Oh baby Skrevet 4. desember 2012 #1 Del Skrevet 4. desember 2012 Jeg er så sint at jeg ikke tror det er sunt! Jeg og min exmann gikk til hvert vårt for 3 år siden. Vi har 2 barn sammen på 6 og 4,5. Nå er det slik at jeg vi har bodd relativt nære hverandre slik at det skulle være enkelt for barna med tanke på barnehage og skole. Jeg har bodd i en 3,5 roms leilighet, han har bodd på en liten 2-roms (barna deler soverom med sin far, atså 3 stk på et soverom). For noen måneder siden kom min ex og sa at han ville flytte ut av byen for å ha råd til å kjøpe seg hus med hage. Så da måtte jeg ha barna for det meste, og han kunne ha de annen hver helg. Så sa min ex at han skulle få seg ny jobb. En 7-15 jobb, og da kunne ikke han ha barna mer enn annen hver helg. Jeg og min nye samboer har hatt lyst til å flytte til noe større, da min 3,5 roms begynner å bli trang for oss og mine 2 barn. Men bakgrunn i hva min ex da dumpet i fanget vårt, kjøpte vi oss et lekkert, nytt rekkehus i nærheten av mine foreldre. (Her er det viktig å få med seg at min ex bruker MINE foreldre som barnevakt uansett, og ingen andre. Jeg og mine foreldre er støtteapparatet til min ex!). Barna får hage, og andre barn å leke med (dette brukte min ex som begrunnelse da han sa han ville flytte 5 mil ut av byen og kjøpe seg hus). Men hva tror dere skjer da? I følge exen min TAR JEG FRA HAN BARNA. Jeg har sagt han kan ha de så ofte han bare vil. Vi har vært forsørger for hvert vårt barn, og hatt de 60/40, 40/60 (mer eller mindre 50%). Når jeg nå flytter, har jeg fått sønnen (som jeg har vært forsørger for) inn på den lokale skolen der. Jeg har søkt overflytting i barnehage for min datter også. Her kommer altså helvete: Min ex nekter meg å flytte henne over i en barnehage der vi nå skal bo. Han krever at hun fortsetter å gå i barnehagen sin som ligger 1 mil fra dit vi flytter. Han kan ikke ha henne i ukedagene grunnet sin nye jobb, så jeg skal ha henne i ukedagene. Dette gir oss store problemer, da jeg ikke rekker å følge min sønn til skolen fordi jeg må bergne en ekstra time daglig for å stå i kø den milen til barnehagen hennes. Videre nekter min ex å melde flytting på vår datter. Han vil fortsette å være hovedforsørgeren hennes selv om han ikke kan ha henne i ukedagene. Det blir til at hun bor hos meg for det meste, og besøker sin far annen hver helg, og ellers når han har mulighet. Min datter skal altså BO hos meg, og min EX skal ha skattelette!?!?! Er dette lovlig? Videre klager han over at han kommer til å tape 5000 kroner mnd hvis han ikke er hovedforsørger lengere, og at han da ikke kommer til å klare seg økonomisk. Jeg er så fleksibel med min ex, og familien min stiller opp hvis barna trenger barnevakt. Moren hans døde nylig, og vi hade ungene i 2 uker i strekk fordi han skulle i begravelse og var utafor etc. Han har også renovert badet sitt, og jeg har latt han sove i min leilighet slik at han fremdeles kunne ha overnattinger og være med våre barn (jeg og min nye samboer sov da hos mine foreldre). Mine foreldre har også latt han og barna få sove over hos de grunnet bad renovering. I tillegg skyller han meg 15 000 kroner for salg av vår tidligere felles bolig. Dette beløpet var opprinnelig 30 000, men siden jeg vet han ikke har så mye penger, sa jeg at han kunne gi meg 15 000 når han hadde mulighet, og de andre 15 000 skulle han etter hvert sette til sparing til barna, en eller annen gang før de ble voksne. Jeg har ikke sett noen ting til de pengene, og helt ærlig så begynner jeg å bli DRIT lei av å være snill med han når han er så lite hyggelig og saklig tilbake. Jeg føler meg dumsnill. Jeg vil alt det beste for barna våre, og jeg vil at jeg og min ex skal ha et greit forhold pga de, men dette klarer jeg ikke mer. Hvis man gir han en liten finger, tar han hele hånden. Jeg har gitt han sååå mye spillerom, passet barna når moren hans døde, latt han bo i min leilighet når han ikke har hatt vann og toalett hjemme hos seg. Og så er jeg altså et monster som har flyttet til noe større og mer barnevennlig (når han ikke kan ha barna i ukedagene lengere), og han skal da bestemme over vår datter og tjene penger på å være forsørgeren hennes, men ikke trenge å dekke hennes daglige utgifter? Kan noen forklare meg at det ikke bare er jeg som syns dette er klin gærent? Og hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke mer…! Nå venter jeg og min nye samboer baby til sommeren (noe jeg ikke har fortalt min drittsekk ex), og er svært spent på hvilke stygge og sårende kommentarer jeg kommer til å få… Han styrer livet mitt selv om vi ikke bor sammen lengere. Når moren hans døde, måtte jeg avlyse en haug med greier på jobben og alle planene mine den uken… I tillegg til at jeg er drit kvalm og spyr hele tiden og er totalt utslitt… Setter pris på alle tilbakemeldinger. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143996547-hjelp/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Thie88 Skrevet 4. desember 2012 #2 Del Skrevet 4. desember 2012 Herregud (!!!) nei du er da aldeles ikke gal på noen måte, virker som exen din, utifra det du skriver - er av den maktsyke og bitre typen. Jeg er ung, men har vært borti sånne som ikke klarer la andre ha det bra og være glade på andres vegne, og skal bare dra deg ned i søla og kontrollere alt rundt seg fordi han egentlig er en liten frustrert og sint mann inni seg. Under deg ikke dette ett sekund. Håper dere finner løsning på dette! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143996547-hjelp/#findComment-144797531 Del på andre sider Flere delingsvalg…
LykKeFisK Skrevet 4. desember 2012 #3 Del Skrevet 4. desember 2012 Høres i grunn kjent ut...Har selv en datter hvor jeg har hatt mye av samme kranglingen med hennes far. Han har også ment at jeg har "tatt henne fra han" da vi flyttet til Oslo fra Vestlandet. Det han ikke tenker på er at jeg spurte om han ville ha omsorgen for henne mens jeg studerte i et par år..Det var ikke aktuelt hverken for han eller samboeren hans. Nå skal det sies at min datters far også har en sønn sammen med sin nye samboer. De forskjellsbehandler veldig og min datter som nå er 13år blir veldig lei seg når hun ser dette..For vår del har det dessverre endt opp med at min datter er hos meg 100% og ser kun sin far av og til i ferier når vi er på besøk hos mine foreldre på Vestlandet. Jeg synes du skal tenke på hva som er best or barna, men også tenke på hva som er best for deg. Du skal ikke gå på akkord med deg selv pga esken..Deres barn har det nok best med en blid og fornøyd mamma Om han ikke vil høre på deg vill eg tatt sakene videre til megling. Å gå med uløste floker gagner ingen! . Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143996547-hjelp/#findComment-144797768 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå