn koster ikke mer for den med hovedansvaret om bidragsyter er multimillionær, enn om vedkommende er lærer. Så derfor burde satsen være lik uansett inntekt.

 

Anonym poster: 448d35a5a493da7ac6fcc55649027bc9

Her er jeg helt, helt enig. Situasjonen blir noen ganger helt håpløst. Dette er vårt eksempel. Min mann har to særkullsbarn (tenåringer), det er delt omsorg 50/50, men de er mest hos oss da mor har fått tre småbarn på kjappen og ikke har overskudd til de store. Hun er gift på nytt, med en mann som tjener brutto over en mill i året. Selv har hun redusert stillingen sin pga barna, og har derfor lav inntekt. Dette slår ut slik at vi får ALLE de beregnede kostnadene for de to barna på oss, og vi overfører penger til eksen hans hver måned (et betydelig beløp). Dette fordi min mann tjener godt. Poenget er bare at vi føler vi betaler for hennes og mannens nye barn og gjelda deres. Jeg synes ikke synd på oss, for vi er glade i barna og betaler alt det skulle være til de - men å sette over penger til mor svir. Til sammenligning har jeg aldri krevd bidrag fra min eks, da han har psykiske problemer og er uten jobb. Hadde jeg krevd bidragsforskudd ville han opparbeidet seg gjeld. Før reglene ble endret (hustrubidraget bortfalt takk og lov - en endring NAV forresten ikke opplyser om, den må du finne ut av selv) betalte vi mor over 7 tusen i måneden, etter kostnader som regulering/SFO mv var trukket fra. Til orientering, jeg stemmer sosialistisk - men mener likevel reglene er urettferdige. Det er bare i Norge vi har denne løsningen når det er 50/50, i de andre nordiske landene betaler man ikke bidrag når man har barna likt.

 

Anonym poster: cc98f5bf307eb1dfa0891658baf35d4e

[Anonym bruker]

Prinsippet staten følger er jo at ekstraytelser du får som "enslig forsørger" som dobbel barnetrygd og skatteklasse 2 oppheves ved nytt ekteskap/samboerskap (etter noen år) eller felles barn med ny partner. Det samme burde gjelder bidrag - der det burde være husstandens samlede inntekt som ble lagt til grunn ved beregning. Ved 50/50 burde det ikke være skjevfordeling av kostnadene.

 

Anonym poster: cc98f5bf307eb1dfa0891658baf35d4e

[Lillejonas Mekkemikkel]

Prinsippet staten følger er jo at ekstraytelser du får som "enslig forsørger" som dobbel barnetrygd og skatteklasse 2 oppheves ved nytt ekteskap/samboerskap (etter noen år) eller felles barn med ny partner. Det samme burde gjelder bidrag - der det burde være husstandens samlede inntekt som ble lagt til grunn ved beregning. Ved 50/50 burde det ikke være skjevfordeling av kostnadene.

 

Anonym poster: cc98f5bf307eb1dfa0891658baf35d4e

 

Det heter ikke dobbel barnetrygd, men utvidet barnetrygd fordi den er ikke dobbel. Med mer er både barnetrygd, utvidet barnetrygd og fordel av skatteklasse 2 tatt med i beregning før krav om bidrag stilles frem. Barnetrygden trekker man fra underholdskostnaden og fordel av skatteklasse 2 legges til bidragsmottakers inntekt.

 

Bidragsmottakers fordeler med barnetrygd og skatteklasse er altså noe bidragsmottakeren deler med bidragsyter. Du må gjerne kalle det urettferdig, men jeg kjenner få som syter mer over at staten frivillig er med på spleiselaget enn bidragsytere.

