Psykisk belastning

[titinn]

Lette litt etter noe innenfor dette emnet, men så ikke noe i farta... Er av den sorten som sliter ganske mye over middels mye med å ikke bli gravid. Det går ut over alt annet, jobb, sosial omgang, hverdagen rett og slett. Har vært mye sykmeldt dette året, og er fortsatt 80% sykmeldt. Klarer ikke å fungere i min vanlige jobb i denne prosessen med et intenst barneønske. Min jobb er å være pedagogisk leder i en ganske stor barnehage og det er ikke lett. Klarer rett og slett ikke å være en sterk, omsorgsfull voksen nå når det jeg trenger selv er omsorg. Er i gang med forsøk nummer to privat og har ønsket dette snart i fem år. Virker som at de fleste jeg hører om og leser om klarer jobbhverdagen likevel, men jeg har da nådd en bunn som er vanskelig å komme opp fra... Veldig frustrerende for ønsker "livet mitt tilbake". Kvinne 33.

[Hvitveis]

Hei,

 

Dette er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv! Har vært på dette forumet leenge, men ikke vært særlig aktiv. Skal nå igang med vårt 8 forsøk og kjenner meg veldig igjen i hva du skriver. Det er utrolig tungt og jeg kjenner det nå både fysisk og psykisk. Ville bare si at du ikke er aleine og jeg føler med deg og sammen med deg. Håper bare denne karusellen gir oss ønskebarnet vårt en vakker dag

 

Klem

[Tante_Esel]

Lette litt etter noe innenfor dette emnet, men så ikke noe i farta... Er av den sorten som sliter ganske mye over middels mye med å ikke bli gravid. Det går ut over alt annet, jobb, sosial omgang, hverdagen rett og slett. Har vært mye sykmeldt dette året, og er fortsatt 80% sykmeldt. Klarer ikke å fungere i min vanlige jobb i denne prosessen med et intenst barneønske. Min jobb er å være pedagogisk leder i en ganske stor barnehage og det er ikke lett. Klarer rett og slett ikke å være en sterk, omsorgsfull voksen nå når det jeg trenger selv er omsorg. Er i gang med forsøk nummer to privat og har ønsket dette snart i fem år. Virker som at de fleste jeg hører om og leser om klarer jobbhverdagen likevel, men jeg har da nådd en bunn som er vanskelig å komme opp fra... Veldig frustrerende for ønsker "livet mitt tilbake". Kvinne 33.

 

hei jeg er også ped.leder... er det ikke rart? mange av oss her inne jobber med barn, enten som førskolelærer, eller lærerer.....-har prøvd i 4 år, vært gravid utenfor livmor, og hatt en S.a ved ifv forsøk nr 2... Vi har hatt 5 insett, og et avbrutt, men altså er vi "bare" ferdige i offentlig sektor...

Nå har vi en laaang pause...

 

For meg var det faktisk så belastende at jeg ba legen om å henvise til psykolog... det hjalp litt... men alt kommer jo an på hvor mye man vil utlevere seg.... hadde vel 6 timer....

 

Og etter psykologen så bestilte jeg time hos healer... går på healing enda.. og det har hjulpet meg tilbajke til meg selv, og å klare å slappe av litt med ønsket om barn...

 

jeg var sykemeldt fra februar til august... helt nede... og alle disse hormonene og skuffelsene gjør ikke saken bedre, men nå jobber jeg fullt, og føler meg stort sett både glad, glad i livet, energisk og tilfreds... klart... barneønsket ligger der, og det er ikke så mye som skal til for å rippe opp i gamle sår, men nå virker jeg ihvertfall igjen.....

 

mitt råd er som følger... finn behandling, som du får utbytte av.... prøv forskjellige ting... akupunktur kan også være godt for psyken....

[Evigoptimisten]

Det er ingen tvil om at dette kjøret her er en psykisk belastning. De som ikke påvirkes av dette mener jeg er unormale...

 

Jeg ser på meg selv som en person med meget stabil og sterk psyke, og har alltid vært en optimist, og levd etter "alt ordner seg". Dette har fått seg en trøkk nå, og man blir skadet etter skuffelse etter skuffelse. Humøret svinger opp og ned, og er blitt veldig sårbar på enkelte ting. Nå er jeg forholdsvis fersk i "assistert befruktning", og har "bare" 3 AIH og holder nå på med 1.IVF forsøket, men de siste 6 månedene har vært tøffe.

 

Så flott at du fikk behandling, Adine!

Har selv vurdert det, men er flink å bruke min mann og nærmeste venninner, som støtter meg veldig, og jeg får pratet ut om alt som svirrer. Jeg har også blitt flinkere å tillate meg å ha deppedager, hvor jeg gråter og er sinna, så går det over, og det er deilig.

 

Jeg synes også det er tøft for forholdet til tider, men håper at den dagen det klaffer, så vil det blomstre opp igjen....

 

Vi må aldri gi opp håpet ihvertfall, selv om det er tøft til tider...

[shalin]

Hei jenter :-)

 

En liten solskinnshistorie fra meg...

 

Jeg har forsøkt å få barn i 6 år,jeg har 7 ivf forsøk bak meg,og i sommer følte jeg at nå hadde jeg prøvd nok,og tok en lang pause.

 

Grunnen til at jeg ikke får barn er at jeg er konisert(fjernet en del av livmorhalsen pga celleforandring) og legen tok for mye,var og for å ta celleprøve igjen for 3 uker siden,og da fikk jeg høre at jeg hadde en vanskelig livmor,og det var og med på å ikke bli gravid- alt mot meg med andre ord....

 

Jeg fant da ut at det finnes andre ting å fylle dagene med,så jeg har begynt å hjelpe dyr i nød,jeg er fosterhjem for dyr som venter på nye hjem,og jeg fikk heldigvis annet å tenke på.... og så skjedde det,jeg ble gravid på egenhånd!!!!! tross alt som var i mot,jeg er ikke langt på vei,og jeg har vært i dette gamet så lenge at jeg vet jeg kan miste,men nå vet jeg iallefall at det hjelper å la kroppen hvile...

Så prøv å ta dere pauser når det er på det værste,det er slitsomt for kropp og sjel dette her,ta vare på helsa,og la hodet få pause :-)

[Evigoptimisten]

Så fantastisk Shalin

Gratulerer med spiren etter så mange år! Jeg krysser alt for deg

 

Slike solskinnshistorier er alltid gode å høre når ting føles vanskelig...

[shalin]

Takk :-)