Gå til innhold

Hvordan startede fødslen hos deg?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Slimproppen gikk 3 uker før fødsel. Hadde maserier ved flere anledninger de 2 siste ukene. Men den dagen fødselen startet var jeg som vanlig på do kl 3 på natten, da var det ingen antydning til at noe skulle skje snart. En halvtime senere våknet jeg av at vannet gikk og en halvtime senere startet riene.

Annonse

Svake rier + liten blødning om natta. Tok 2 paracet så ga det seg. Skjedde ikke noe mer før i 17-tiden,da kom det mer blod/brunt slim, 17.30 kom riene, 19-ish gikk vannet, 21-tiden dro vi på sykehuset og hadde nesten 4 cm. 05 var han ute! :)

Slimproppen gikk forresten et par dager før..

Vannavgang. Vannet gikk klokken 7 på morgenen. Ingen sammendragninger på dagen, men klokken 19 påvar det som om noen trykket på en knapp og de kom sterke og ofte. På sykehuset rett för klokken 20, hadde da null åpning. Ungen ute etter 1,5 timer. Förstegangsfödende.

Tidlig vannavgavg torsdag morgen. Rier startet fredag ettermiddag. Kom inn på sykehuset lørdag ettermiddag, og han var ute lørdag kveld (3 1/2 time på føden). Syntes åpningsfasen var værst... da det tok så lang tid før selve fødselen kom i gang.

Annonse

Når eg skulle opp på do ca 0545 så trodde eg at eg tissa meg ut, rant jo litt vann av meg hele veien til do å det rant å rant. (Hadde en kveld tidligere også hatt problemer me å holde igjen) Men ringte føden for å høre hva dem sa. (ventet jo tvillinger og over 2 timer til sykehuset, men 500 meter til føden) På føden sa dem at eg kunne ta på ett bind, se om eg fikk rier og så ringe tilbake om 1 time. Etter ca 15 min var det endel rier, ringte søstera mi som bor 20 min unna siden ho skulle være me, men ho sov, men våkna etterhvert. Men eg tok det helt me ro, Konkluderte jo selv me at det var vannet som var gått siden det rant hele tiden å spes når eg rørte meg å det begynte å bli litt rier. Men tok ikke tiden på dem, kunne jo ikke gjøre noe før søstera mi kom.Hadde snakka me føden at eg skulle bare komme inn for sjekk så der var eg ca 0640. Hadde endel rier, viste liksom ikke om eg skulle stå eller ligge, gråte eller le. Jordmora undersøkte meg, sier det var 4-5 cm åpning å SPRANG ut, kom tilbake etter kort tid å sa det ble helikoptertur på meg, å bakvakta var tilkaldt (ei svensk hurpe som var ferievikar som ikke forsto meg (var på kontroll hos ho noen daga tidligere)) Søstera mi snakka me de andre at eg slapp å få ho me i helikopteret. Krangla me de på føden at eg viste at det var plass til søstera mi i helikopteret (onkelen til exen flyr jo den) men ho blei sendt i bil. Ambulansen kom å hentet meg på føden for å kjøre meg til helikopterlandingsplassen. I ambulansen var det liksom ekstra vonde rier og buksa stramma liksom ekstra, så dem blei klipt opp. Jordmora fomla utrolig masse i den baggen ho hadde me seg, ho leita etter riehemmende, var jo under 2 min mellom riene, (forsto det i etter tid ikke der å da) Eg tok det helt me ro. Ikke spes vondt, var litt ubehangelig før buksa blei klipt opp og når selene på båra holdt meg så fast at eg satt vondt, var det som plaget meg mest. Helikoptereturen gikk kjempe greit, nysgjerrig som eg var prøvde eg fortvilt å se kor vi var på turen. Onkelen til exen gikk på fri dagen før så det skravla eg om me de andre på helikopteret. Var framme på sykehuset ca 0750. Når eg kommer inn på fødestua så forteller jordmora som var me at det var under 2 min mellom riene å fikk riehemmende fordi ho ikke ville at eg skulle få tvillingene i helikopteret. Å ho sier at det var 7-8 cm åpning (ikke 4-5 som ho sa til meg, ikke rart ho fikk fart på seg å var litt "rar") Når jordmora i Tromsø undersøkte meg var det 9 cm, nesten fult åpning å eg har ikke fått det me meg, ingen vondt.