 

Jeg syns også det er nokså spesielt at dersom andre enn foreldrene frivillig melder seg til å hjelpe å bære lasset, så bruker man dette til å argumentere at det er urettferdig at man skal ha hovedansvaret for forsørgerbyrden av egne barn. Ens barn er ens ansvar likegyldig av hvor mange andre som tilbyr seg å hjelpe. Noe annet er en nokså merkverdig respons på velvillighet.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Selvsagt er ikke barn først og fremst mor ansvar, hvor tar du det i fra? Dette kunne da like gjerne gjelde et par der mor tjener mest og far har hovedansvaret. Men man har forsørgeransvar for barnet sitt, ikke for eksen sin. Og jeg synes helt oppriktig ikke det er rettferdig at den rikeste parten skal finansiere alt for den andre. Kun det som har med barna å gjøre. Klart, nå hadde jeg uansett ønsket hovedansvaret for mine barn, så kunne jo fattigpakkparten få lov å betale MEG bidrag, i tillegg til å ikke få ha barna mesteparten av tiden. Det hadde vært gullkantet dela for meg, og veldig veldig kjipt for eksen. (hypotetisk situasjon, siden jeg ikke har noen eks, og ikke er rik). Et barn koster ikke mer for den med hovedansvaret om bidragsyter er multimillionær, enn om vedkommende er lærer. Så derfor burde satsen være lik uansett inntekt. Anonym poster: 448d35a5a493da7ac6fcc55649027bc9

Her er jeg helt, helt enig. Situasjonen blir noen ganger helt håpløst. Dette er vårt eksempel. Min mann har to særkullsbarn (tenåringer), det er delt omsorg 50/50, men de er mest hos oss da mor har fått tre småbarn på kjappen og ikke har overskudd til de store. Hun er gift på nytt, med en mann som tjener brutto over en mill i året. Selv har hun redusert stillingen sin pga barna, og har derfor lav inntekt. Dette slår ut slik at vi får ALLE de beregnede kostnadene for de to barna på oss, og vi overfører penger til eksen hans hver måned (et betydelig beløp). Dette fordi min mann tjener godt. Poenget er bare at vi føler vi betaler for hennes og mannens nye barn og gjelda deres. Jeg synes ikke synd på oss, for vi er glade i barna og betaler alt det skulle være til de - men å sette over penger til mor svir. Til sammenligning har jeg aldri krevd bidrag fra min eks, da han har psykiske problemer og er uten jobb. Hadde jeg krevd bidragsforskudd ville han opparbeidet seg gjeld. Før reglene ble endret (hustrubidraget bortfalt takk og lov - en endring NAV forresten ikke opplyser om, den må du finne ut av selv) betalte vi mor over 7 tusen i måneden, etter kostnader som regulering/SFO mv var trukket fra. Til orientering, jeg stemmer sosialistisk - men mener likevel reglene er urettferdige. Det er bare i Norge vi har denne løsningen når det er 50/50, i de andre nordiske landene betaler man ikke bidrag når man har barna likt. Anonym poster: cc98f5bf307eb1dfa0891658baf35d4e

 

For det første kan man ikke bare velge å la være å ha inntekt uten god grunn når det kommer til barnebidrag. Nav har fullmakt til å få skjønnsfastsatt inntekt utfra hva man kunne tjent i en 100% stilling i slike tilfeller.

 

For det andre inkluderes samvær i utregningen av bidrag. Dvs:

1) Innlegget ditt er svada fra ende til annen.

2) Hun har en meget god grunn til ikke å utnytte inntjeningsevnene sine fullt ut. Eks: hun er syk el.

 

PS: Om din eksamann ikke har bidragsevne fordi han er syk og dermed ikke er betalingsdyktig, kan du trygt søke om bidragsforskudd uten at han havner i en gjeldssituasjon. Man blir kun bedt om å dekke navs utlegg hvis man er betalingsdyktig, men unngår å betale.

Endret 6. desember 2012 av Lillejonas Mekkemikkel

[Lillejonas Mekkemikkel]

Selvsagt er ikke barn først og fremst mor ansvar, hvor tar du det i fra? Dette kunne da like gjerne gjelde et par der mor tjener mest og far har hovedansvaret.

 

Men man har forsørgeransvar for barnet sitt, ikke for eksen sin. Og jeg synes helt oppriktig ikke det er rettferdig at den rikeste parten skal finansiere alt for den andre. Kun det som har med barna å gjøre.

