MIN HISTORIE....(LANG)

[MaCy MoM]

Hei. Jeg er en 33 år gammel kvinne. Husker jeg var sist innom her i 2006/2007. Regnet med at jeg ikke skulle komme tilbake inn hit, men her er jeg. Beklager først og fremst hvis jeg har noe skrivefeil. Jeg giftet meg i 2004 og begynte først å planlegge graviditet ca 5 mnd senere.Kort tid etter at jeg giftet meg, dro jeg til fastlegen for å få noe anbefaling vedrørende prevensjon. Det første hun anbefalte var p sprøyte som kunne sikre meg i bare tre måneder. Deretter skulle jeg komme innom for å ta den neste. Skulle ØNSKE at man kunne spole tiden tilbake og slette denne dagen vekk i fra livet mitt. LIvet ble et helvete etter den tredje måneden. Jeg sa jo til fastlegen at jeg planla graviditet etter ca 5 mnder... Det tok 7 mnd før jeg fikk min menstruasjon tilbake. Men noe var unormalt med blødningene. Jeg blødde omtrent hver 14 dag i en kort periode... dermed ble det plutselig stopp. Det kunne ta opp til 3 måneder eller 4 måneder for hver gang jeg fikk min menstruasjon. Jeg tok opp dette med legen, og da sa hun i etterkant at det kunne skyldes p sprøyta. Hun tok bare blodprøver som viste at hormon nivået bare gikk til helvete for hver gang... Fastlegen holdte på slik hele tiden.... ikke ga hun meg et ordentlig svar på hva som var årsaken til at hormon nivået var ødelagt.. kun høyt testosteron i kroppen..Og slik holdte vi på i to år..I mellomtiden var vi også innom en androlog Kenneth Purvis, som fortalte at det er kun en testikkel som fungerer på mannen min. Han gikk gjennom en brokk operasjon da han var liten, og legen som opererte i den tid slurvet med operasjonen som førte til at den ene siden hans er ute av drift... Trodde aldri at det ville ta så fryktelig lang tid som det gjorde da. Tok flere tester som viste falskt positivt i følge min mening...eller var det bare noe innbilding? Jeg ble veldig lei meg og følte meg skikkelig nedfor i en lang periode. Det første året ble veldig vanskelig for oss fordi vi måtte prøve ett år før vi kunne søke hjelp... Jeg tok masse blodprøver hvor fastlegen min ikke kunne finne noe feil, bortsett fra at testosteron nivået var for høyt i kroppen. Hun sa at det kunne hjelpe med å spise riktig og gå litt ned i vekt. Samtidig fikk jeg vite at man hadde krav på hjelp, men da måtte man ut med en viss sum med kontanter som vi ikke hadde tilgjengelig da... Jeg satte meg ned sammen med mannen min og kom til en beslutning hvor jeg skulle ta med mine gull armbånd til hjemlandet mitt og veksle dem der og heller få en ordentlig behandling i utlandet. Det var en vanskelig prosess for oss og en vanskelig avgjørelse. Jeg selv er utenlandsk, og i hjemlandet mitt så er det en tradisjon at kvinnen får gull verdt en viss sum for sin livs garanti. Dette er noe som tilhører kvinnen og ingen andre har rett i å kreve disse fra kvinnen. Jeg fikk totalt 26 gull armbånd i mitt bryllupp, hvor av 16 av disse var gave fra min manns familie. Jeg vekslet 12 av mine gullarmbånd når jeg var på ferie i hvemlandet mitt. Det var som å spille lotto...det utgjorde 33.000 kr... enten eller....det var våres første forsøk. Vi gikk rett inn på behandling i dag nr 2 i ferien. Under ultralyd så kunne dem finne ut at jeg hadde PCOS på begge eggstoker. Det tok noen sekunder for ham å si HØYRE PCOS og VENSTRE PCOS. Jeg kan ikke fatte og begripe på hvordan de ikke klarte å finne dette ut på Ullevål sykehus....for jeg måtte jo forsikre meg om at det ikke var noe galt med meg før jeg dro til hjemlandet mitt for behandling? Og da var jo alt fint....men hva nå? Nå sier jo legen noe annet i hjemlandet mitt...han drev nemlig og lo av legene her i Norge om hvordan de kunne ta feil av noe sånt? Husker godt han sa: Det sier seg selv og du har en epleformet mage som passer godt med diagnosen, og ikke minst det er dette ultralyd viser... han sa også at han ikke har noe som helst sjanse til å ta feil, fordi han var spesialist i PCOS, IVF,ICSI og alt det der.. Men han var flink..han ga meg ekstra støtte. Samtidig så han hvor nedfor jeg var... han støttet meg hele veien like mye som det mannen min gjorde. Eneste alternativ for oss kunne bli ICSI, fordi mannen min hadde dårlig sæd kvalitet og samtidig lavt antall. Det var en stressende tid... jeg ble overstimulert... fikk masse medisiner og sprøyter...og til slutt ble det satt inn tre egg... de var kjempe hyggelige alle sammen på sykehuset. Jeg fikk en nydelig behandling... jeg kunne ikke bli behandlet bedre... Det eneste som gjenstod var å teste dag 21 med blodprøve. Jeg kunne selvfølgelig ikke vente når jeg kom hjem igjen til norge og gjorde det med urinprøve hjemme. Denne dagen glemmer jeg aldri. Verden ble min... trodde jeg var gravid med trillinger.. blodprøven jeg tok dag 21 viste seg også at det var høy stigning i HCG. Måtte bare kontakte rikshospitalet for undersøkelse med ultralyd. Legene var spente og samtidig redde fordi det var satt inn tre stykker. De tok med x antall sudenter inn på undersøkelses rommet for å se på trillinger. Etter noen minutter med ultralyd så kunne legen si at to av eggene hadde festet seg, men de hadde tørket ut...men han kunne si med glede at den ene lever fortsatt, og at det ser ut som om den er kjempefrisk....Jeg ble litt trist fordi to av dem gikk til grunne..men kunne trøste meg GODT med at den ene fortsatt lever. Og det betydde MYE for meg. Jeg takket GUD for at det gikk så fint som det gjorde. Både jeg og mannen min ble stolte... Angrer ikke ett sekund på at vi solgte gullet vårt verdt 33.000 kr, fordi vi har en datter idag som er 6 år, som er mere mere mere mere verdifull enn gull...det kan ikke beskrives hvor glad vi er i henne. Men idag er hun alene...og den samme prosedyren er i gang igjen... hun vil ha en søsken...Vi hadde et nytt forsøk med ICSI i 2009. Jeg veide trolig for mye, og forsøket gikk til grunne...så idag har vi 2 forsøk igjen i Norge. Det blir snart en nytt forsøk i April. Og jeg har lovet meg selv å gå ned i vekt både for min del og for min datters skyld. Hun blir veldig lei seg når folk i barnehagen hennes får seg søsken osv... hun kommer hjem og gråter fordi hun ikke har en søsken.. det er trist å se henne sånn. Jeg håper at alt går i orden denne gangen. Hun skulle bare vite hvor mye jeg er glad i henne...Vår datter er våres livsglede...nå har jeg 4 måneder på meg til å gå ned i vekt.