Lege og jordmor spørr om eg ville ha epidural, men dem så ikke vitsen me det siden hele åpninga var så å si over. Fikk drypp for å få fart på riene igjen som blei stoppet i ambulansen. Riene kom, men klarte å puste meg greit gjennom dem. Etter noen timer me rier så var klarer tvillig 1 å snu seg feil i bekkenet å treffer noen nerver, så alle som hørte noen som HYLTE 26 juli så var det bare eg. Var ikke pga rier men pga smerter i lysken. så da ble det akutt KS. Kjem på operasjonssalen for å få spinal bedøvelse, men dem klarte dem å sette feil. Det oppdaga dem me at eg sier i fra at dem klemte tærne mine under ett "brett" dem hadde noe verktøy på så da blei det full fart i narkose på meg. Tvilling 1 var ute 1550, frisk og rask, tvilling 2 kom 1551 ikke fult så kvikk og rask, dårlig pust, han endte opp på intensiven me pustehjelp i noen timer, men når eg våkna fra narkosen var alt i orden. takke gud for at eg var i narkose og ikke fikk me meg panikken (såg den på video når barna var 5 uke, da såg eg kor nært eg kunne vært å bare hatt en og ikke to)

 

Barna kom i uke 38+4 så var så å si fullgått :D

Første fødsel ble igangsatt så den teller ikke :P

Men andre fødsel starter som lyn fra klar himmel 3 dager før termin. Hadde ikke hatt ett eneste tegn på forhånd.

 

Våknet kl 8 på morgenen og kjente svake murringer nederst i magen. Lå en stund og kjente på de og syns kanskje de var regelmessige, så begynte å ta tiden på de og de varte ca 30-40 sekund og kom hvert 6 minutt. Men var så svake at jeg ikke helt kjente når de startet og når de sluttet. Jaja tenkte jeg, kanskje noe er på gang.

 

Stod opp etter en stund og dusjet. Da kom murringene hyppigere, ca 3 min i mellom, men fortsatt svake og overhode ikke vonde. Spiser frokost og rett etterpå må jeg på do, nr 2. Og jeg var ikke før ferdig før jeg får en rie som jeg må puste meg gjennom.

 

DA skjønner jeg hva som er på ferde og at det går fort. Jeg plukker med meg de siste toalettsakene fra badet og hiver de i bagen, roper til mannen at han må gjøre seg klar, før jeg så ringer føden. Sier jeg TROR jeg har rier, oops tenkte jeg med det samme, nå får jeg vel ikke komme. Men joda bare å komme når vi er klar sier de.

 

Heldigvis er det lørdag, mannen er hjemme og barnevakt allerede på plass. Så vi kommer oss i bilen så fort vi klarer. Har ikke kjørt mer enn 3 min før jeg får skikkelig nedpress og nesten trykketrang. Kjører et par min til før vi skjønner det er best å stoppe og ringe føden igjen. Bli der vi er, får vi beskjed om, vi sender ambulanse.

 

Nærmeste ambulanse er normalt stasjonert 10 min unna, men den var på oppdrag, så da måtte de sende fra sykehuset 20-25 min unna. Det var lange minutter, men en lettelse når de kom. Vannet gikk i det jeg skulle gå over i ambulansen, og pressriene startet omtrent umiddelbart. Det bar avsted i hui og hast.

Ble aldri redd for jeg kjente hvor godt kroppen jobbet og visste hva den skulle gjøre. Jeg hadde ikke pressrier med nr 1, så det var en ukjent følelse, men det gikk jo av seg selv.

 

Jordmor står klar og venter når vi kommer til sykehuset. Hodet står da i åpningen, så var bare fullføre i ambulansen. Hadde 2 press etter at jordmor kom og så var lille født. 1 1/2 (intens) time etter første rie.

 

Fantastisk fødsel, tross alt :)

Tror slimproppen gikk i løpet av natten da jeg var på toalettet natt til tirsdag(helt i ørka)hehe..

Våknet tirsdag morgen kl. 06.50 av att vannet gikk. I 10-tiden begynte riene. Dro på sykehuset i 12tia. Intense rier hele dagen og hun ble født kl. 01.20 natt til onsdag.

Våkna med menslignende smerter i magen rundt kl 06.00, gikk på do og oppdaget at jeg blødde litt, la meg ned på litt og da startet det med regelmessige tak. Kom på sykehuset ca kl 12, aktiv fødsel (4 cm) rundt kl 17, gikk raskt til 10 cm, pressa i 3 kvarter, og kl 19.16 var vesla ute.

  • 2 uker senere...

Vannet gikk i senga ca 01.40, riene begynte et kvarter senere.

Etter 22 timer ble det hastekeisersnitt da vesla satt fast i bekkenet.

 

Jeg var nesten en uke på overtid, ble strippet på overtidskontroll og hadde sex på kvelden. Det funket. ;)

  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...