Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #1 Skrevet 28. november 2012 Jeg.. Jeg er notorisk utro.. Vært i alle mine forhold. Spenningen gjør meg gal. Jeg møtte mannen i mitt liv for 7 år siden. Herlig mann, elsker han. God sex. Uaaaansett.. Jeg er notorisk utro. I 2010 hadde jeg 3 sexpartnere utenom han. Med kondom selvsagt. Så tok jeg meg sammen. Ville ikke knuse han og jeg blir direkte kvalm av meg selv. Men har ikke dårlig samvittighet. Det er det jævlige. Nå hadde jeg et løfte om å ikke være utro i hele 2012, men jeg har klart bryte det igjen. Og det verste er at det er ikke sånn at jeg bare "havner" i det. Jeg oppsøker det. Er ting litt trått eller stille, så er det så lett for meg. Det er helt jævlig. Jeg vil slutte å være utro men jeg vet ikke hvordan!! Har som sagt vært utro i alle mine forhold. De har aldri funnet det ut og det har aldri kommet for en dag. Hvis mannen min visste dette ville han fått totalt sjokk over at den snille sykepleierkona hans som går for å være verdens snilleste og mest omtenkomme personen i verden er utro over en lav sko. Hjelp meg!!! Er det hjelp å få? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #2 Skrevet 28. november 2012 Det er det nok. Aner dessverre ikke hvor... Er det p.g.a. bekreftelse du gjør det? Lav selvtillit? Anonym poster: 1d57ed2a8be0bc3e935d0859123da05d
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #3 Skrevet 28. november 2012 Les siste romanen til trude marstein. Hjem til meg. Anonym poster: bf87ae1d804e0a66659da28101d782c8
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #4 Skrevet 28. november 2012 Snakk med en psykolog, og finn ut hvorfor du gjør som du gjør. Når du vet grunnen, er det lettere å unngå å gjøre det igjen. Anonym poster: 5d100e332f217f28ab5131713dc69e74
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #5 Skrevet 28. november 2012 Prøvde å svare m sitat.. Har jeg annen id på anonym er det fordi jeg bytta fra pc til pad... Har ikke dårlig selvtillit. Får masse bekreftelse hjemme. Holdt meg på matta i fem år og trodde ærlig talt jeg var kurert. Men nei. Jeg lengter stadig etter mer, jeg elsker spenningen og jakten. Den forbudte sexen, de ulovlige møtene. Jeg angrer ikke og han vet ingenting. Men jeg elsker han. Så høyt. Vil han skal ha det bra. Er fortsatt forelsket i han også. Derfor er det så rart. Hvorfor klarer jeg ikke slutte? Jeg er avhengig Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Gjest jule-Juliea Skrevet 28. november 2012 #6 Skrevet 28. november 2012 Jeg.. Jeg er notorisk utro.. Vært i alle mine forhold. Spenningen gjør meg gal. Jeg møtte mannen i mitt liv for 7 år siden. Herlig mann, elsker han. God sex. Uaaaansett.. Jeg er notorisk utro. I 2010 hadde jeg 3 sexpartnere utenom han. Med kondom selvsagt. Så tok jeg meg sammen. Ville ikke knuse han og jeg blir direkte kvalm av meg selv. Men har ikke dårlig samvittighet. Det er det jævlige. Nå hadde jeg et løfte om å ikke være utro i hele 2012, men jeg har klart bryte det igjen. Og det verste er at det er ikke sånn at jeg bare "havner" i det. Jeg oppsøker det. Er ting litt trått eller stille, så er det så lett for meg. Det er helt jævlig. Jeg vil slutte å være utro men jeg vet ikke hvordan!! Har som sagt vært utro i alle mine forhold. De har aldri funnet det ut og det har aldri kommet for en dag. Hvis mannen min visste dette ville han fått totalt sjokk over at den snille sykepleierkona hans som går for å være verdens snilleste og mest omtenkomme personen i verden er utro over en lav sko. Hjelp meg!!! Er det hjelp å få? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Klart det er hjelp å få, hold deg singel så unngår du problemet.
