plutselig kjempe gravid.

[Lex]

Jeg har tuslett rundt i dette svangerskapet nr 2 som ingen ting, har hatt en ganske så avstands forhold til hele greiene. Det begynte vel slik etter jeg ble veldig syk i starten og måtte opperere den ene eggstokken etter 3 mnd ut i graviditeten. Heldigvis gikk alt bra med barnet på tross av 50 prosent sjangse for og miste. Jeg har siden følt meg veldig sårbar og tok vel heller avstand fra alt sammen i frykt for og miste eller at noe annet skulle skje. Nå som det 3 trimesteret er steget inni kjenner jeg meg veldig gravi. Jeg er tung og sliten og kan gå kortere og kortere for vær dag. Jeg har også innsett at det er poå tide og rydde plass hjemme til det nye medlemmet og kjøpe inn søsken vogn og tenke større bil.... Likevel klarer jeg ikke helt og gripe tak i meg selv.

Er det noen her som har hatt det noe lignende. Følt avstand fra alt sammen som har med graviditeten og gjøre? jeg føller meg som en dårlig mor for den lille gutten som har kjepet seg frem i disse 6 mnd. snakket kunn en gang til han. Søren heller jeg vet engentlig ikke hva jeg vil med dette. følte vel bare for og si det høyt en gang for alle. Har bare lyst og nye den siste tiden av svangerskapet og kjenne på gleden over og snart skulle b li to barns mor og 4 i familien. takk til alle dere som gidder og se å høre.

 

sov godt så lenge.