Dårlig samvittighet ovenfor førstemann, gravid på nytt.

[Anonym bruker]

Førstemann er 16 mnd, og nå er jeg et par mnd på vei med et lite søsken til ham. Men jeg sliter masse med dårlig samvittighet pga dette oovenfor ham. Tenker at jeg tar alenetida hans med mamma og pappa fra ham, og mamma fra ham. Vi måtte slutte med den kjære kveldspuppe fordi puppene ble så ømme av graviditeten, og nå er jeg spyferdig hele døgnet så jeg orker ikke så mye. Var kvalm hele veien sist, og blir vel slik nå også, så da blir det lite tid med mamma til babyen kommer og da blir det jo enda mindre...

 

Tenker hele tiden at til sommern kan vi gjøre slik og slik, men så kommer jeg jo på at da kommer jo babyen... Også blir jeg supertrist fordi jeg ikke får tatt meg så mye av ham som jeg ville, og så blir jeg trist fordi jeg føler jeg ikke ønsker den nye nok. Og jeg skal ikke engang starte med den dårlige samvittigheten ovenfor mannen som må gjøre alt her hjemme og jobben jeg ikke klarer gjøre...

 

Noen med trøstende ord?

 

Anonym poster: 3ce9131a6146f066536e8c043a88afd1

[bestemt oss:) *mamma*]

Hei du

Gratulerer med svangerskapet!

 

For det første, du gir sønnen din en kjempegave, søsken som han har resten av livet Livet hans blir beriket med lillesøster eller lillebror.

Når det gjelder sommeren, så ikke få dårlig samvittighet. Baby kan være med på det meste med bæresele eller vogn:) En liten baby tenker ikke over at storebror får ekstra oppmerksomhet. Legg til rette for at aktivitetene kan inkludere en baby:)

 

I forhold til mannen din, så har jeg hadd d likedann. Jeg har vært sykmeldt siden uke 7. Først fordi jeg var kjempesliten, så kom bekkenplagene allerede i uke 10. Han har trådd til med sønnen på snart fire, og husarbeid. Men slik er det, man er to om det å lage barn, og da må de trå til for å få dagene til å gå rundt:)

 

Dette går bra:) Lykke til med svangerskapet

[Anonym bruker]

Førstemann er 16 mnd, og nå er jeg et par mnd på vei med et lite søsken til ham. Men jeg sliter masse med dårlig samvittighet pga dette oovenfor ham. Tenker at jeg tar alenetida hans med mamma og pappa fra ham, og mamma fra ham. Vi måtte slutte med den kjære kveldspuppe fordi puppene ble så ømme av graviditeten, og nå er jeg spyferdig hele døgnet så jeg orker ikke så mye. Var kvalm hele veien sist, og blir vel slik nå også, så da blir det lite tid med mamma til babyen kommer og da blir det jo enda mindre...

 

Tenker hele tiden at til sommern kan vi gjøre slik og slik, men så kommer jeg jo på at da kommer jo babyen... Også blir jeg supertrist fordi jeg ikke får tatt meg så mye av ham som jeg ville, og så blir jeg trist fordi jeg føler jeg ikke ønsker den nye nok. Og jeg skal ikke engang starte med den dårlige samvittigheten ovenfor mannen som må gjøre alt her hjemme og jobben jeg ikke klarer gjøre...

 

Noen med trøstende ord?

 

Anonym poster: 3ce9131a6146f066536e8c043a88afd1

 

hadde dårlig samvittighet ovenfor mitt første barn og.

han var 1,5 år når jeg ble gravid med neste.

jeg kastet opp i et sett i mange uker.

jeg trodde også at jeg ville få dårlig tid med første barnet. men faktisk så gikk det kjempe bra.

ammet nr to, men hadde alltid tid til andre barnet også. enten alene eller sammen med minste.

 

du vil klare å få tid. det er hva man gjør det til. minste sover uansett veldig mye første perioden på dagen.

 

du vil klare deg utrolig bra. er noe å lære å bli vant med, men dette kommer av seg selv.

 

Anonym poster: 5b44f5b1638e63ce3b1fdb465e3ebdb6

[Gjest Vicky Pollard]

Jisis... Guttungen har godt av et søsken. Det blir så kjekt atte :-) Når de er så små glemmer de fort at de en gang var alene. Har 22 mndmellommine, nr 2 var ikke planlagt. Nå er de 2,5 år og 8 mnd. Det har gått kjempefint :-) De koser seg sammen og vi koser oss sammen. Du har kjærlighet nok til begge, den blir bare større når du har flere å dele den på