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #8 Skrevet 28. november 2012 Jeg.. Jeg er notorisk utro.. Vært i alle mine forhold. Spenningen gjør meg gal. Jeg møtte mannen i mitt liv for 7 år siden. Herlig mann, elsker han. God sex. Uaaaansett.. Jeg er notorisk utro. I 2010 hadde jeg 3 sexpartnere utenom han. Med kondom selvsagt. Så tok jeg meg sammen. Ville ikke knuse han og jeg blir direkte kvalm av meg selv. Men har ikke dårlig samvittighet. Det er det jævlige. Nå hadde jeg et løfte om å ikke være utro i hele 2012, men jeg har klart bryte det igjen. Og det verste er at det er ikke sånn at jeg bare "havner" i det. Jeg oppsøker det. Er ting litt trått eller stille, så er det så lett for meg. Det er helt jævlig. Jeg vil slutte å være utro men jeg vet ikke hvordan!! Har som sagt vært utro i alle mine forhold. De har aldri funnet det ut og det har aldri kommet for en dag. Hvis mannen min visste dette ville han fått totalt sjokk over at den snille sykepleierkona hans som går for å være verdens snilleste og mest omtenkomme personen i verden er utro over en lav sko. Hjelp meg!!! Er det hjelp å få? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Klart det er hjelp å få, hold deg singel så unngår du problemet. Vil ikke være singel. Jeg vil være sammen med mannen jeg elsker og er forelsket i. Jeg vil ikke såre han. Derfor vet han ikke. Han er så god. Min. Og jeg er hans. Jeg får sommerfugler i magrn av han. Vil ikke leve uten han. Og om jeg er singel slutter spenningen ig da er jeg ikke løs. Jeg vil så gjerne ha hjelp. Kan en psykolog hjelpe meg? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Mistletoe and wine Skrevet 28. november 2012 #9 Skrevet 28. november 2012 Du har ihvertfall ingenting å tape på å oppsøke en psykolog!
Gjest jule-Juliea Skrevet 28. november 2012 #10 Skrevet 28. november 2012 Jeg.. Jeg er notorisk utro.. Vært i alle mine forhold. Spenningen gjør meg gal. Jeg møtte mannen i mitt liv for 7 år siden. Herlig mann, elsker han. God sex. Uaaaansett.. Jeg er notorisk utro. I 2010 hadde jeg 3 sexpartnere utenom han. Med kondom selvsagt. Så tok jeg meg sammen. Ville ikke knuse han og jeg blir direkte kvalm av meg selv. Men har ikke dårlig samvittighet. Det er det jævlige. Nå hadde jeg et løfte om å ikke være utro i hele 2012, men jeg har klart bryte det igjen. Og det verste er at det er ikke sånn at jeg bare "havner" i det. Jeg oppsøker det. Er ting litt trått eller stille, så er det så lett for meg. Det er helt jævlig. Jeg vil slutte å være utro men jeg vet ikke hvordan!! Har som sagt vært utro i alle mine forhold. De har aldri funnet det ut og det har aldri kommet for en dag. Hvis mannen min visste dette ville han fått totalt sjokk over at den snille sykepleierkona hans som går for å være verdens snilleste og mest omtenkomme personen i verden er utro over en lav sko. Hjelp meg!!! Er det hjelp å få? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Klart det er hjelp å få, hold deg singel så unngår du problemet. Vil ikke være singel. Jeg vil være sammen med mannen jeg elsker og er forelsket i. Jeg vil ikke såre han. Derfor vet han ikke. Han er så god. Min. Og jeg er hans. Jeg får sommerfugler i magrn av han. Vil ikke leve uten han. Og om jeg er singel slutter spenningen ig da er jeg ikke løs. Jeg vil så gjerne ha hjelp. Kan en psykolog hjelpe meg? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Vel han er din ja, men du er ikke hans du er hans OG mange andres. Men klart det er hjelp å få siden du faktisk vil endre deg. Jeg ville begynt å gå til en psykolog spesialisert seg på samliv, en sexolog ville jeg personlig valgt. Du har sikkert et enormt behov for bekreftelse i tilegg til spenningen. For den spenningen du søker kan du få så utrolig mange andre steder. jeg er også spenningssøkende. Og jeg hadde en periode der jeg ville ha flere enn han jeg da var sammen med. Min løsning ble å finne spenning andre steder... Kiting, ta en tatovering, piercing, off-pist i heavy områder.. Slike ting fungerte for meg. Nå trenger jeg ikke lenger andre. Men du burde absolutt prate med en samlivsterapeut/sexolog. Så må du igjen tenke, er du forelsket i mannen din? ELLER er det veldig godt å ha mannen din fordi da har du trygghet, sikkerhet, slipper å være ensom og dere har et liv sammen det blir vanskelig å dra ifra. Vær tro mot deg selv, vil du virkelig ha HAN eller vil du egentlig bare ha noen og han er så stabil så han blir.