 

Så dere: Grunnen til at jeg skriver dette idag er følgende.... IKKE GI OPP! DERE MÅ TRO OG TENKE POSITIVT! Alt er mulig i verden. Selv om jeg jeg har et barn idag, så sliter jeg fortsatt med å få barn... Jeg ville aldri ha fått barn på den naturlige måten resten av livet....Jeg kan ikke få barn på den naturlige måten. Men jeg har fortsatt HÅP om at det kommer en vakker dag hvor jeg kommer til å se to streker på testpinnen. Selv om jeg vet at det ikke er noe annet alternativ enn ICSI, så har jeg fortsatt et HÅP i hjertet om at det kommer til å skje en vakker dag....Selv om jeg vet at alt er mulig med behandling, så er ikke annet lik den naturlige måten...HÅPET ligger der enda... Håper alle her inne på SLITER får seg en liten nurk i magen snart....

[HeleneBeate]

"Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid?"

 

Håpet kan ingen ta fra oss, selv om enkelte ting dessverre er umulig!

[guggu]

For en rørende historie<3 krysser finger og tær for dere@-}--

[MaCy MoM]

Jeg måtte bare få det ut.... det er tungt å måtte bære på dette, men livet er slik, og vi kan ikke noe for det...

 

Men en anbefaling fra meg til alle dere slitere der ute:

 

Mannen min var og tok en sædprøve som viste lavt antall sædceller.

 

Kjøpte en antioxidant piller hvor innholdet er L-Arginine. Han kombinerte dette med omega 3 og multivitamin kapsler for menn. Det gjorde susen... han hadde før pille bruk rundt 1 million, og det økte til 49 mill. selv om det er kun en testikkel som fungerer. Det øker også kvaliteten, antall sæd og fornyer alle celler i kroppen. Men dessverre kunne dem ikke finne en eneste levende sæd på mannen min av de 49 mill. Det betyr ikke at alle skal ha det slik, mannen min hadde dette problemet helt i fra starten..Men hvertfall så øker den antall sædceller. Bruk alle muligheter. Jeg anbefaler denne pillen på det sterkeste...finnes sikkert i norge også...