 

Klart, nå hadde jeg uansett ønsket hovedansvaret for mine barn, så kunne jo fattigpakkparten få lov å betale MEG bidrag, i tillegg til å ikke få ha barna mesteparten av tiden. Det hadde vært gullkantet dela for meg, og veldig veldig kjipt for eksen. (hypotetisk situasjon, siden jeg ikke har noen eks, og ikke er rik).

 

Et barn koster ikke mer for den med hovedansvaret om bidragsyter er multimillionær, enn om vedkommende er lærer. Så derfor burde satsen være lik uansett inntekt.

 

Anonym poster: 448d35a5a493da7ac6fcc55649027bc9

 

Jeg ser jeg burde sagt bidragsmottaker i stedet for mor. Ja sa mor fordi det oftest er mor som er bidragsmottaker. Du kan lese innlegget en gang til med det i tankene.

 

Den rikeste parten finansierer alt for den andre kun dersom det er bidragsmottaker som er den rikeste parten samtidig som bidragspliktige er betalingsdyktig. Bidragspliktige vil aldri komme i en sånn situasjon. Det er ingenting ved dagens bidragssystem som åpner for at man skal kunne bruke noe av bidraget på seg selv i og med at det fastsettes på grunnlag av barnets kostnader.

 

Det er fint du ser på opplegget som en gullkantet avtale, men hvis vi skal forholde oss til virkeligheten, har det nok både fordeler og ulemper å være hovedomsorgsforelder.

 

Det er riktig at et barn ikke koster mer om en av foreldrene er millionær, men er man først kommet i en situasjon hvor man betaler 83,3% av underholdskostnaden, så er dette absolutt max av hva man kan belastes for. Underholdskostnaden øker ikke i takt med hva man tjener.

 

Jeg vet faktisk ikke hvorfor dette er vanskelig å forstå.

[Anonym bruker]

Prinsippet staten følger er jo at ekstraytelser du får som "enslig forsørger" som dobbel barnetrygd og skatteklasse 2 oppheves ved nytt ekteskap/samboerskap (etter noen år) eller felles barn med ny partner. Det samme burde gjelder bidrag - der det burde være husstandens samlede inntekt som ble lagt til grunn ved beregning. Ved 50/50 burde det ikke være skjevfordeling av kostnadene.

 

Anonym poster: cc98f5bf307eb1dfa0891658baf35d4e

 

Det heter ikke dobbel barnetrygd, men utvidet barnetrygd fordi den er ikke dobbel. Med mer er både barnetrygd, utvidet barnetrygd og fordel av skatteklasse 2 tatt med i beregning før krav om bidrag stilles frem. Barnetrygden trekker man fra underholdskostnaden og fordel av skatteklasse 2 legges til bidragsmottakers inntekt.

 

Bidragsmottakers fordeler med barnetrygd og skatteklasse er altså noe bidragsmottakeren deler med bidragsyter. Du må gjerne kalle det urettferdig, men jeg kjenner få som syter mer over at staten frivillig er med på spleiselaget enn bidragsytere.

 

Jeg syns også det er nokså spesielt at dersom andre enn foreldrene frivillig melder seg til å hjelpe å bære lasset, så bruker man dette til å argumentere at det er urettferdig at man skal ha hovedansvaret for forsørgerbyrden av egne barn. Ens barn er ens ansvar likegyldig av hvor mange andre som tilbyr seg å hjelpe. Noe annet er en nokså merkverdig respons på velvillighet.

 

Jeg er alene med et barn og får dobbel barnetrygd, altså 970 * 2.

 

Anonym poster: bfbd61347002afe1fa9ba4b5a37db9bf

[Lillejonas Mekkemikkel]

"Jeg er alene med et barn og får dobbel barnetrygd, altså 970 * 2.

 

Helt klart. Siden du bare har ett barn, må det nødvendigvis bli det dobbelte av ordinær barnetrygd. Dette betyr jo ikke at alle får dobbel barnetrygd.

[Anonym bruker]

Og har en flere barn så får en én barnetrygd mer enn antall barn.

 

Anonym poster: bfbd61347002afe1fa9ba4b5a37db9bf