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #11 Skrevet 28. november 2012 Jeg.. Jeg er notorisk utro.. Vært i alle mine forhold. Spenningen gjør meg gal. Jeg møtte mannen i mitt liv for 7 år siden. Herlig mann, elsker han. God sex. Uaaaansett.. Jeg er notorisk utro. I 2010 hadde jeg 3 sexpartnere utenom han. Med kondom selvsagt. Så tok jeg meg sammen. Ville ikke knuse han og jeg blir direkte kvalm av meg selv. Men har ikke dårlig samvittighet. Det er det jævlige. Nå hadde jeg et løfte om å ikke være utro i hele 2012, men jeg har klart bryte det igjen. Og det verste er at det er ikke sånn at jeg bare "havner" i det. Jeg oppsøker det. Er ting litt trått eller stille, så er det så lett for meg. Det er helt jævlig. Jeg vil slutte å være utro men jeg vet ikke hvordan!! Har som sagt vært utro i alle mine forhold. De har aldri funnet det ut og det har aldri kommet for en dag. Hvis mannen min visste dette ville han fått totalt sjokk over at den snille sykepleierkona hans som går for å være verdens snilleste og mest omtenkomme personen i verden er utro over en lav sko. Hjelp meg!!! Er det hjelp å få? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Klart det er hjelp å få, hold deg singel så unngår du problemet. Vil ikke være singel. Jeg vil være sammen med mannen jeg elsker og er forelsket i. Jeg vil ikke såre han. Derfor vet han ikke. Han er så god. Min. Og jeg er hans. Jeg får sommerfugler i magrn av han. Vil ikke leve uten han. Og om jeg er singel slutter spenningen ig da er jeg ikke løs. Jeg vil så gjerne ha hjelp. Kan en psykolog hjelpe meg? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85 Vel han er din ja, men du er ikke hans du er hans OG mange andres. Men klart det er hjelp å få siden du faktisk vil endre deg. Jeg ville begynt å gå til en psykolog spesialisert seg på samliv, en sexolog ville jeg personlig valgt. Du har sikkert et enormt behov for bekreftelse i tilegg til spenningen. For den spenningen du søker kan du få så utrolig mange andre steder. jeg er også spenningssøkende. Og jeg hadde en periode der jeg ville ha flere enn han jeg da var sammen med. Min løsning ble å finne spenning andre steder... Kiting, ta en tatovering, piercing, off-pist i heavy områder.. Slike ting fungerte for meg. Nå trenger jeg ikke lenger andre. Men du burde absolutt prate med en samlivsterapeut/sexolog. Så må du igjen tenke, er du forelsket i mannen din? ELLER er det veldig godt å ha mannen din fordi da har du trygghet, sikkerhet, slipper å være ensom og dere har et liv sammen det blir vanskelig å dra ifra. Vær tro mot deg selv, vil du virkelig ha HAN eller vil du egentlig bare ha noen og han er så stabil så han blir. Ja, jeg er forelsket i mannen min og jeg elsker han VIRKELIG!!! Jeg mangler ikke hobbier eller andre ting. Det er kun på dette feltet. Og har alltid vært sånn. Piercing og tatoveringer er harry, men det er jo utroskap også, men det syns heldigvis ikke på kroppen... Jeg fatter ikke at jeg etter fem år klarte å drite meg ut igjen. Og så to år etterpå igjen... Jeg vil ikke såre noen. Jeg vil ikke mannen min NOE vondt. Han elsker meg så høyt og jeg han. Han er mitt alt. Jeg skjønner at det virker rart når jeg ligger med andre... Vil bare slutte.. Fem år var faktisk ny rekord. Fatter ikke hva som driver meg. Er en rus Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
LillaGorilla♥♥ Skrevet 28. november 2012 #12 Skrevet 28. november 2012 Det er jo noe som heter å være sexavhengig og avhengig av spenning og bekreftelse. Det kan til dels behandles, men da må man jo oppsøke hjelp og finne årsaken. For slik oppførsel er nok bare symptomer på noe annet som ligger bak- noe du kanskje ikke en gang er klar over selv.
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #13 Skrevet 28. november 2012 Men hva sier jeg til legen da? Hei jeg heter Kine og er sexavhengig, kan du henvise meg til psykolog? Kan dere hjelpe meg litt her. Hva skal jeg si, hvordan gå frem? Er faktisk fortvilet Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #14 Skrevet 28. november 2012 Jeg var utro mot min eks gjentatte ganger. Skjønte ikke hvorfor, for elsket han jo! Valgte å gå. Siden jeg trengte spenningen, ville jeg ikke utsette han for det lenger. Først lenge etterpå at jeg skjønte at jeg slett ikke elsket han slik jeg burde. Man er ikke utro mot dem man elsker. Det handler om respekt. Og man respekterer ikke noen ved å være utro. Anonym poster: 1d57ed2a8be0bc3e935d0859123da05d
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #15 Skrevet 28. november 2012 Du kan ikke si at det gjelder for alle skjønner du. Jeg respekterer OG elsker mannen min. Men jeg er for spontan, jeg detter uti med begge beina og faller. Det er helt sykt. Men jeg elsker og respekterer han. Det plager meg at jeg gjør dette, men å holde kjeft om det klarer jeg uten problemer. Men jeg vil ikke være sånn. Hvorfor klarer jeg ikke å være tro? Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
LillaGorilla♥♥ Skrevet 28. november 2012 #16 Skrevet 28. november 2012 Ja, jeg synes du skal gå til legen og si det akkurat slik det er. Han/hun har taushetsplikt. Alternativt kan du oppsøke psykolog/sexolog privat. Du skylder din mann å gjøre noe, hvertfall, for slik kan det ikke fortsette. Du svikter ham på det groveste, du lyver og går bak ryggen hans. Og en dag kan du, selv om du aldri så mye bruker kondom, risikere å ende opp som gravid eller med en kjønnsykdom som du smitter din mann med. Og om du har barn; så risikerer du deres familieliv, deres hus og hjem, og de kan ende med å bli skilsmissebarn. Du skylder også dem å slutte med dette..
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #17 Skrevet 28. november 2012 Ja det har du helt rett i Lilleva og det vet jeg. Det er helt grusomt og jeg er virkelig en angrende synder, jeg vil ikke være sånn. Det fæle er at om jeg hadde fortalt ham om ukas utroskap og grått hadde han nok tilgitt meg! Helt jævlig, det fortjener jeg ikke. Men jeg er egoistisk, vil leve med han. Jeg vet hva jeg risikerer. Er etter fire barn heldigvis sterilisert. Jeg regner ikke kjønnssykdommer som særlig sannsynlig siden jeg faktisk sjekker opp dette.. Jeg vet, sykt... Så da går jeg til legen og forteller at jeg i over 20 år, med alle mine kjærester har vært utro? At jeg blir 'høy' på dette og ikke greier å skjerpe meg. Etter fem år trodde jeg som sagt jeg var kurert. Men jeg fakt utpå igjen. Jeg kan ikke snakke med menn, i allefall ikke flørte. Etterhvert blir flørten intens og jeg jakter. Så får jeg de, for en stund og avslutter det.. Skammee meg Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #18 Skrevet 28. november 2012 Ja, jeg synes du skal gå til legen og si det akkurat slik det er. Han/hun har taushetsplikt. Alternativt kan du oppsøke psykolog/sexolog privat. Du skylder din mann å gjøre noe, hvertfall, for slik kan det ikke fortsette. Du svikter ham på det groveste, du lyver og går bak ryggen hans. Og en dag kan du, selv om du aldri så mye bruker kondom, risikere å ende opp som gravid eller med en kjønnsykdom som du smitter din mann med. Og om du har barn; så risikerer du deres familieliv, deres hus og hjem, og de kan ende med å bli skilsmissebarn. Du skylder også dem å slutte med dette.. Skulle svare m sitat.. Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Gjest Trulte med to små Skrevet 28. november 2012 #19 Skrevet 28. november 2012 Du burde fortelle mannen din dette for dette er høyeste grad av svik. Hva om han hadde holdt på med dette bak din rygg i alle år? Godt du skjønner at du har et problem som bør løses, men løgn løser aldri noe. Jeg skjønner ikke hvordan du kan klare å være på den måten, at du ikke eier dårlig samvittighet. En psykolog ville nok kunne hjelpe deg, for et eller annet sted er det noe som har gjort til at du er blitt slik og forhåpentligvis vil du kunne få hjelp, men det spørs om mannen din vil tilgi... Et annet alternativ for deg må vel være et åpent forhold der din mann også kan holde på slik som du gjør, men for et liv
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #20 Skrevet 28. november 2012 Du burde fortelle mannen din dette for dette er høyeste grad av svik. Hva om han hadde holdt på med dette bak din rygg i alle år? Godt du skjønner at du har et problem som bør løses, men løgn løser aldri noe. Jeg skjønner ikke hvordan du kan klare å være på den måten, at du ikke eier dårlig samvittighet. En psykolog ville nok kunne hjelpe deg, for et eller annet sted er det noe som har gjort til at du er blitt slik og forhåpentligvis vil du kunne få hjelp, men det spørs om mannen din vil tilgi... Et annet alternativ for deg må vel være et åpent forhold der din mann også kan holde på slik som du gjør, men for et liv Jeg vil at han skal være lykkelig. Det er han. Han mistenker ingenting. Og det sliter meg jo ut at jeg ikke greier å holde buksene på. Hvis mannen min hadde villet ligge med andre hadde jeg nok måttet si ja? Men jeg tror ikke han vil det. Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #21 Skrevet 28. november 2012 Skaff en kvinnelig psykolog. Du kommer til å knulle psykologen om han er mann. Jeg synes du har lav moral og null respekt for andre mennesker. Snakk om å sette sine lyster og til og med kjedsommelighet foran respekt og verdsettelse. Jeg mener at sånne som deg ikke fortjener en trofast mann. Og mannen din hadde nok takket for seg om han visste hvor stor skala du holder på. Synes dette var reis lesning. Sånne historier gjør at jeg mister litt troen på mennesker. Anonym poster: 51f9b6a8038b0d109007e8a029e8d2c1
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #22 Skrevet 28. november 2012 Skaff en kvinnelig psykolog. Du kommer til å knulle psykologen om han er mann. Jeg synes du har lav moral og null respekt for andre mennesker. Snakk om å sette sine lyster og til og med kjedsommelighet foran respekt og verdsettelse. Jeg mener at sånne som deg ikke fortjener en trofast mann. Og mannen din hadde nok takket for seg om han visste hvor stor skala du holder på. Synes dette var reis lesning. Sånne historier gjør at jeg mister litt troen på mennesker. Anonym poster: 51f9b6a8038b0d109007e8a029e8d2c1 Skjønner at min avhengighet (for det er det) vekker harme. Men allikevel er jeg uenig i at jeg kun bryr meg om meg selv, ikke respekterer andre etc. Og jeg knuller ikke ALLE menn jeg kommer over. Fastlegen min er mannlig og jeg ønsker ikke å ligge med ham selv om han er en flott fyr.. Mannen min hadde blitt sønderknust ja. Det er grusomt. Men husk at utroskapen kun er en del av meg og ikke hele meg. Jeg har mange gode sider og er i og for seg et 'godt' gjennomsnittsmenneske. Og jeg vil ikke være sånn. Vil ikke. Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #23 Skrevet 28. november 2012 Dytter. Desperat etter svar.. Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Anonym bruker Skrevet 29. november 2012 #24 Skrevet 29. november 2012 Får seriøst ikke sove. Veksler mellom å tenke på han andre, og på å se på mannen min. Jeg plages sånn nå at det er fælt. Jeg har alltid visst at en dag kom det etter meg. Søvnløs ei uke nå. Allikevel greier jeg ikke gi meg. Faenfaen Anonym poster: bcb4c86ef93784485965a241b0d82f85
Gjest Antarctica Skrevet 29. november 2012 #25 Skrevet 29. november 2012 Utrolig mange lettvinte svar her. Nei, tenk, det er ikke sånn at bare man blir tilstrekkelig forelska så slutter man . Er jo like dumt som når damer tror at en alkis vil slutte å drikke for hennes skyld. Det HI beskriver her er jo en junkie- tilstand på samme vis som alkoholisme. Det dreier seg ikke om bare " skjerp deg! " eller "skam deg".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå